oss 100 kroner!
Av Steven Nezar Sahiounie.
«Jeg visste at jeg var nødt til å finne en vei ut da mannen min døde.»
Livet til hundretusener av syrere henger i en tynn tråd i Øst-Ghouta, væpnede militser kjemper mot de syriske regjeringsstyrkene som er fast bestemt på å ta tilbake området øst for hovedstaden Damaskus.
Planlegger flukt
Mary (av sikkerhetshensyn er navnet endret) er en syrisk mor som vokste opp i Damaskus, men giftet seg med en mann som bor i Øst-Ghouta og har bodd der i 10 år. Hun har bodd under Takfiri*-okkupasjon siden 2013.
Den eneste trygge utgangen i kampsonen for sivile som vil flykte, er sjekkpunktet på Al Wafideen. Ambulanser fra den syriske røde halvmåne stiller opp hver morgen og venter på sivile som kan komme seg ut under den humanitære våpenhvilen mellom kl. 09.00 og 14.00.
Det står busser på vent der også, i håp om at sivile skal komme ut i horder, slik som da tusenvis av sivile strømmet ut av Øst-Aleppo i desember 2016 før de siste kulene ble avfyrt og markerte slutten på beleiringen. Men Øst-Ghouta er ikke en gjentagelse av Øst Aleppo. En av årsakene de direktesendte tv-overføringene hver morgen ikke viser noen sivile, kan være fordi terroristene retter skyts mot utgangen, uvillige til å miste sine menneskelige skjold. Den andre årsaken kan være at i Øst-Aleppo var det mange sikre korridorer å komme seg ut gjennom, mens i Øst-Ghouta er det bare én.
Mary begynte å tenke på å forlate Øst-Ghouta etter at mannen hennes ble drept. «Når du er kvinne alene, omgitt av menn med våpen, føler du at hyenene sirkler, de lukter frykt og svakhet.» Hun har kommunisert med slektningene sine i Damaskus gjennom sosiale medier og telefonapper. Hun har mistet sitt opprinnelige hjem og TV, men har mobiltelefonen som sin forbindelse til omverdenen.
«Familien min ba meg å jobbe med en plan for å flykte. Jeg var veldig forsiktig fordi jeg visste at det ville være snikskyttere og de ville ikke tillate oss å bare gå ut fritt. Jeg vurderte på å klage på at jeg trengte spesiell medisinsk hjelp, men jeg visste at legene der inne ville se at både barna og jeg er friske, de ikke ville ha tillatt det. Jeg kom opp med mange planer i tankene om hvordan jeg kunne komme meg ut, men jeg visste at jeg måtte prøve fordi jeg ikke lenger var trygg alene. «
Utsatte kvinner
Syriske kvinner lever beskyttet av faren sin og brødrene sine, senere ektemannen og etterhvert sønnene. Marys far var gått bort, brødre var i Europa som flyktninger, mannen hennes var død og sønnen er bare en ung gutt. Mary er helt alene. Hun fortalte at det er menn som krever seksuelle tjenester i bytte for mat. «Min ære og verdighet er ikke til salgs.» sier Mary. Hun er mer engstelig for sikkerheten til sin unge sønn. «De syriske krigerne har enten en kone, eller har kjærester, men de saudiarabiske krigerne liker bare små gutter. Kvinner er trygge rundt dem, men min lille sønn er akkurat i den alderen som tiltrekker seg oppmerksomheten deres, og uten en far til å beskytte seg, ville det være en håpløs situasjon. Gutter eldre enn 10 er trygge, de vil bare ha de små guttene. »
Jaysh al-Islam er en av de to viktigste militsene i Øst-Ghouta. Den ble grunnlagt og ledet av en syriske Zahran Alloush, som siden ble drept, men de er eksklusivt støttet og finansiert av Saudi-Arabia. De fleste av krigerne er syriske, men det er en stor andel saudiarabere. Det er enorme forskjeller på sosiale skikker, tradisjoner og livsstil mellom Saudi-Arabia og Syria.
Den syriske hæren har sluppet ut flygeblader som oppmuntrer sivile til å flykte i sikkerhet og informerer om spesifikke veibeskrivelser til avkjørselen på Al Wafideen, som er hovedinngangen og avkjørselen til Øst-Ghouta fra Damaskus. Mary spurte familien sin i Damaskus, som satt på nåler foran TV hver eneste morgen om noen hadde kommet seg ut. Ingen hadde det, unntatt et enkelt tilfelle med et eldre pakistansk par som ble evakuert av den syriske røde halvmåne på onsdag. Dette eldre paret hadde bodd i Syria siden 1975, og ble evakuert og sendt tilbake til Pakistan med hjelp av ambassaden i Syria.
Mary begynte å gi opp håpet da naboene snakket om mange døde og skadede som hadde prøvd den dristige flukten. «Krigerne bruker oss som skjold. De regner med vestlige medier til å omtale dem som de undertrykte, når det i virkeligheten er de ubevæpnede sivile gislene som er undertrykt. Noen av mine naboer er så hjernevasket av den jihadistiske propagandaen at de vil dø i Øst-Ghouta. De nekter å vurdere en fluktplan. Jeg kan ikke snakke med dem, jeg må holde alle mine tanker og planer for meg selv. «
Marys familie så telefonnumrene og e-postadressen som sivile som ønsket å planlegge flukten sin kunne bruke på den syriske lokale TV-kanalen. Telefonnummeret er: 0994562878, 0941327121, og e-postadressen Mazaret1060917@gmail.com
Mary finner styrke i religionen. «Jeg kjenner jihadistene her, de er sunnimuslimer, akkurat som meg. Vi deler den samme religionen, men de har brukt religionen vår som rett til å begå overgrep og drepe. Dét er ikke islam. Hvordan skal jeg kunne forklare dette for barna mine når de vokser opp?”
Marys familie er fortsatt i kontakt med henne og ber for at hun skal kunne flykte trygt til Damaskus. De har begynt å samle litt klær og forsyninger til hjemkomsten. Søsteren hennes sier: «Du kommer muligens ikke til å se flukten hennes på noen TV-sending. Hun har en plan om å bruke en alternativ vei ut. Hun har sin egen plan. »
Takfiri* Radikale islamister
