Spania: Rajoy ble sparket, men hva har PSOE å tilby?

0

Som ventet måtte Mariano Rajoy forlate posten som statsminister i vanære etter at hans parti hadde lidd et knusende nederlag i form av strenge dommer mot et korrupt system som partiet sjøl hadde satt i stand. Meningsmålinger viser at partiet har mistet 40% av sine velgere på to år og 400.000 stemmer på bare tre måneder.

Partito Popolar (PP) mistet altså makta etter å ha hatt den i sju år og det sosialdemokratiske PSOE med Pedro Sánchez som leder tok over. Men PSOE har bare 84 plasser i nasjonalforsamlinga på 350 medlemmer.

Så det naturlige er at det blir skrevet ut nyvalg, men det er ingen grunn til å tro at det er et valg PSOE vil gå seirende ut av. På meningsmålingene er det tre partier som ligger rundt 20%, og det er PP, PSOE og Podemos. Det eneste partiet som skiller seg ut er høyrepartiet Ciudadanos med 28% på de siste målingene.

Ciudadanos beskriver seg sjøl som ”postnasjonalistisk” og det er pro-EU. Det er populistisk i den forstand at det henter standpunkter litt fra høyre og litt fra venstre, men i den økonomiske politikken er det et klart høyreparti med skattelettelser som fremste agn.

Vi kalte PSOE sosialdemokratisk, men det er bare utfra tradisjon. I virkeligheten er partiet i likhet med mange liknende partier et nyliberalt parti. Og partiet er pro-EU på sin hals. Sánchez er tilhenger av å respektere EUs økonomiske regler og han hadde allerede stemt for budsjettet til Rajoy, så det er vanskelig å forestille seg at PSOE kan gjøre noe med Spanias vanskelige økonomiske situasjon. De kan håpe på at de kan klare å lage en allianse med Pablo Iglesias og hans Podemos, og i så fall blir det sistnevntes endelige farvel som et slags venstrealternativ.

En av de mange meningsmålingene i Spania etter mistillitsforslaget mot Rajoy.

Les:

Det spanske regjeringspartiet dømt for korrupsjon

Forrige artikkelUtsikter til et sunt liv – også der har Kina passert USA
Neste artikkelHerøya 1948: Klassekamp og kald krig
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).