oss 100 kroner!
Av Knut Lindtner
I 1884 ble parlamentarismen innført i Norge. Ingen kunne danne regjering ut de folkevalgtes tillit. Det ble regnet som en milepel i innføringen av parlamentarisk demokrati i Norge. I Italia har de gått den motsatte veien. Presidenten nekter et parlamentarisk flertall å danne regjering fordi den er sterkt kritisk til EU.
I stedet utnevner han en representant, dvs. tidligere ansatt i det internasjonale pengefondet til å administrere landet. Dette gjøres for å redde EU. I Italia som i sin tid var en av hovedarkitektene til etableringen av EU, er befolkningen nå svært misfornøyde med institusjonen og har valgt EU-kritikere til å lede landet.
Men presidenten, Sergio Mattarella, sin lojalitet ligger hos EU-ledelsen – ikke hos Italias folk. Det som har skjedd i Italia er et konstitusjonelt politisk kupp, hverken mer eller mindre. Italias krise er blitt til en demokratisk krise og til EUs krise.
Det har vært forbausende stille hos EU-tilhengerne på stortinget om denne saken, dvs. stortingsflertallet. Er EU-medlemskap blitt viktigere en demokratiet?
Knut Lindtner, først publisert på Derimot.no
Utnevnelsen av tidligere IMF-direktør som midlertidig statsminister viser at Italias president er «på parti med bankfolkene», ikke med folket. Dette sa lederen for det euroskeptiske Lega Nord – rasende etter det uventete trekket.
«De er på parti med bankfolkene og de med makt. Vi er på parti med det italienske folket», skrev Matteo Salvini, lederen for Lega Nord på Twitter kort tid etter at president Sergio Mattarella kunngjorde sin beslutning om å gjøre ex-IMF-direktør Carlo Cottarelli til midlertidig statsminister på mandag.
«Et regjeringsskifte kan ikke finne sted fordi Lords of the Spread (regnearkenes herrer) og bankene, ministrene i Berlin, Paris og Brüssel er imot det», skrev Salvini. Senere la han til på Twitter: «Italia er ingen koloni, vi er verken Tysklands eller Frankrikes slaver. Vi er ikke slaver av disse finansherrene».
