Strømkamp skaper medlemstilstrømning i Nei til EU

0

Av Halvor Fjermeros.

Nei til EU har fått 543 nye medlemmer siden nyttår. Det er ACER som suger. Vi har ikke opplevd større oppsving i interessen siden EU-kampen i 1994, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.

I løpet av to måneder har 543 mennesker meldt seg inn i Nei til EU. Det normale innmeldingstallet i en tomånedersperiode er 25, sier en gledesstrålende Kathrine Kleveland på telefon etter at organisasjonen i går spanderte kake på seg sjøl.

Det er kampen mot EUs tredje energipakke, EUs energibyrå ACER og nye kabler til utlandet for krafteksport som engasjerer så sterkt at det gir kraftig utslag i medlemstallet. Nei til EU har gjort en formidabel innsats for å løfte fram denne saken på den politiske dagsordenen. Organisasjonens rådsmøte fattet et klart vedtak mot ACER i november i fjor, lenge før de fleste ante hva de fire bokstavene sto for.

Kraftkost mot avmagring

Medlemstallet i Nei til EU har vært på nedadgående i flere år, fra 29.000 i 2010, via 24.100 ved inngangen til 2015, til registrerte 20.700 1. januar 2018. Før folkeavstemninga i 1994 opererte organisasjonen med et medlemstall på 145.000, noe som bekrefter en evig sannhet for grasrotorganisasjoner som Nei til EU, nemlig at det er de store bevegelser i enkeltsaker som styrer engasjement og medlemstall.

-Dette er den største kampanjen vi har hatt siden 1994. Og nye medlemmer kommer fra hele landet, sier Kleveland.

Et annet kjennetegn på vellykket mobilisering er alliansen med fagbevegelsen og særlig den kraftforedlende industrien landet rundt. Dette har ikke minst overrasket ledelsen i Arbeiderpartiet og Aps stortingsgruppe som nå er hardt presset av motstand mot EUs energiunion i egne rekker.

Dette gir trolig ledelsen både i LO og Ap en påminnelse om hva som skjedde bare noen uker før folkeavstemninga om EU-medlemskap i 1994. Da sa den ekstraordinære LO-kongressen nei til EU – til statsminister Gro Harlem Brundtlands og Ap-leder Thorbjørn Jaglands synbare skuffelse. Den gang som nå trekker fagbevegelsen og Nei til EU godt i lag når de er enige om målet.

 

 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.

Forrige artikkelDe «frivillige organisasjonene» som redskaper for UD
Neste artikkel«Russerne gjorde det!» – Hjernedødt om valget i Italia.