oss 100 kroner!
Av Tony Cartalucci
Propagandaen som brukes i den destruktive kampanjen for regimeendring mot den syriske regjeringen, har kollapset. Vestlige medier bruker stadig mer absurde fortellinger, fortalt til et stadig mindre publikum. De er nå også gjenstand for økende kritikk fra hele verden.
Denne artikkelen av Tony Cartalucci er publisert på Land Destroyer Report. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
USA og deres allierte rapporterer for øyeblikket om «brudd» på FNs resolusjon om våpenhvile i Ghouta, til tross for at teksten i selve resolusjonen tillater fortsatte militære operasjoner mot al-Qaida både i Ghouta og i resten av Syria.
FN-resolusjonen sier klart at:
… opphør av fiendtligheter skal ikke gjelde for militære operasjoner mot Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL, også kjent som Da’esh), al-Qaida og al-Nusra-fronten (ANF) og alle andre individer, grupper, foretak og enheter tilknyttet al-Qaida eller ISIL, og andre terroristgrupper, som utpekt av Sikkerhetsrådet;
Selv vestlige frontgrupper for «menneskerettigheter» som Human Rights Watch har innrømmet at al-Qaida er tilstede i Ghouta. HRWs leder Kenneth Roth hevdet på sosiale medier:
Putin-Assad ser ut til å bruke nærværet av en al-Qaida-tilknyttet gruppe (Ahrar al-Sham) i et lite hjørne av Øst-Ghouta som en unnskyldning for å angripe sivile i hele den beleirede enklaven, til tross for våpenhvilen fra FNs sikkerhetsråd.
Roth forklarer aldri hvorfor Syria eller Russland skulle bruke sine begrensede militære ressurser på å «angripe sivile» i stedet for de væpnede terroristene Roth selv innrømmer er tilstede i Ghouta og forsøker å styrte den syriske regjeringen og drepe både syrisk og russisk personell i Syria. Samtidig rakner andre fortellinger, som er grunnen til at Vestens propagandakrig har mistet troverdighet.
Til tross for dette viktige fremskrittet, er det imidlertid ikke nok å avsløre og svekke propagandakomponenten av Vestens krig mot Syria. På egen hånd er dette ikke nok til å stoppe vestlig militær aggresjon – både direkte og ved hjelp av stedfortredere – eller eliminere trusselen syrerne og deres allierte – så vel som hele regionen – fortsatt står ovenfor.
Den sterkes rett gjelder fortsatt
USAs evne til å føre krig mot nasjoner som Irak, Libya, Jemen og Syria skyldes ikke evnen til å fortelle overbevisende løgner. Den er først og fremst forankret i landets enorme økonomiske og militære makt, som igjen gir dem like stor og uberettiget innflytelse og politisk makt.
Dette gjenspeiles i finansieringen av amerikanske politiske tankesmier – institusjoner som består av utvalgte politiske beslutningstakere som faktisk utarbeider en langsiktig amerikansk utenrikspolitikk som politikere bare strør sand på, mens medieorganisasjoner fremmer politikken offentlig.
USAs evne til å intervenere, invadere og okkupere nasjoner rundt om i verden er avhengig av enorme ressurser, inkludert et nettverk av militære baser og logistiske knutepunkt, flåter av skip som brukes til å flytte våpen og utstyr til militære operasjoner og er i stand til å fortsette å forsyne styrkene over mange år. Dette er et nettverk som de voksende nasjonene, selv like store som Kina, vil bruke år på å utvikle, hvis de noen gang utvikler dem i den grad USA har gjort.
Nasjoner og blokker som forsøker å konfrontere og balansere global makt mot vestlig hegemoni, forstår dette fullt ut. De stadig større økonomiene i nasjoner som Kina, regioner som Sørøst-Asia, BRICS-sammenslutningen, et fornyet Russland og andre utviklingsland rundt om i verden, ledsages av forsøk på å skape en helt alternativ global orden basert på en geopolitikk med mange maktsentre.
Dette inkluderer opprettelse av alternativer til amerikanske dollar i global handel, alternativer til amerikanske og europeiske dominerte industrier og markeder, samt etablering og spredning av militærteknologi som nøytraliserer USAs mangeårige militære overlegenhet.
Disse anstrengelsene er omfattende. pågående og langsiktige. Det vil ta mange år å begrense amerikansk aggresjon og det militære og økonomiske ledelsen som ligger til grunn for den. Inntil en global maktbalanse kan skapes, vil «den sterkes rett» fortsette å herske og definere den globale politikken til USA og deres allierte.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Hvordan møte trusselen som individer
For nasjonalstatene over hele verden, er prosessen med å skape alternativer for å konkurrere med og til slutt bli kvitt amerikansk og vestlig hegemoni, allerede i gang. Dessverre, for de fleste mennesker over hele verden er både den virkelige roten til problemet og løsningen fortsatt dårlig forstått.
Selv om det er mange som forsøker å gjøre motstand mot den vestlige propagandaen, finnes det fortsatt mange som daglig bruker pengene sine i nettopp de selskapene og finansinstitusjonene som finansierer denne propagandaen og skaper dagsordenen som propagandaen tjener. Meget få, selv når de er klar over dette, har lyst til å forplikte seg til en generell boikott av de vestlige selskapene som er beveggrunnen for vestlig militær aggresjon over hele verden. Færre har lyst eller evne til å bidra til alternativer til Vestens eksisterende monopoler.
Det finnes imidlertid håp. Alternative medier er selv er et eksempel på mange vanlige mennesker over hele verden, med ulike politiske og ideologiske bakgrunner, som skaper alternativer til de etablerte vestlige mediemonopolene. De har tvunget vestlige mediemonopoler til å reagere og tilpasse seg den voksende konkurransen, og på mange måter har det vært denne voksende konkurransen som har kompromittert de mange fortellingene som Vesten en gang var i stand til å fortelle uten å bli oppdaget. Dette inkluderer fortellingene USA har brukt mot Syria.
Den viktigste drivkraften bak alternative medier har vært teknologi. En gang i tiden var det nødvendig med store mengder kapital, både økonomisk og menneskelig, for å drive en redaksjon som nådde tusenvis eller millioner av lesere. I dag er verktøy for publisering av skrift, lyd og video gratis eller billig nok til at praktisk talt alle har råd til det. En enkeltperson kan nå tusenvis, til og med millioner av seere. De mindre budsjettene som er tilgjengelige for utviklingsland, er mer enn nok til å konkurrere med etablert vestlig propaganda, forutsatt at innholdet er av mer substans enn Vesten.
Mens vestlige monopoler har slått tilbake med en rekke teknologiske løsninger, inkludert algoritmer designet for å favorisere de store mediebedriftene, vil disse løsningene bare skape en midlertidig pause.
Teknologiske fremskritt i andre næringer, som strekker seg fra energi til industri, bidrar til å desentralisere de mange økonomiske og militære områdene som Vesten lenge har dominert. Selv i selve Vesten gjør teknologi det mulig for nye entreprenører å lykkes, som ikke deler Wall Streets og Washingtons prinsipper (eller mangel derav) og forsøker å finne en annen og mer konstruktiv retning for Vesten.
Det er viktig å forstå den syriske konflikten i det mye større globale forandringen den passer inn i. Ved å forstå dette, kan vi kollektivt avsløre og undergrave særinteressene som gir næring til konflikten. For tiden har USA og deres allierte utmattet sine stedfortredere og er nå mer direkte engasjert i den militære intervensjonen i Syria.
Å beseire denne sammensvergelsen mot både det syriske folket og fred og stabilitet i Midtøsten-regionen, kan ikke lenger gjøres ved å bare avsløre og bli kvitt Vestens stedfortredere. Det må også inkludere en strategi for å avsløre og bli kvitt selve kraftkilden som driver Vestens dagsorden i utgangspunktet, langt utover Syria grenser – på Wall Street, i London og i Brussel. Det må gjøres ved å identifisere og fortrenge den uberettigede makten og innflytelsen til vestlige bedrifts/finans-monopoler.
Den nye seieren over vestlig propaganda er bare en start. Men det er en start som kan bygges på og utvides for å inkludere en fortsatt kampanje som kan øke bevisstheten og presset angående vestlig aggresjon mot Syria, samt en kampanje som tar sikte på å legge press på og til og med skyve vekk særinteressene som er ansvarlige for denne aggresjonen.
Oversatt som Creative Commons. Tony Cartalucci er en uavhengig geopolitisk analytiker basert i Bangkok.
