Muren mellom Mexico og USA er svært gammel

1
Frida Kahlo: Selvportrett på grensa mellom Mexico og USA (1932)
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

President Trump har planlagt å bygge en mur mellom USA og Mexico. Men den fysiske muren finnes allerede, påbegynt under president Clinton og fulgt opp av presidentene Bush jr. og Obama.

Men det er også en kulturell og historisk mur mellom de to landene slik Frida Kahlo uttrykker det på sin måte i maleriet fra 1932.  Dette skillet er svært gammel.

Hvis du krysser grenseelva Rio Grande mellom USA og Mexico, vil du forlate en stat uten en lang historie. Du vil stige inn i et eldgammelt rike der en nådeløs historie har avleira seg i lag etter lag.

– Møtet mellom Europa og Amerika var en katastrofe, kanskje den største i menneskehetens historie

Det er nå 500 år siden de spanske conquistadorene begynte sin erobring av det amerikanske fastlandet, en generasjon etter at Columbus «oppdaga» De karibiske øyene i 1492. Hernan Cortes knuste aztekerne i løpet av to år mens Francisco Pizarro noen år etter knuste Inkariket.

«Møtet mellom Europa og Amerika var en katastrofe, kanskje den største i menneskehetens historie», skriver Aschehougs verdenshistorie (bind 9)

Utbredelsen av kristendommen rettferdiggjorde de mest bestialske handlingene og utplyndringa av urfolket og naturressursene i «Det nye Spania». I tillegg kom de sykdommene som amerikanerne ikke hadde opparbeida immunsystem mot.

Eduard Galeano skriver i sin klassiske bok «Latinamerikas åpne årer» (side 50):

I følge de siste forskningsresultater hadde Mexico før Columbus mellom 30 og 37,5 millioner innbyggere.

—-

Aztekere, mayaer og inkaer utgjorde mellom 70 og 90 millioner mennesker da de utenlandske erobrerne dukket opp i horisonten. 150 år etter hadde de minket til bare 3,5 millioner.

I 300 år var Mexico spansk koloni.  Det var særlig gull og sølv fra de nyåpna gruvene som var viktig.

– Stakkars Mexico, så langt fra Gud og så nærme USA

Etter Mexicos selvstendighet i 1821 har USA utplyndra og stjålet meksikansk land og ressurser. Denne politikken ble videreutvikla med inngåelsen av handelsavtalen NAFTA mellom Mexico, USA og Canada i 1994. Samme året begynte president Clinton å bygge opp omfattende fysiske hindringer mellom de to landene.

President Trump gikk ut i valgkampen og sa at  han også skulle oppheve  NAFTA – avtalen. Han mente at avtalen hadde kosta USA 850 000 arbeidsplasser.

Noe han ikke nevnte var at avtalen pga den store importen av subsidiert nord – amerikansk mais,  ødela levebrødet for over en million mexikanske campesinos (småbønder) og 1,4 millioner mexikanske landbruksarbeidere.

Heller ikke norske medier var opptatt av dette. Nei, hvem bryr seg om noen stakkars meksikanske småbønder og landarbeidere?

 

Opprinnelig publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Det er nok sikkert ganske behagelig for mange å kunne gi Trump skylden for en mur som altså Clinton, Bush og Obama i sin tid bygde (selv om ikke hele muren ennå er ferdig). Det er tydeligvis ikke så viktig med fakta i slike saker.

    NAFTA er en ganske tragisk avtale. Mer enn 2 millioner bønder/landarbeidere i Mexico ble arbeidsledige mens det ble flyttet rundt 700.000 industriarbeidsplasser fra USA til Mexico. Det høres ut som tap-tap selv om visse varer ble billigere i USA og mat ble billigere i Mexico. Reverseres NAFTA avtalen vil ganske mange bønder og industriarbeidere i Mexico stå uten arbeid, mens USA kommer bedre ut av situasjonen når arbeidsplasser flyttes tilbake til USA. Det høres ut som problemet blir størst for Mexico om NAFTA avtalen opphører. NAFTA avtalen og den konsekvenser kan minne en del om EUs østvidelse vil jeg si.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere