Nasjonale hensyn tilsidesatt for NATO

0
Kystvaktskipet Svalbard var ferdig i 2001 og har hjemmebase på Sortland i Vesterålen. Foto: orgeir Haugaard.

Av Frode Bygdnes.

Kystvaktskipene mister helikoptrene til fregattene.

Kystvaktskipene er våre voktere på havet. De har base på Sortland. Kystvakta ble opprettet i 1977 da Norge erklærte en økonomisk sone på 200 nautiske mil. Den internasjonale oppmerksomheten for våre ressurser i og under havet, krevde kraftig opprusting av flåten og fiskerioppsynet måtte erstattes. For å overvåke dette havområdet som med Savlbardsonen og sonen rundt Jan Mayen, utgjør mer enn 6 ganger fastlands-Norge, fikk Kystvakta 10 fartøy, deriblant helikopterbærende fartøy. De fikk også til disposisjon P-3 Orion patruljefly til disposisjon. Nå i 2018 skal de miste både Orion-flyene og helikoptrene.

Kystvakta har riktignok i dag 15 fartøy, men oppgavene er også kraftig utvidet. De har fått ansvar både for det ytre og det indre oppsyn. De samarbeider både med politi, tollvesen, kystverk og sjøfartsdirektoratet. Fiskerioppsyn er utvidet til miljøvern og de er vår viktigste beredskap på havet for sjøfolk, fangstfolk og fiskere. Særlig til denne tjenesten er helikoptrene helt nødvendige, for redningshelikopter fra land har store begrensninger. Fiskerne ute i Nord-Atlanteren har bare Kystvakta å lite på hvis de ikke klarer seg selv. I tillegg er det helikoptrene som må brukes for å ta fisketjuvene på fersk gjerning. Helikoptrene er helt nødvendige for at vi skal kunne hevde vår suverenitet på havet.

Kystvaktskipene har hatt Lynx-helikopter som ble fasa ut i 2015. For å erstatte disse ble det bestilt 14 NH90 helikopter, et tomotors militærhelikopter produsert i Europa. 6 skulle om bord i Fregattene og 8 til Kystvakta. De første skulle komme i 2005. 10 år etterpå kunne hverken Fregattene eller Kystvakta seile med operative helikoptre. De første NH90 som ble levert, var mest på prøve for innkjøring og tilpasning til båtene. Etter mange utbedringer av «barnesykdommer», tilpasningsproblemer og oppgraderinger, landet det første brukbare helikopteret 22. januar 2018. Men nå har regjeringa bestemt at disse helikoptrene kun skal tilfalle fregattene. NH90 holdt ikke mål. Operativ flytid er så begrensa at Fregattene har behov for alle. De sier at Fregattene er ikke komplett uten helikoptre. Anti-ubåtoperasjoner forutsetter helikoptrene. Dette er det viktigste militære arbeidet for våre nære allierte. USA forventer at vi tar ansvar med å overvåke russiske ubåter her nord. Så har og Stoltenberg rost høyreregjeringa for den vegen de tar Forsvaret, bort fra nasjonale interesser for heller å styrke våpensystemene til NATO.

Kystvakta mister også den støtte de hadde i overvåkningsflyene Orion nå da Andenes Flystasjon skal legges ned. De nye overvåkingsflyene P8 Poseidon skal stasjoneres lengre inn i landet. Disse skal først og fremst støtte andre våpengrener, særlig anti-ubåt operasjoner. Derfor er det moderne sensorer mot ubåter som da vil være viktig. Men det er nok ikke ubåtene som vil komme til å rane våre fiskeressurser i den økonomiske sona.

330-skvadronen skal også få nye redningshelikoptre, AW101. For 3 måneder siden kom det første til landet. Det veltet under testing. Beredskapen for fiskerne våre har aldri vært så dårlig siden 1977. Det er ingen som kan hjelpe om uhell og uvær kommer. Fiskerne blir overlatt til seg selv. Helikopterkrisa i Kystvakta foreslår en å løses med droner. I beste fall kan de kanskje erstatte kastelina, men ikke helikopter.

Bruken av NH90 helikoptrene er en strategi for krig, ikke strategi for miljø- og sikkerhetsberedskap, heller ikke en strategi for å verne våre nasjonale ressurser og interesser. Det er merkelig at NH90 helikoptrene kan prioriteres til militære formål samtidig som det skapes et vakuum i ressurskontrollen og beredskapen for å evakuere nødlidende i en redningsoperasjon.

Frode Bygdnes, Harstad

 

Forrige artikkelEn politisk leiesoldat uten argumenter
Neste artikkelDen farlige illusjonen om å vinne en verdenskrig