oss 100 kroner!
Av Caitlin Johnstone.
I den søvnige, britiske katedral-byen Salisbury ble en eks-spion, ved navn Sergei Skripal, 4. mars i år forgiftet av en snikmorder med den dødeligste nervegiften vi kjenner til.
En sjokkert og rasende verden ga umiddelbart den russiske regjeringen skylden. Utenriksminister Boris Johnson forsikret det britiske folket om at «Det er ingen tvil» om at Moskva var ansvarlig. I et stort og plutselig byks framover i eskaleringen av en kald krig, ble russiske diplomater kastet ut av land over hele kloden, blant annet i mitt eget land, Australia, i solidaritet med Storbritannia. Det var den største felles utvisningen av russiske diplomater i historien.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Caitlin Johnstone. Oversatt til norsk av Anne Merethe Erstad.
To måneder etter det rystende forsøket på snikmord, mens verden stirret trollbundet på helgens utrolig populære kongelige bryllup, ble Sergei Skripal i stillhet utskrevet fra sykehuset han hadde vært innlagt på. BBC rapporterer at han er på beina og nærmer seg full helbredelse.
Hold an et øyeblikk. Har jeg ikke sett denne Monty Python-komedien før?
Så, for å rekapitulere: en tidligere spion, som hadde pensjonert seg og vært strategisk irrelevant i årevis, ble ifølge rapporter forgiftet av Kreml med Novichok, et skremmende russisk-lydende ord som refererer til en gruppe ekstremt dødelige og hurtigvirkende nervegifter. Som begynner å ødelegge kroppens muskler og pusteorganer i løpet av 30 sekunder til to minutter. Bortsett fra i tilfellet med Sergei Skripal og hans datter Yulia, der det gikk flere timer og var tid nok til en rolig spasertur, et måltid og øl før virkningen slo inn.
Giften var plassert i Yulia Skripals koffert. Forresten, nei, det viste seg å være feil. Den var i luftekanalen i bilen. Nei, vent, det kan heller ikke være riktig. Kanskje den ble sendt med en væpnet miniatyr-drone! Vent litt, nei, giften var plassert på håndtaket til familiens bil. Faktisk, stryk det, den var på inngangsdøren til huset. Uten tvil på inngangsdøren til huset. Vi er helt sikre. Enten der, eller på Sergei Skripals favoritt-frokostblanding, av russisk type. De ble gitt 100 gram Novichok. Vent, nei, det er meningsløst, vi trekker det tilbake. Greit, vi har ingen anelse om hva som skjedde. Hei, forresten, kjæledyrene deres var fullstendig uaffisert av giften. La oss kremere dem.
Å, ja, og Johnsons påstand om at Porton Down-laboratoriet hadde forsikret ham at «Det er ingen tvil» om at Russland sto bak forgiftningen? Det viser seg at det var intet mindre enn en blank løgn: Porton Down sa aldri noe slikt og det var aldri deres oppgave å gjøre denne vurderingen. Johnson løy, og både Utenriksdepartementet og britisk hovedstrøms-media forsøkte å dekke over. Twitter-meldinger ble slettet, utskrifter ble skrevet om og hendelsesforløp ble gjenstand for en god porsjon historisk revisjonisme gjennom forsikringer om at den britiske regjeringens utvetydige insistering på at Kreml hadde forgiftet far og datter Skripal, bare hadde vært en «antydning».
Og nå er både Sergei og Yulia Skripal – påståtte ofre for forgiftning utført av topptrente snikmordere som brukte den dødeligste nervegiften som noen sinne er fremstilt – i fin form. Men du skal fortsatt frykte og hate Russland. Bare ikke tenk for mye eller husk for mye.
Husker du Aleppo? Jeg kan ikke bebreide deg hvis du ikke gjør det. De store nyhetsmediene snakker nesten aldri om det lenger. Det er nesten som om de vil ha oss til å glemme skrekkhistoriene de fortalte oss om hvordan byen, som hadde blitt okkupert av gode, edle frihetskjempere, var i ferd med å bli tatt av en hær bestående av fordervede psykopater som ville voldta kvinner, brenne barn levende og skyte sivile i hjemmene deres. På tampen av 2016 var det imidlertid alt du hørte. «Aleppos fall», kalte de det. Hvis Vesten ikke intervenerte for å hindre Damaskus og Moskva i å gjenerobre Øst-Aleppo fra godhjertede opprørere, ville alle der bli voldtatt, torturert og slaktet ned av den syriske regjeringens sjelløse hær.
Vel, Moskva og Damaskus gjenerobret Øst-Aleppo. Og det viser seg at alt vi ble fortalt var løgn. Grusomhetene den syriske hæren ble beskyldt for å ville utføre, viste seg å være beskyldninger fullstendig uten grunnlag. Disse «frihetskjemperne» var hovedsakelig undergrupper av Al Qaida, og byen blomstrer nå opp med sine travle markedsplasser. Men etter den konstante apokalyptiske alarm-virksomheten, har massemediene som advarte om alle de grusomme forbrytelsene mot menneskeheten som ville bli gjennomført etter «Aleppos fall», glemt byen, så snart det ble klart at de hadde tatt feil av alt sammen.
Aleppo ble skjøvet ned i glemselens hull. Den er en ikke-sak nå. Gary Johnson var visst forut for sin tid.
Hva med Libya? Husker du Libya? Libya er det landet som ble skjøvet ned i glemselens hull i same øyeblikk som det vestlige imperiet fikk det regime-skiftet de ønsket. Før Muammar Gaddafi ble lemlestet på gaten akkompagnert av Hillary Clintons sadistiske kakling, ble vi alle fortalt med stigende press, at humanitær intervensjon var nødvendig fordi Gaddafis tropper gjorde onde gjerninger, som å ta Viagra for å kunne utføre voldtekter av libyske sivile. Nå som Gaddafi er død, vet vi at både grunnlaget for en humanitær intervensjon og Viagra-for-voldtekt-historiene, var løgner. Og Libya er en humanitær katastrofe med en åpen slavehandel etter at vestlig intervensjon skapte en mislykket stat.
Hvor er alle ropene om humanitær intervensjon i Libya nå? Nå som nasjonen er betydelig dårligere stilt enn under Gaddafi?
Spiller ingen rolle. Glemselens hull.
Igjen og igjen blir vi fóret med disse løgnaktige fortellingene for å skaffe støtte til den vestlige krigsmaskinens agenda. Og når sannheten begynner å komme til overflaten, at vi ble løyet til enda en gang, flytter nyhetskvernen seg videre og vi blir avledet med noe annet mens de gamle fortellingene blir skuffet unna hukommelsens rekkevidde. Et år eller to senere kan det være vi spør oss selv «Jeg lurer på hva som skjedde med den store nyhetshistorien? Jeg burde Google det,» men ingen ting kommer opp og de fleste av oss trekker på skuldrene og går videre.
Og nå har en veldig mistenkelig, og muligens Christopher Steel-relatert, stillhet senket seg over Skripal-saken. I den grad at Sergei selv kan spasere ut av sykehuset og knapt forårsake et pip i nyhetene, og ingen kan snakke med noen av dem, men alle later som om det er helt normalt. Denne saken som helt tydelig peker mot et fjell av løgner og neddyssing fra den britiske regjeringen og deres samarbeidspartneres side, blir nå skjøvet ut av nyhetssyklusen og erstattet med intetsigende tøv om Meghans kjole og Trumps siste avskyelige Twitter-melding.
Men vi vil ikke la dem glemme. Vi vil ikke la verden glemme at disse stadig økende imperialistiske eskaleringene mot Russland og dets allierte ble gitt et kraftig hopp fremover av løgner om hva som skjedde i Salisbury. Det finnes mange mennesker i alternative medier som, i likhet med meg, vil fortsette å peke på det store, mørke hullet av ubesvarte spørsmål og rope: «Hei! Hva med alle de løgnene dere fortalte oss i Skripal-saken?»
Denne skal ikke forsvinne i glemselens hull, folkens. Det finnes dritt som ikke lar seg skylle bort. Og denne blir værende for bestandig. Vi vil fortsette å minne alle om den. Vi lar ikke noen glemme.
Les også:
Skripal, giftgass, hacking, doping – intens spenning, deretter den store stillheten
Skripal-saka: Fortsatt ingen beviser for at Russland hadde noe med det å gjøre
Hva skjulte seg i Øst Aleppo?
Hvem vedtok bombinga av Libya i 2011?
