Av Knut Lindtner
I 1884 ble parlamentarismen innført i Norge. Ingen kunne danne regjering ut de folkevalgtes tillit. Det ble regnet som en milepel i innføringen av parlamentarisk demokrati i Norge. I Italia har de gått den motsatte veien. Presidenten nekter et parlamentarisk flertall å danne regjering fordi den er sterkt kritisk til EU.
I stedet utnevner han en representant, dvs. tidligere ansatt i det internasjonale pengefondet til å administrere landet. Dette gjøres for å redde EU. I Italia som i sin tid var en av hovedarkitektene til etableringen av EU, er befolkningen nå svært misfornøyde med institusjonen og har valgt EU-kritikere til å lede landet.
Men presidenten, Sergio Mattarella, sin lojalitet ligger hos EU-ledelsen – ikke hos Italias folk. Det som har skjedd i Italia er et konstitusjonelt politisk kupp, hverken mer eller mindre. Italias krise er blitt til en demokratisk krise og til EUs krise.
Det har vært forbausende stille hos EU-tilhengerne på stortinget om denne saken, dvs. stortingsflertallet. Er EU-medlemskap blitt viktigere en demokratiet?
Knut Lindtner, først publisert på Derimot.no