Skal vi begynne å snakke om klasse igjen?

1
Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros.

Göran Therborn, Sveriges verdenskjente sosiolog, har sammen med tankesmia Katalys satt klasse på den politiske dagsorden fram mot det svenske riksdagsvalget i høst. Det er et varsel arbeiderklassen tilbakekomst i samfunnsdebatten i Norden.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.


Oppdraget virker umulig ved første blikk, skriver fagbladet Fastighetsfolket i et intervju med Göran Therborn om det store klasseprosjektet han har fått i gang sammen med Katalys. Men om det lykkes, lyder det, så kan det være oppskriften for rødgrønn seier i valget.

Intervjuobjektets framstilling er noe mer nøktern: – Vårt viktigaste mål är att sätta klassdiskussionen på den politiska dagordningen i Sverige. Det ska vara något man pratar om, är medveten om och anser betydelsefullt, säger professor Göran Therborn.

https://fastighetsfolket.se/2018/04/30/professor-goran-therborn-vill-ha-mer-klassdebatt-i-politiken/

Har forsket et helt liv på klasse

Therborn er nå 76 år og pensjonert som professor. Men han er fortsatt knyttet til det britiske Cambridge-universitetet som professor emeritus og reiser stadig vekk verden rundt og foreleser i sine sosiologiske emner. Han gjorde sin første moderne klasseanalyse av Sverige alt i 1972, publisert i det sosialistiske tidsskriftet Zenit. Den ble fulgt opp av en kraftig utviklet utgivelse i 1982, kalt Klasstrukturen i Sverige 1930-80. Sist på åttitallet ga han ut et nytt arbeide som het Borgarklass och byråkrati i Sverige. Og så seint som i 2015 kom ei ny bok fra hans hånd, Ojämlikhet dödar. Det var denne som var foranledning til samarbeidet med tenketanken Katalys. I alle de 19 rapportene som nå foreligger fins et felles forord under tittelen «Klassamhällets återkomst och behovet av en ny analys», skrevet av Therborn og Katalys-lederen Daniels Suhonen. Der kan vi lese at i begynnelsen av 1980-tallet var Sverige på det minst ulike og lønnstakernes stilling på arbeidsplassene på det sterkeste.

I intervjuet med Therborn angir han fire årsaker til hvorfor klassesamfunnet har vokst fram igjen:

  1. Finanskapitalet har fått grepp om ekonomin.
  2. Den löntagardrivna arbetsmarknaden på 1970-talet då facket flyttade fram sina positioner har omvandlats till en kapitaldriven arbetsmarknad.
  3. Korruptionen har återkommit i Sverige efter att landet har varit förskonat från den sedan början av 1800-talet.
  4. Den ekonomiska och politiska eliten har vuxit samman. Politiken är en biljett till välavlönade poster i privata näringsliv.

«Klasse er en tydelig blokkskillende markør i politikken»

Det siste punktet er ikke minst noe de fleste vil kjenne seg igjen i, også på denne sida av Kjølen. Før fjorårets norske valg var det mye debatt om og kritikk av Arbeiderpartiets liste i Oslo som var dominert av rådgivere, konsulenter og direktører. Blant de sistnevnte var Espen Barth Eide som var direktør for World Economic Forum i Geneve i fire år før han kom hjem før valget. Som nestleder for Stortingets Energi- og miljøkomite fikk han vervet som saksordfører for den høyspente Acer-saken, det kraftigste klasseopprør Arbeiderpartiet har opplevd i moderne tid. En skulle kanskje tro at det ville resultere i en «therbornsk vending» med økt fokus på klasse. Lite tyder imidlertid på det.

Ap-leder Jonas Gahr Støre ble intervjuet i VG på selveste 1. mai, arbeiderklassens internasjonale kampdag, der han for øvrig slo fast at «sosialdemokratiet er ikke i krise i landet vårt. Jeg vil si tvert imot-» fins det ikke spor av klasseretorikk, verken når han blir spurt om fagbevegelsens kamp mot innleie på arbeidsplassene, om Acer-sakens skjærmysler eller om det som er hovedtema for VG-intervjuet, nemlig hva han skal gjøre for å få tilbake de tapte velgere. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/vm1BQm/stoere-slik-skal-velgerne-vinnes-tilbake

Også i LO-leder Hans-Christian Gabrielsens 1. mai-intervju med Dagsavisen er det fritt for snakk om klasse. Han blir spurt om Ap er for «elitistisk», med henvisning til at det er få arbeidsfolk på valglistene og at det i stortingsgruppa til Ap er to av tre som har en bachelor- eller mastergrad, like mange som i Høyre.

– Men hva er egentlig vanlige arbeidsfolk, spør LO-lederen tilbake, i stedet for å benytte anledningen til å reflektere over klassespørsmålet, bokstavelig talt.

https://www.dagsavisen.no/innenriks/vi-ma-snakke-til-folks-hjerter-da-tror-jeg-oppslutningen-vil-oke-1.1136735

Disse eksemplene sier kanskje noe om ulik tradisjon og bevissthet om klasse i Norge og Sverige. Uansett er det her Katalys-rapportene kommer inn som en nødvendig injeksjon i samfunnsdebatten. Det hevdes og dokumenteres at arbeiderklassen usynliggjøres på en rekke områder. I Rapport 3 i serien, kalt Arbetarklassens symboliska utplåning i medelklassens medier, heter det innledningsvis: «… og til og med om det kanskje ville være en overdrivelse å hevde at den svenske arbeiderklassen demoniseres i offentligheten, så er det utvilsomt slik at arbeiderklassen både usynliggjøres og skildres på et alt annet enn smigrende vis i media.»

I det første heftet Klass, identitet och politisk mobilisering , drøftes begrepene subjektiv (altså selvopplevd) og objektiv klasse som styringsredskap i politikken. Der heter det at «subjektiv klasse er en tydlig blokkskillende markør mellom de rødgrønne og de borgerlige. Det burde utnyttes for å mobilisere egne velgere og utfordre Sverigedemokratenes sympatisører som har vendt sosialdemokratene ryggen.»

Og enda tydeligere i den nevnte rapporten lyder det: «En venstreside som vil vokse og beholde støtte trenger å snakke om klasse for å kunne bygge et flertall. Klasse er i dagens politiske debattklima en sterk og uutnyttet mulighet til å forene en identitetsbyggende og mobiliserende visjon for samfunnet…»

Mange emner behandles av Katalys, fra arbeidsliv og eierskapsstruktur til middelklassens deklassering og kvinnenes prekariserte arbeidsplasser, helse og død,. Det fins også en rapport om lobbyismens betydning for klassesamfunnets eliter, skrevet bl.a. av den norske professor Sigurd Allern, tidligere redaktør i Klassekampen.

 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. M.a.o.; - den globalistiske propagandaen har virket etter sin hensikt,:

    Just remember;
    The ‘i’ in illusion stands for ‘illusory’, the ‘d’ in delusion
    stands for ‘Deluge of false beliefs’! . . . . . . . .

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere