USAs imperium synker fort (2)

5

I forrige artikkel pekte vi på at USAs økonomi er tungt basert på gjeld og at det knapt har vært noen reell vekst i økonomien siden 2007. Disse store problemene dekkes over gjennom kreativ regnskapsføring og direkte manipulasjon med statistikk. USA har kunnet betale sine enorme militære utgifter gjennom å trykke gjeldsbevis som utenlandske kreditorer som Kina og Japan har kjøpt. Dette er et pyramidespill som ikke er levedyktig. Mange kommentatorer mener at det vil kollapse før slutten av det neste tiåret.

Triksing med statistikk

USA hevder nå offisielt at landet har en arbeidsløshet på bare 4,1%, men som Paul Craig Roberts har pekt på, er dette et tall som er så oversminket at det er vanskelig å ta det alvorlig. De langsiktige tallene for sysselsettingsgraden har falt fra over 67% til under 63% siden 2000.

Dette går ikke ihop, hvis man ikke trikser med tall. Amerikanske myndigheter har nemlig endret måten å beregne arbeidsløshet på. Hvis du ikke har prøvd å få jobb de siste fire ukene, så er du ikke arbeidsløs. Når det ikke finnes jobber, slutter folk å lete etter dem. Og bingo: da er de ikke arbeidsløse.

John Williams, som driver Shadow Government Statistics har vist hvordan den statistiske metoden ble endret i 1994, slik at store grupper arbeidsløse simpelthen forsvant fra statistikken.

Når han regner med alle de gruppene som har gitt opp å finne jobb, eller som faller ut av statistikken av andre grunner enda de er arbeidsløse eller ufrivillig undersysselsatte, kommer han til en arbeidsløshet på 21,7% i mars 2018.

De permanente krigene er et enormt pengesluk

Som den «uunnværlige» supermakta er USA alltid på krigsfot. Landet har over 800 militærbaser over hele verden og bruker mer penger på krig og krigsmateriell enn alle de største konkurrentene til sammen.

CNN Money viser til Neta Crawford ved Brown University som har beregnet seg fram til at de totale kostnadene med krigene i Irak, Afghanistan (og Pakistan) nærmer seg 5000 milliarder dollar.

Center for Strategic and International Studies har pekt på at på tross av disse enorme kostnadene, er det knapt nok noen debatt om dem i Kongressen. De skriver at i sammenliknbare dollar er krigene i Afghanistan, Irak og Syria fem ganger så kostbare for USA som første verdenskrig. De er fem ganger så kostbare som Koreakrigen. De er 2,5 ganger så kostbare som Vietnamkrigen.

Her er naturligvis ikke ofrenes kostnader tatt med i regnestykket, og man snakker også lite om de menneskelige lidelsene og andre materielle tap.

Dette har ikke USA økonomisk rygg til å bære. Om ikke konkurrentene gjør det, så er det USA sjøl som ødelegger sin egen økonomi gjennom de evige krigene. Likevel har krigene sin egen rasjonale. De er nemlig uhyre lønnsomme for det militærindustrielle komplekset og de 0,1% av den amerikanske befolkninga som profitterer direkte på dette systemet.

Det gjør at det ikke finnes noen «checks and balances» som kan korrigere dette enorme gapet mellom USAs reelle økonomiske bæreevne og det faktiske pengeforbruket. Så det vi ser er kanskje verdenshistoriens største pyramidespill, og det er ikke rakettvitenskap å peke på at dette vil ende med et brak.

Tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget har beregnet seg fram til at det årlige underskuddet vil vokse til 2.400 milliarder dollar i 2028. Awara-gruppa, som vi har sitert tidligere, mener at utsiktene er enda dystrere og mener at veksten i gjelda fra 2019 til 2028 kan bli på totalt mellom 10.000 og 15.000 milliarder dollar, noe økonomien umulig vil kunne klare.

 

Denne artikkelen fortsetter med en del tre.

Les også:

Pentagon: – USAs imperium kollapser

Det gjør vondt når imperier brister

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. johni says:

    En ting er at militærindustrien eies av og beriker 0,1-prosenten i USA. Enda verre og mer uhyggevekkende er hvor stor del av økonomien i USA den formodentlig utgjør, direkte og indirekte, og dermed hvor stor del av befolkningen som er «avhengige» av denne delen av økonomien. Utsiktene til at USA skulle kunne tenkes å gå med på reelle gjensidige nedrustningstiltak vil jo være omvendt proporsjonale med rustningsindustriens reelle betydning for økonomien. Finnes det seriøse beregninger over hvor stort omfang den «militære» del av økonomien - basert på troverdige avgrensningskriterier - har i USA, og er de tilgjengelige? Jeg tror slike oppgaver vil gjøre diskusjonen mer realistisk og interessant.

  2. SHO says:

    USA har et ganske stort underskudd på handelsbalansen med Kina. Årlig import av varer fra Kina ligger på rundt 500 milliarder dollars (mens USAs eksport til Kina av varer ligger på bare rundt 100 milliarder dollars). Vi snakker her om import av ganske billige varer fra Kina. Man skal huske på at vekslingskurs og prisnivå i Kina ligger veldig lavt. Skal USA selv produsere disse varer fra Kina vil det koste mye mer enn 500 milliarder dollars. Kanskje det vil koste 4-5 ganger mer å produsere disse varer i USA enn i Kina, dvs en kostnad på inntil 2.500 milliarder dollars (2,5 trillioner dollars). Skal USA produsere disse varer selv må trolig også infrastruktur i USA oppgraderes (kanskje for så mye som 1 trillion dollars). På sikt vil Kina uansett ta seg bedre betalt for sine produkter slik at alle land som i dag importerer fra Kina kan på sikt få seg en stor overraskelse i form av kraftig prisstigning på importerte varer fra Kina (hvis ikke verden i mellomtiden klarer å finne seg en helt ny lavkost produsent til erstatning for Kina).

    Det blir spennende å se om USA kommer til å oppleve en myk landing elller om det blir en skikkelig hard landing. USA er nå selvforsynt med energi og mye annet, og bør i utgangspunktet ha en bedre sjanse enn feks Europa til å kunne bli mye mer selvforsynt.

  3. Geirijo says:

    ET IMPERIUM BYGGET PÅ KAPITALISMENS MEMER, MYTER OG LØGNER STÅR FOR FALL

    Det politiske regimet i USA må være det mest korrupte regime i verden. Sponsing og smøring av politikere er satt i system, og skjer uten at noen bryr seg. Trump sa han skulle bekjempe denne “sumpen”, men han har istedet flyttet sumpen inn i Det Hvite Hus.

    Den egentlig sørgelige forfatning det amerikanske samfunnet befinner seg i er godt kjent. Det er bare et tidsspørsmål når det rakner for alvor. Derfor er det mange i verden som søker å frigjøre seg fra avhengigheten til Petro-Dollar og amerikansk økonomi. Kina og Russland er av dem som har kommet lengst i akkurat det.

    Norge burde også gradvis gjøre seg uavhengig av USA og deres underbruk EU i Europa. Det eneste USA har igjen er sin militarisme, og den utøves bl.a. via NATO. Den bindingen burde også Norge skape avstand til.

  4. På Puerto Rico sliter de fortsatt med å få fiksa strømmen, et halvt år etter Maria.

    Å se nærmere på hvordan de to naboøyene Cuba og Puert Rico håndterte uværet i høst. Her bør forskere kjenne sin besøkelsetid.


    https://www.usnews.com/news/national-news/articles/2017-11-29/hurricane-maria-deaths-in-puerto-rico-could-surpass-1-000

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

5 KOMMENTARER

  1. […] I juni 2017 publiserte Pentagon en rapport med tittelen At Our Own Peril: DoD Risk Assessment in a Post-Primacy World. Rapporten beskriver hvordan USAs makt forvitrer og svekkes, slik at landet «ikke lenger kan stole på å ha en uangripelig posisjon som er dominerende, overlegen og gir det overtaket det nøt godt av de første 20 årene etter Sovjetunionens fall.» I de innerste sirklene i maktapparatet i USA vet man at imperiet står for fall. Det er harde økonomiske og strategiske årsaker til dette, slik vi har pekt på i de to foregående artiklene. Del 1 her og del 2 her. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here