oss 100 kroner!
Kjetil Grønvold i Athen
Ny korrupsjonsskandale ryster det politiske livet i Hellas. Det multinasjonale farmasiselskapet NOVARTIS blir anklaget for å ha bestukket ti ministre og skodd seg grovt på kriseridde helsetjenester
– De ljuger alle sammen, sier hun , og det er vi som betaler for det
Liza er opprørt. Sammen med pasienter og frivillige har hun innfunnet seg i lokalene til Solidaritetsklinikken i Pireus. Kommentaren faller i det de har fylket seg under fjernsynsskjermen som henger oppunder taket. Det er mandag kveld og statskanalen byr direkte overføring av den store parlamentsdebatten om korrupsjonsanklager mot forhenværende regjeringsmedlemmer. De fleste av dem sitter fortsatt i parlamentet og tar aktivt til motmæle i debatten. Det gjelder bl.a. Adonis Georgiadis, som er nestleder for Nytt Demokrati og opprinnelig var med å grunnlegge ytre høyre partiet LAOS. Han er en av de mest forhatte helseministrene fra memorandumårene. I det han klatrer opp på talerstolen hagler skjellsordene fra forsamlinga rundt meg.
«Novartis gate»
Scenene som utfolder seg i parlamentsbygninga over Syntagmaplassen er den foreløpige kulminasjonen på en prosess som greske medier har døpt «NOVARTIS-gate». Noen beskriver saka som den største politiske skandalen som har rammet Hellas de siste tiårene.
Det store sveitsiske farmasøytiske selskapet NOVARTIS, der det norske Oljefondet er en av de aller største eierne, blir anklaget for å ha plyndret de greske helsetjenestene gjennom overprising av medisiner og manipulering av markedet. Det har bl.a. tatt form av bestikkelser til ledende politikere.
Korrupsjonen knuger helsetjenestene
Skandalen føyer seg inn i et større mønster. En rapport som blei lagt fram i mars i fjor anslår at fra 2000 har korrupsjon på det greske medisinmarkedet påført helsetjenestene ekstrakostnader i størrelsesorden 23 milliarder euro.
Det sveitsiske selskapet er en av hovedskurkene. Men slett ikke den eneste. Visehelseminister Pavlos Polakis har lagt fram tall for perioden 1991 til 2010. De anslår merkostnadene som følger av manipulering av medisinpriser og korrupte praksiser innafor helsesektoren til å være 85 milliarder euro. Det tilsvarer nesten en fjerdedel av hele den offentlige gjelda!
Den politiske eliten gjør seg feit
Derimot har tidligere skandaler ikke hatt like mange forgreininger så høyt opp i det politiske systemet.
Etterforskninga som påtalemakta har lagt fram for parlamentet tyder på at selskapets «kundeliste» bl.a. omfatter to tidligere statsministre og åtte andre forhenværende regjeringsmedlemmer. Det gjelder bl.a. Antonis Samaras, som ledet regjeringa fra 2012 til januar 2015. Lista omfatter også Evangelos Venizelos, anføreren i det sosialdemokratiske PASOK etter at Giorgos Papandreou måtte gå av i 2011. Han var finans- og visestatsminister i flere regjeringer under kriseårene. Etterforskningga skal vise at de opptrådte som aktive støttespillere for det multinasjonale farmasiselskapet og at de ble rikelig belønnet. Ifølge lekkasjer til mediene har Samaras blitt overlatt kofferter med kontanter av den tidligere visedirektøren for den greske avdelinga av selskapet. Venizelo har angivelig mottatt 1 million euro overført til ektefellens firma.
I alt mistenkes selskapet å ha brukt 100 millioner euro på sine «greske venner». De andre ministrene som er i søkelyset har også hatt sentrale regjeringsposter. Blant dem er tre tidligere finansministre og flere helsestatsråder. Gruppa omfatter bl.a. direktøren for den greske Sentralbanken, Ioannis Stournaras, og Dimitris Avramopoulos. EU-kommisjonær for migrasjon
Parlamentet åpner for gransking
Tidligere regjeringsmedlemmer er beskyttet av immunitet. Den er hjemlet i den greske konstitusjonen og kan bare oppheves av parlamentet. Ifølge prosedyrene kreves det gransking i regi av en egen parlamentarisk kommisjon. Det var spørsmålet om opprettinga av denne kommisjonen og granskinga av de ti som sto på den parlamentariske dagsordenen 21. februar. Forslaget fikk stort flertall. Ingen stemte mot. Det største opposisjonspartiet, Nytt Demokrati, valgte å avstå. Democratic Alignment (PASOK) og partiet To Potami (liberalt) føyde til avstemningstemaer som gjorde at stemmene deres blei kjent ugyldige.
Avledningsmanøvre og konspirasjonsteorier
Alle de anklagede tar kraftig til motmæle. Nestlederen i Nytt Demokrati truer med å politianmelde både justisministeren og hovedanklageren for det han beskriver som brudd mot Grunnloven. Regjeringa blir anklaget for å ha blandet seg inn i etterforskninga. Den tidligere visehelseministeren Marios Salmas serverer trusler når han erklærer at vi «…er et lite land. De vil bli funnet og straffet». – Personene han sikter til er tidligere NOVARTIS-ansatte som har meldt seg som vitner i etterforskninga til gjengjeld for et vitnebeskyttelsesprogram som sikrer anonymitet. Det dreier seg om tre personer.
Alle de siktede sier at de er ofre for avledningsmanøvrer. Ifølge dem er regjeringas egentlige hensikt å dreie oppmerksomheten bort fra den folkelige misnøyen med at Hellas godtok store nedskjæringstiltak i den siste forhandlingsrunden med kreditorene. Dessuten har den en sterk gresk opinion mot seg i navnestriden med Makedonia. Eller FYROM (former Yugoslavian Republic of Macedonia) som nabostaten kalles i Hellas. Rapporten til parlamentet ble lagt fram dagen etter at Athen var vitne til den største massemønstringa siden 1977. Anslagsvis 300.-500.000 mennesker fylket seg i hovedstaden i protest mot regjeringas angivelige ettergivenhet i forhandlingene om navnespørsmålet. Striden har pågått i 26 år og blokkerer innlemming av Makedonia i NATO og EU. Mange vestlige analytikere mener at Russland har styrket sin posisjon på Balkan. De greske myndighetene skal derfor være under sterkt amerikansk press. I en uttalelse fra Nytt Demokrati mer enn antydes det at korrupsjonssaka inngår i en slik konspirasjon. Det skal også tjene til å forklare at etterforskninga skjer i samarbeid mellom gresk politi og det amerikanske FBI.
Det er valg neste år. Parlamentsvalg, lokale valg og valg til Europaparlamentet. Syriza ligger 10 % bak Nytt Demokrati på meningsmålingene. Regjeringspartiene trenger til å sette «vinnersaker» på den politiske dagsordenen, sier det største opposisjonspartiet.
Ikke bare et gresk anliggende
Men problemet med slike konspirasjonsteorier er at etterforskninga har pågått i flere år. Samarbeidet med FBI har kommet i stand av flere grunner. Det amerikanske bidraget har dessuten pågått lengre og vært mer omfattende enn den greske delen av etterforskninga. Det henger sammen med at NOVARTIS har operert på samme måte i flere land og er blitt dømt til store bøter både i USA og Kina. Dessuten følger det av at virksomheten i Hellas også har betydning for selskapets fortjenestemarginer internasjonalt. Medisiner er relativt sett billige i Hellas og landet har derfor fått status som referanse for prisfastsetting i 29 andre stater.
Av den grunn er skandalen ikke bare et gresk anliggende.
Dessuten åpnet parlamentet for etterforskning allerede i mars 2017. Årsaka var bl.a. at den første offentlige anklageren for korrupsjonssaker i Hellas, Eleni Touloupakis, truet med å gå av fordi hennes undersøkelser av det sveitsiske selskapet ble «sabotert av mektige aktører»
«Medisiner og sirkus». Men hvem er gladiatorene og hvem er løvene?
Blant grekere flest er meningene delte. Det er få som betviler korrupsjonen. Men skyldfordelinga mellom toppolitikerne stiller de seg avventende til. En undersøkelse som Transparency International sto bak i 2013 forteller at 90% av de spurte så på de politiske partiene som korrupte. Partiene var institusjonen med minst tillitt i det greske samfunnet. Det har ikke endra seg vesentlig – og også Syriza har fått mistanker kastet over seg. Blant annet er det en skandale under oppseiling knytta til bruk av annonsemidler for å smi lojalitetsbånd til enkeltmedier og journalister. Staten bruker annonser i mediene for å spre viktig informasjon til offentligheten. De fleste greske medier sliter tungt økonomisk og slike annonseinntekter veier tungt i regnskapene deres. Det skumles også om tette bånd mellom partiet og enkeltstående oligarker. De fikk næring da regjeringa etterga en bot på 38 millioner til et selskap eid av Savvidis i Thessaloniki. Han er en av nykommerne på den greske oligarkhimmelen.
Derfor er mange tilbøyelige til å se det som nå skjer som et innslag av «medisiner og sirkus». Hvem som er løvene og hvem som aksler rolla som gladiatorer er de derimot usikre på.
Korrupsjonen tung byrde for helsetjenester på sotteseng
Uavhengig av hva folk tenker om livet i parlamentet så erfarer grekere flest korrupsjonsskandalen på kroppen. Lekkasjer fra etterforskninga tyder på at bare i de verste kriseåra fra 2009 til 2015 har båndene mellom NOVARTIS og deres greske hjelpere utløst merkostnader for 3 milliarder euro. De er belastet en helsesektor som allerede er kraftig komprimert under trykket av krisa og kreditorenes krav til sparetiltak. Nedskjæringene har ledet til at helseutgiftene i dag bare tilsvarer 3,4% av BNP. Gjennomsnittet i EU er ca 7%. I tillegg har det greske BNP sunket med 27-28% i løpet av kriseårene. I rede penger har bevilgningene derfor gått ned med 50%. De tre milliardene korrupsjonen anslåes til svarer til nesten tre årsbudsjetter for hele den greske sjukehussektoren.
Sjukehus er nedlagt eller slått sammen. 850 helsesentre avviklet. Bevilgningene til psykisk helse er sunket med 75%. Med det første memorandumet i 2010 krevde kreditorene at grekerne kvittet seg med 20% av alle offentlige ansatte. Det rammet helsesektoren hardt. I 2012 viser tall at 4.285 stillinger ble ledige på greske sykehus, mens det bare fant sted 153 nyansettelser. På ett av de store sjukehusene i storbyen Thessaloniki forteller de at seks av 13 operasjonsstuer er nedlagt og at de ikke har hatt råd til nye inkubatorer til prematuravdelinga de siste 25 årene.
Folkehelsa lider.
De nasjonale helsetjenestene i Hellas er forsikringsbaserte. Forsikringene er gjerne knyttet til arbeidsforholdet. Krisa ledet til at over 1/3 av arbeidsstyrken ble satt på porten. De mistet derfor helseforsikringa og var uten rett til helsetjenester inntil lovendringer i mars 2016. Det rammet også de arbeidsløses familiemedlemmer. Konsekvensene tegnet seg i skarpe streker.
Barnedødeligheten økte med 40%. Antallet tilfeller av tuberkulose doblet seg og tallet på HIV-positive vokst med 1000%. Malaria og Nilfeber vendte tilbake etter å ha vært borte i mer enn 40 år. Undersøkelser omtalt i The Lancet anslår at andelen rammet av behandlingstrengende depresjon vokste fra 2,9 til over 8% av befolkninga.
Allikevel ligger de store helseproblemene inn i framtida. Det følger bl.a. av at alvorlige sjukdommer ikke diagnostiseres tidsnok og at kroniske lidelser ikke får stabiliserende behandling.
Den grove korrupsjonen er medansvarlig for dystre framtidsutsikter. Det trer fram konkret og levende i lekkasjer fra etterforskninga som sier at 40 millioner euro gikk til helseministre for å manipulere forbruket av vaksiner. På samme tid har kriseårene ledet til at over 20% av greske barn ikke har gjennomgått grunnleggende vaksinasjonsprogrammer. Avgiften for familier uten helseforsikring var 80 euro og falt for dyrt for titusentalls foreldre. Ekspertene beskriver dette som en alvorlig trussel mot den framtidige folkehelsa og kaller det en «tikkende helsebombe».
Arkitektene og håndlangerne bak NOVARTIS-skandalen har mye å stå til rette for.
Solidaritetsklinikker. Folkelig tilsvar og kraft for forandring
Parlamentsdebatten på skjermen over oss strekker seg ut i nattetimene. Men de mest ihuga holder ut. Sjøl om skandalen ikke rokker ved deres opplevelse av virkeligheten.
– Det overrasker ikke oss. Vi har ingen illusjoner, sier Elena Mavromati. Hun er koordinator for «Solidarity Clinic of Pireus», som holder hus i den fattige arbeiderbydelen Korydallos.
Klinikken er en av over 50 i hele landet. Bare i hovedstadsregionen er det 20 solidaritetsklinikker. De er tufta på prinsippet om sjølorganisering og har vokst ut av trykket fra krisa. Alle har de kommet til etter lokale initiativ. Innsatsen er frivillig og tjenestene gratis. Klinikkene har hatt avgjørende betydning for hundretusener grekere. For mange har de betydd forskjellen mellom liv og død.
– Men skandalen viser at vi ikke kan nøye oss med bare å være «velferdsprodusenter», forsetter Mavromati. Vi må også bli ei kraft for forandring. Både når det gjelder den greske framtida i sin alminnelighet og bygginga av de nye helsetjenestene. Hos oss betrakter vi de som trenger hjelp som ‘borgere’. Vi forsøker å involvere dem aktivt i klinikken sitt arbeid. På samme måte må vi demokratisere hele helsesektoren. Det er nødvendig om vi skal få få bukt med uvesenene og avgjørende for om vi skal få til helsetjenester som faktisk er til for vår helse.
