Fransk lovforslag om falske nyheter kritiseres som farlig og mot sin hensikt

2

Av Ivar Austbø.

Frankrike er siste landet i rekken som reagerer på hysteriet rundt falske nyheter ved hjelp av lovgivning. Men motstandere sier at lover ikke vil virke, og kan til og med brukes til å stoppe kritikere. Lovutkastet, utformet for å stoppe det Macron-regjeringen kaller «manipulering av informasjon», i innspurten til valg, vil bli debattert i parlamentet torsdag 7. juni med siktemål om å bli iverksatt i løpet av neste års Europa-parlamentsvalg.

Idéen om lovforslaget kom rett fra President Emmanuel Macron, som under valgkampen 2017 selv ble utsatt for rykter som at han var homofil og hadde en hemmelig bankkonto på Bahamas. Loven vil, i perioden før et valg, la franske myndigheter umiddelbart stoppe publiseringen av informasjon som vurderes falsk.

Loven vil også pålegge sosiale medieplattformer å fatte tiltak som lar brukere rapportere falske nyheter. Virksomhetene må også oversende dataene sin om slike artikler til myndighetene, og offentliggjøre tiltakene de gjør for å stoppe falske nyheter.

Dersom forslaget blir til lov, vil også staten kunne ta fremmede lands nyhetskanaler av luften dersom disse kanalene «prøver å destabilisere Frankrike», et tiltak som later til å være rettet mot den russiske kanalen RT spesielt.

Europeiske myndigheter har strevd med å finne ut hvordan de skal svare på fenomenet falske nyheter, etter at det har vært tilløp til hysteri rundt særlig i forbindelse med antatt russisk innblanding, for eksempel i det amerikanske presidentvalget.

Den britiske regjeringen har satt opp en falske nyheter-enhet, mens Italia har et system på nett for å rapportere falske artikler. EU jobber med en «code of practice» som vil gi retningslinjer for sosiale mediebedrifter.

Frankrike vil gå lenger – skjønt ikke så langt som nabolandet Tyskland, der sosiale mediebedrifter kan stå overfor bøter på opptil 50 millioner euro på grunn av en kontroversiell lov, som ifølge noen kritikere er «drakonisk» og gir feile signaler fra vestlige land til myndigheter i land som for eksempel Russland.

Det er et skritt mot sensur, sier Vincent Lanier, leder for den franske journalistfagforeningen SNJ. Han kalte loven ineffektiv og potensielt farlig. Fabrice Epelboin, som underviser i media på Universitetet i Paris, spår at loven, som allerede ses på som en sensurlov, vil få katastrofale virkninger.

«Den vil bare styrke motstanden overfor presse og politikere som allerede er veldig diskreditert» advarte han.

Front Nationals leder Marine Le Pen, hvis tilhengere er beskyldt for å spre falske nyheter, er blant de som har protestert mot loven. Hun stiller spørsmål ved om Frankrike fortsatt kan kalle seg et demokrati om landet stilner sine borgere. Jerome Fenoglio, redaktør i avisen Le Monde, vil loven bære med seg for stor risiko for misbruk til å få vekk informasjon som har offentlig interesse.

«Valg skal være en tid for stor frihet. Dette er en tid viktig informasjon kommer til overflaten», sa han, og trakk fram et eksempel med en skandale som torpederte kampanjen til presidentkandidaten Francois Fillon i 2017.

«Vi burde bekymre oss over at et autoritært styre kan komme til makten i Frankrike i fremtiden, og metodene de vil kunne bruke», sa han med henvisning til fullmaktene gitt av den foreslåtte loven.

Når det gjelder å sparke ut utenlandske medier, er Fenoglio lite komfortabel med det, og viser til hvordan Le Monde er blokkert i Kina.

«Jeg kan ikke forsvare tiltak der det er ansett som normalt å blokkere alle former og informasjon fordi avsender anses å representere en fremmed makt», sier han.

I Frankrike råder usikkerhet om hvordan loven vil virke i praksis. Dommere vil ha bare 48 timer til å komme med en avgjørelse til å ta ned en artikkel som er pekt ut som mulig falsk. Jusseksperten Vincent Couronne sier loven ikke bare er uperfekt og unødvendig, men også farlig for freden og mangfoldet i den offentlige debatt. Loven vil gjøre dommere til de som bestemmer sant og usant, sier Patrick Eveno, professor i mediehistorie ved Sorbonne-universitetet.

Regjeringen insisterer på sin side at virkemidler vil bygges inn i loven for å beskytte ytringsfriheten, og bare slå ned artikler som er «åpenbart falske», og har spredt seg viralt ved hjelp av såkalte «bots».

«Å redusere ytringsfriheten er ikke tanken bak i det hele tatt. Tvert imot er målet å beskytte den», sa kulturminister Francoise Nyssen om lovforslaget.

Nyssens forsikringer svekker ikke nødvendigvis assosiasjoner til forfatteren Orwell eller hans sannhetsministerium som kritikere måtte få av det nye forslaget.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AndersP says:

    Mitt intryck är att det inte är fråga om “hysterie rundt falske nyheter” utan en medveten strategi sedan 2014 att inskränka yttrandefriheten och opinionsbildningen. I ett läge där Väst inte hade “rent mjöl i påsen” gällde det att försvåra för motståndare och icke-likasinnade att nå ut med sina budskap. Då inleddes kampanjen emot “falska nyheter” - som om dessa var något nytt. Kampanjen haltade från början eftersom den bästa propagandan är ju är “sanna nyheter”!

    Dessutom hade olika delar av etablissemanget hade olika uppfattningar om vad som konstituerade “falska nyheter”, dels gärna spred ut sådana själva (och ofta lättgenomskådade) men framförallt hade svårt att rättfärdiga sig själva när de förteg relevanta nyheter. Det senare är en lika stor källa till brist på tillit som rena lögner.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

2 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.