Pentagon: – USAs imperium kollapser

19
USA in the quagmire

En ny rapport fra Pentagon maler USAs framtid i dystre farger. USAs forsvarsdepartement ser at USAs hegemoni faller fra hverandre og roper på mer penger til det militærindustrielle komplekset for å hindre skuta fra å synke.

USA i hengemyra?

Rapporten har tittelen At Our Own Peril: DoD Risk Assessment in a Post-Primacy World, som kanskje kan oversettes med: På vår egen risiko, risikovurderinger i en verden etter hegemoniet. Nafeez Ahmad har en analyse av rapporten her.

“In brief, the sta­tus quo that was hatched and nurtured by U.S. strategists after World War II and has for decades been the principal ‘beat’ for DoD is not merely fraying but may, in fact, be collapsing.”

Rapporten ble publisert i juni 2017 av U.S. Army War College’s Strategic Studies Institute, og oppgaven besto i å vurdere forsvarsdepartementets risikohåndtering. Studien ble støttet og fikk innspill fra U.S. Army’s Strategic Plans og Policy Directorate; Joint Staff, J5 (Strategy and Policy Branch); Office of the Deputy Secretary of Defense for Strategy and Force Develop­ment; og Army Study Program Management Office.

Pentagon har også konsultert American Enterprise Institute, the Center for Strategic and International Studies (CSIS), RAND Corporation, og Institute for the Study of War. Dette er statens og djupstatens produkt med andre ord.

Rapporten mimrer over de gylne dagene da USAs hegemoni var suverent:

The order and its constituent parts, first emerged from World War II, were transformed to a unipolar sys­tem with the collapse of the Soviet Union, and have by-and-large been dominated by the United States and its major Western and Asian allies since. Status quo forces collectively are comfortable with their dominant role in dictating the terms of international security outcomes and resist the emergence of rival centers of power and authority.

Her på steigan.no har vi ikke sjelden kritisert USA for å ville diktere verdenspolitikken. Nå har vi det fra sjølveste Pentagon.

Rapporten beskriver hvordan USAs makt forvitrer og svekkes, slik at landet «ikke lenger kan stole på å ha en uangripelig posisjon som er dominerende, overlegen og gir det overtaket det nøt godt av de første 20 årene etter Sovjetunionens fall.»

Pentagon peker i første rekke på Kina og Russland som de «revisjonistiske kreftene» som vil endre den eksisterende verdensordenen.

At a minimum, they intend to destroy the reach of the U.S.-led order into what they perceive to be their legitimate sphere of influence. They are also resolved to replace that order locally with a new rule set dictated by them.

Det må jo være ergerlig for en skrantende hegemon å kunne slå fast at andre makter kan tenke seg å ha hegemoni, i hver fall i sine egne nærområder.

Spesielt er Pentagon bekymret over at USA mister kontrollen over verdensopinionen og blir utfordret av «en ukontrollert spredning av informasjon».

“Wide uncontrolled access to technology that most now take for granted is rapidly undermining prior advantages of discrete, secret, or covert intentions, actions, or operations… In the end, senior defense leaders should assume that all defense-related activity from minor tactical movements to major military operations would occur completely in the open from this point forward.”

For oss som har satt oss som mål å nedkjempe imperiet, er dette godt nytt. (Les: Vi koser oss!) Vi kjemper ikke forgjeves. Vi bidrar til å undergrave USAs meningshegemoni.

Pentagons folk klager over det de kaller «fact-toxic» informasjon, det vil si fakta som «presenteres uten kontekst» (deres egen, antakelig) og som derfor forgifter «den viktige politiske diskursen». Velbekomme, det skal vi fortsette med så lenge denne viktige politiske diskursen handler om å rettferdiggjøre kriger eller finanskapitalens herredømme. Denne «fakta-giftige» informasjonen er ille, ifølge Pentagon, fordi den

“… fatally weakens foundational security at an international, regional, national, or personal level. Indeed, fact-toxic exposures are those likeliest to trigger viral or contagious insecurity across or within borders and between or among peoples.”

Altså: Pentagon mener at en viktig grunn til at det går utforbakke med imperiet er at de blir utfordret av fakta som undergraver legitimiteten til deres eget overherredømme.
Vi tror dette er en overdrivelse, men takk likevel, dette er god inspirasjon videre. Vi tror at årsakene til at imperiet faller er å finne i økonomi og produksjon, der USA taper og taper, slik vi har argumentert for her med støtte i Financial Times.

Pentagons konklusjon på den dystre rapporten er å kreve at landet gjenvinner sin evne til å holde på overherredømmet, både militært og ikke minst ideologisk. Planleggerne gjør det klart at enhver som motsetter seg globalisering er en fiende, og at USA vil slå tilbake.

Det er ingen tvil om at DoD drømmer om å gjenvinne USAs militære og politiske kontroll, og for å gjøre det er det viktig for dem å gjenvinne kontrollen både militært, politisk og ideologisk. Det blir en seig kamp, som ikke skal undervurdres. Men det spørs om de ikke allerede er for seint ute.

KampanjeStøtt oss

19 KOMMENTARER

  1. Hvis det kommer frem at Trump samarbeider tett med Russland og at de hjalp til ved fjordårets valg og USAs imperie samtidig er fritt fall som det skrives om her. Da er det kanskje forståelig at USA trygler Russland om hjelp og evt samarbeid. Eller en mer fredelig holdning. Trump har nok lenge hatt oversikten over USAs økonomi og skjønner at grunnlaget til USA begynner å forsvinne. Fordi maktkampen om ressursene vil fortsette med eller uten USA

    • «Trump samarbeider tett med Russland og at de hjalp til ved fjordårets valg»
      – Sorry, det er tøys. Ingen fakta tyder på det. – Tvert i mot.

  2. USA har kun 300 millioner innbygere. Snart vil det være 11 milliarder innbyggere totalt i verden, hvor Kina og India (sammen med BRICS landene) vil bli et økonomisk maktsenter. Det er rett og slett idioti og galskap fra USA sin side å tro at USA kan klare å opprettholde sitt hegemoni i en slik verden. USA har jo selv vært med på å industrialisere Kina, så USA bør i så fall kritisere seg selv for dårlig politikk.

  3. «For oss som har satt oss som mål å nedkjempe imperiet, er dette godt nytt.»

    Faren med at det amerikanske hegemoniet bryter sammen, slik jeg ser det, er at det med stor sannsynlighet vil erstattes av et annet hegemoni. Hvordan vil det påvirke oss? Jeg er forferdet av mye av det som har skjedd med politikken vår de siste årene (som «intervensjonen» i Libya etc), men Norge har nytt godt av å være en del av den etablerte maktstrukturen. Dersom vi på sikt skulle på et kinesisk hegemoni, eller et islamsk hegemoni, hvordan blir livet i Norge da? Det er utvilsomt spennende tider foran oss

    • Det er vel en grunn til at Solberg/Brende, ja nesten hele stortinget vil «normalisere» forholdet til Kina… dem vet vel noe vi ikke vet og har fått kalde føtter.
      Vi har nok di beste tidene bak oss her i landet tror jeg.
      Er glad jeg vokste opp på 70-80 tallet. To fantastiske tiår for folk, mens det ennå var litt frihet og man kunne gjøre det meste man ville, alle hadde jobb.. men ingenting varer evig. i 87-88 var det slutt på moroa.
      Da var det nordmenn som reiste til Sverge og jobbet på Volvo/Saab noen år.
      Og nå sitter man her.. slitasjeskadene og andre skader begynner å bli merkbar etter nesten 30 år i industrien, og nå skal jeg konkurere på arbeidsmarkedet med ung sprek arbeidskraft fra øst som ikke overholder en eneste lov i arbeidsmiljøloven.. jeg er dømt til å tape.
      Fuck Eøs og Schengen!

  4. God atikkel dette. Jeg tror USA, med Europa på slep, fra nå av satser mest på å nykolonisere Latin- Amerika. Allerede har de støttet flere ulovlige statskupp for å få oligarkiet tilbake til makten i regionen. Disse «vendepatrias» gjør nettoppp det ordet betyr på spansk, de selger ut på billigsalg ressursene til vestlig storkapital.

    Og mot Venezuela skal nå Libya-modellen brukes igjen. Som kjent holdt opposisjonen der en såkalt «plebecito» for seg selv sist søndag. Altså noe så motsigelsesfullt som en folkeavstemning blant høyrefolk. I følge dem selv stemte over 7 millioner , og alle var imot Maduro og hans politikk. Men dette tallet kunne desverre ikke verken bekreftes eller avkreftes, for de brente like godt opp alle stemmesedlene etterpå. Morsomt om det ikke var så tragisk. Og nå har de da brukt denne «massive oppslutningen» som motiv for å utnevne en parallell høyesterett, og , sikkert som faen, vil de også opprette en parallell regjering. Denne vil så raskt anerkjennes av USA og halehenget EU. Og billionene av euro og greenbacks vil finne veien til denne oligarki-opposisjonen. Pluss masse moderne våpen. Og vi har en borgerkrig på gang. Som klargjør terrenget for litt hjelpsom bombing fra vestmaktene. Og den lovlig valgte regjeringen faller, og døra er åpen for billigsalg av Venezuela sine ressurser. Sett det før i Libya?

    Rett og slett tror jeg USA-ledet vestlig imperialisme skifter beite. Lite trolig de har mere å hente i MIdt-Østen. Bare flere problemer. Mens de har trappet opp innsatsen i Latin-Amerika ved flere «myke» intervensjoner. Ved god hjelp fra lokalt finansielt og økonomisk oligarki, en hegemonisk privat høyrepresse, høyrepolitikere, og det borgerlige rettsvesenet, har de klart å få vekk flere progresive ledere og regjeringer. Og nå er det Venezuela sin tur.

    Det er mulig jeg tar feil, men jeg er redd dødsmarkene skifter fre Midt-Østen til Latin-Amerika.

    Ola Solstad fra La Paz.

    • Takker for tankevekkende og viktig påpekning av en mulig USAsk «dreining mot det nære sør». At de er i gang med å ville ta igjen litt altfor lenge forsømte balletak på de Latin-Amerikanske land er helt opplagt.

      Hvorvidt dette innebærer en tilsvarende nedtrapping av de frigjørende og demokratiserende prosesser i Midt-Østen, som om både de militære/ materielle ressurser til formålet og ikke minst den gigantomane tro på egen allmakt tross alt har sine begrensninger, det gjenstår å se.

      Jeg er slett ikke så sikker på at de klarer å vikle seg ut like lett som de gjennom hundre år har viklet seg inn, eller at ikke store krefter uten nevneverdig bakkekontakt tror på julenisser og tannfeer og tvinger igjennom fortsatte forsøk i Midt-Østen uansett hvor dødsdømte forsøkene skulle bli anslått til å være for alle andre. Det kan bli et begredelig syn av en fallitt, men det er ikke heller nødvendigvis noe avskrekkende scenario for den som er fatalist og mener det ikke er noe å tape på å prøve, da alternativet uansett er et fall fra stor høyde. Alt eller intet og sånn. Bigger is better.

    • Godt fundert resonnement. Venezuela har enorme ressurser av olje, gass og mineraler, og befinner seg i USAs «bakgård», lettere tilgjengelig enn fra Midt-Østen.

    • Ola Arve S: Alle imperier vi kjenner til fra historien har til slutt falt. Det siste var Sovjet. USA’s hegemoni, helt fra da de i realiteten sørget for seier i to verdenskriger, vil helt sikkert også falle. De burde i realiteten ha nok med sitt på hjemmebane og la de forskjellige retninger og klaner innen islam få sloss ifred seg imellom slik de holdt på i over 600 år i det osmanske riket. Med Trump som president var det faktisk et håp om at det ville gå i den retningen, men han blir nå stanset av søkte formaliteter fra sine egne, omtrent på alt han forsøker å få til. Så våpenindustrien og Obama/Clintonpolitikken fortsetter som før.
      Med Russlands svake økonomi kunne det trengt et pusterom i den vanvittige opprustingen som de egentlig ikke har råd til. Jeg er overbevist om at Trump kunne fått til noe med russerne her, hvis han hadde fått lov.
      Kina er vedtatt av ‘alle’ at er et land på fremmarsj. De kaller seg et kommunistland, men realiteten er jo at det er et kapitalistland av råeset sort. Kanskje bare overgått av Vietnam, der historiens ironi førte til at de jaget USA på sjøen, for så å innføre den kapitalismen som jo amerikanerne var der for å innføre.
      Når det gjelder Venezuela så var dette landet en gang en blomstrende nasjon med stor eksport, ikke bare av olje, men også av jordbruksvarer. Det kan sies mye om de feilene som har ført dem dit de er i dag, men det kan oppsummeres best med et sitat fra Churchill: «The inherent vice of capitalism is the unequal shearing of blessings. The inherent virtue of socialism is the equal shearing of misseries».

  5. Pentagon kan ha rett i det. Petrodollaren kan bli borte, hvis landene som utgjør Shanghai Corporation Organization bestemmer seg for å handle olje med en annen valuta, eller går for det meste over til barter trade seg imellom. Kina gjør en god del av handel med naboland med varer mot varer allerede. Hvis Tyrkia slutter seg til SCO, får vi en SCO som blir vel så betydelig som USA og Vest Europa når det gjelder økonomi, sikkerhet og ressurser.

    Så det er ikke rart at eierne av krigsvåpen-industrien i USA er bekymret, og ber Pentagon rope varsko. Noe som amerikansk presse og media, som er eiet av den samme familien av finansfyrster som eier våpenindustrien, videreformidler på eiernes premisser til det amerikanske folk.

    USAs militærindustrielle kompleks omsetter for 6 trillioner dollar i året. De må selge våpen, så verdensfred har de ikke råd til. USAs regjering lager fiendebilder for dem, så de kan rettferdiggjøre å bruke astronomiske summer av skattepengene til forsvar og offensive angrepsvåpen for å holde krigsvåpen-industrien tilfreds. At det alltid er kriger og konflikter i Afrika og Midt Østen er også bra for amerikansk våpenindustri, og enda mer kriger og konflikter er enda bedre for dem.

    En ny kald krig mellom USA og Russland og Kina i tillegg er enda bedre, og hvis den amerikanske regjeringen med CIA kan drive det til nesten til atomkrig, som i sekstiårene, er nesten alle skattepengene i USA sikret for eierne av krigsvåpen-industrien, og NATO medlemsland vil kjøpe våpen for enorme summer. Den kalde krigen var en storhetstid for dem.

    Så løsningen for USAs militærindustrielle kompleks er en katastrofe for mange land og folk i resten av verden. Ikke at det går inn på de skruppelløse kyniske eierne, som er de globale finansfyrstene som ser på verden som en business. At mange millioner mennesker går til grunne hvert år på grunn av deres økonomiske verdensordning, blir jo bare business.

  6. » … et langt større Plott – som alltid handler om Suveren Makt, Tilgang på ANDRES RESSURSER og ENERGI – og PSYKISK manipulering av menneskemasser til å TRO at Denne Adelen er en nødvendighet, ellers blir det kun kaos og elendighet.»

    Jeg kjenner meg selv og mine artsfeller godt nok til å tørre påstå at kaos og elende blir det åkkesom, men uten Adelen hadde det for en stakket stund i hvert fall vært vårt kaos og vår elendighet. Det er jo noe, det og! Vekk med Adelen! Frihet! Likhet! Brorskap!

    Og ikke minst:

    NO GODS – NO MⒶSTERS

  7. Amerika er delt omtrent på midten i dette spørsmålet. På den ene siden har vi Hillary & Co som for enhver pris vil tvinge gjennom den «amerikanske modellen» på resten av verden. På den andre siden har vi Trump & Co som ønsker å gå ut av rollen som globocop og heller satse på en mer nasjonalistisk politikk, bare kalt America First.

    USAs problemer har selvsagt ingenting å gjøre med kritikk og kritikerne, det er en avsporing for å flytte fokus. USAs problem stikker mye dypere og er knyttet til avindustrialisering, kostbare kriger, statsgjeld, illegal innvandring, ekstrem skjev fordeling og for stor konkurranse på ikke-like vilkår, med andre ord globalisering.

    USA kan godt sies å være landet som bygde seg stort på globalisering, for så å synke sammen grunnet globaliseringen.

    • Trump ønsker ingenting han, utover at diverse tilfeldige enkle tanker og sinnebilder fra tid til annen flagrer gjennom det han har i stedet for bevissthet. Politisk er han er et barn og et løv i vinden, og derfor ser vi hvordan utallige hender hele tiden strekker seg ut av sumpens, Israel-lobbyens og Pentagons kulisser for å nappe ham i ermet og helst få tak i begge skuldrene hans og snu ham rundt i den retningen de vil at han skal sende dollars, evt. stille inn kanonsiktet. Og derfor er det liten eller ingen sammenheng mellom ting han sier fra dag til dag, eller mellom hva han sier og hva han gjør. Alt kan skje, men det er i hvert fall ikke denne presidenten som bestemmer stort av det, det er helt sikkert.

      Det fine er at når marionetten er så dårlig og primitivt laget at den pinadø ikke klarer hverken å tenke eller gjøre noen av de forventede kunststykkene på egen hånd selv om drivfjæra er trukket opp til maks, da blir det vanskeligere for dukkespillerne å føre marionetten uten at henda synes av og til.

  8. «Pentagons konklusjon på den dystre rapporten er å kreve at landet gjenvinner sin evne til å holde på overherredømmet, både militært og ikke minst ideologisk. Planleggerne gjør det klart at enhver som motsetter seg globalisering er en fiende, og at USA vil slå tilbake.»
    Som eg lesar han, definerar artikkelen imperialismen som bruk av militær makt og at dette er hovudinnhaldet i imperialismen. Hovudinnhaldet i imperialismen er monopolisering, finanskapitalen som den leiande krafta i kapitalismen og kapitaleksport. Krigane er eit resultat av imperialismen som forsvar og utviding av den økonomiske makta, rivalisering mellom imperialistar, verdsomspennande utbyttinga og frigjeringskampar.
    USA er enno den største og mektigaste imperialistmakta – og Noreg utviklar seg som ein stadig sterkare imperialistmakt både sjølvstendig og som ein del av det vestlege imperialistiske systemet (som alliert med USA, NATO og EU) med omfattande kapitaleksport og militære aksjonar for å verna investeringane.

    • At Steigan i denne artikkelen påstår at imperiets bruk av militærmakt skulle være et mål i seg selv (hovedinnholdet i imperialismen), kan jeg ikke forstå at det er naturlig å lese inn i den. Steigan misliker selvfølgelig dette imperiet og alt ved det inderlig og oppriktig, men han vet selvfølgelig godt forskjell på mål og midler han også. Uten at det gjør midlene mer akseptable, snarere tvert imot.

      Hva som er hovedinnholdet, og hvor den imperialistiske skoen trykker mest, kan man jo spørre folk som har den på om. I et overordnet, formelt perspektiv er selvfølgelig de kapitalistiske systemer og mekanismer du nevner nærmere et imperialismens hovedmål, mens militær makt mer er å anse som et verktøy, ikke selve målet.

      For folk i en krigs- og terrorsone kan det opplevde hovedinnholdet allikevel fort være nettopp det militære nærværet og de utallige tragedier og store lidelser dette medfører, og ofte er ikke dette verktøyet bare en mulighet imperiet kan velge å bruke, litt sånn ettersom nøyaktig hvor grådig dette imperiet måtte føle seg fra dag til dag, men derimot en absolutt nødvendighet for å få gjennom- og videreført hovedagendaen. Dersom en region eller et land og dets økonomi faktisk er i stand til å forsvare seg greit mot USA-imperialistisk påvirkning og kontroll gjennom politiske og økonomiske forordninger så lenge militærmakt holdes utenfor regnestykket, vil imperiets våte drømmer være bare drømmer, og man kan derfor si at i praksis er det nettopp bruk av militær makt som gjør imperialsmen mulig og skiller den fra en noe mer fair game-preget ekspansiv linje.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.