I Ukraina trengs et tydelig fiendebilde for å avspore oppmersomheten fra fattigdom og korrupsjon. I stor grad har høyreekstremister frie hender mot alle kritikere.
Denne artikkelen er skrevet av Franziska Lindner, Junge Welt. Oversettelse: Per Lothar Lindtner for derimot.no
I uke 22 får Ukrainas hemmelige tjenester, SBU, kjempeoverskrifter globalt med «fake news» om et angivelig drap på en Putin-fiendlig journalist i Kiev. Han gjennoppstår like etterpå fra de døde. Vi aner hensikten med scenariet ut fra situasjonen i Ukraina. Om ett år skal landet ha nytt presidentvalg. For vel 4 år siden, 26/5-14, ble oligarken Petro Porosjenko valgt. En av hans første president-handlinger var å signere en økonomisk assosierings-avtale med EU.
Ifølge Porosjenko er signeringsdatoen, 27/6-14, en like viktig festdag i landet som 24/8, den offisielle ukrainske uavhengighetsdagen.
Politisk del av avtalen med EU ble signert i begynnelsen av mars 2014. Etter de blodige delene av Maidan-kuppet, 22/2-14, ble Arseni Jatsenjuk utpekt av kuppmakere som statsminister. EU-avtalen koplet Ukraina til EUs innflytelsessfære og løsrev landet geo-strategisk fra Russland. Dette ble muliggjort som følge av de sosiale protestene på Maidan i Kiev. Disse ble gradvis dominert effektivt av høyre-ekstremister og endte i det grunnlovsstridige kuppet mot den lovlig valgte Janukovitsj-regjeringen.
Deretter ble det etablert en ledelse i landet som fikk støtte fra USA og EU og la seg på en provestlig markedsliberalistisk kurs, som på den andre siden var avhengig av voldelige og høyre-ekstreme nasjonalister.
Assosieringsavtalen har et avsnitt i innledningen om å «bekjenne seg til tett, varig kontakt på grunnlag av fellesverdier; respekt for demokratiske prinsipp og rettsstats-prinsipp, ansvarlig statsledelse, menneskeretter og grunnleggende friheter, deriblant de nasjonale minoriteters rettigheter, ikke-diskriminering og respekt for mangfold og menneskeverd».
Det har forblitt med bekjennelsen. Når den tyske regjeringen sier at Ukrainas regjering holder seg til dette, tilsløres forholdene dramatisk. På grunngitt spørsmål fra Linkes gruppe i forbundsdagen om menneskerettigheter og mediefrihet i Ukraina ser vi at den tyske regjeringen ikke vil ha utredninger om brudd på de grunnleggende rettighetene i området som i dag kontrolleres av Kiev-regjeringen.
Men i Ukraina gjelder ikke rettssikkerhet for kritikerne av regjeringen. Ultra-høyre-krefter får i stor grad herje fritt. For eksempel: Ennå foreligger ingen etterforskningsrapport om det som skjedde i Odessa, 2/5-2014. Da satte en gruppe høyre-ekstremister fyr på fagforeningshuset i Odessa med molotov-cocktails. Minst 42 mennesker døde, dels brent levende eller kvelt som følge av brannen eller slått ihjel etter at de hoppet ut av vinduene for å redde seg fra brannen. 210 ble skadet. Fram til idag er ingen av de høyre-ekstreme brannstifterne stilt for retten.
Samtidig blir ukrainsk innenrikspolitikk stadig mer restriktiv mot medier og journalister. Det internasjonale europeiske journalistforbundet, EFJ, har talt 85 tilfeller av fysiske angrep på medie-folk i Ukraina, fra januar til november 2017. I økende grad er det razziaer fra ukrainske myndigheter og angrep fra høyre-ekstreme mot medieselskap som Westi Ukraine eller TV-kanalen NewsOne.
Anklagene mot opposisjonen går nærmest unisont på at de har nærkontakt med Russland. Fra statens side argumenteres konstant anti-russisk. I september 2017 ble en ny ukrainsk lov om utdanning vedtatt. Den vil presse det russiske språket ut: I all offentlig skole skal det fra og med 2020 med få unntak kun undervises på ukrainsk. Da krenkes flere internasjonale avtaler, inngått for å beskytte minoritetsrettigheter. Utover de russisk-språklige vil andre minoriteter rammes; de som taler ungarsk, polsk, romansk, bulgarsk. Ukraina er en flerkulturell stat. En ukrainisering av landet er det ikke historisk grunnlag for. Det vil bare eskalere splittelsen i Ukraina.
Franziska Lindner, Junge Welt. Oversettelse, Per Lothar Lindtner
Les om Ukraina på steigan.no