Kjetil Stormark i aldrimer med usanne påstander i Dagsnytt 18

0
Kjetil Stormark i Dagsnytt 18

Under sin opptreden på Dagsnytt 18 23. februar 2018 sa Kjetil Stormark fra aldrimer.no at «Russlands ambassadør i Danmark truet med å atombombe Danmark.» Jeg prøvde å slippe til med en korrigering, men det lot seg dessverre ikke gjøre. Men dette er altså falske nyheter av første klasse. Stormark bygger på en forfalsket og usann gjengivelse av en artikkel som Russlands ambassadør i Danmark, Mikhail Vanin, skrev i Jyllandsposten 20. mars 2015. Danske medier og danske politikere forvrengte umiddelbart Vanins ord og påsto at han hadde truet Danmark. Men i slike tilfeller er det alltid fornuftig å gå til kilden. Enten har ikke Stormark lest artikkelen, eller også snakker han mot bedre vitende. Jeg undersøkte disse påstandene den gangen, og gjengir har hva jeg kom fram til:

Reaksjonene i danske medier

«Uacceptabelt», «vanvittig» og «uhørt» var blant reaksjonene fra danske politikere på en avisartikkel av Russlands ambassadør til Danmark, Mikhail Vanin. Vanins artikkel ble trykt i Jyllandsposten og var en kommentar til den danske regjeringas plan om å slutte seg til NATOs missilforsvar.

I omtalen av Vanins artikkel står det i Politiken at han har skrevet følgende:

»Jeg tror ikke, at danskerne helt forstår konsekvenserne af, hvad der sker, hvis Danmark tilslutter sig det amerikansk-styrede missilforsvar. Sker det, bliver danske krigsskibe mål for russiske atommissiler«

Det samme sitatet står i Jyllandsposten.

Vanins artikkel

Men der står også Vanins originalartikkel. Og der finnes ikke dette «sitatet». Jeg finner det ikke. Prøv sjøl. Les artikkelen her. Hva har skjedd? Har Vanin sagt dette noe annet sted, i et intervju eller noe? Jeg kan ikke finne det. Er da «sitatet» en rein forfalskning? Og foregikk debatten i Danmark på grunnlag av et forfalsket sitat?

Det vi har å forholde oss til er hva Vanin faktisk har skrevet. Han tar utgangspunkt i det som brukes som argument for missilforsvaret, nemlig at det er et «defensivt system» som skal brukes mot eventuelle «missilangrep fra skurkestater». Vanin skriver:

Kære læser, kan De forestille Dem, at en ”fejlslagen stat”, som vores amerikanske partnere kalder enkelte lande, vil affyre missiler mod EU? Mange europæiske lande er medlemmer af Nato, og Atlantpagtens artikel 5 virker jo stadig.

Dermed er det let at forestille sig konsekvenserne af et sådant angreb og alliancens reaktion. Man kan godt være negativt indstillet over for politiske ledere i nogle lande, men det giver ikke automatisk anledning til at mistænke disse lande for at nære hemmelige planer om at bruge sin missilkapacitet mod Vesten.

Vanin har utvilsomt et poeng når han trekker i tvil sjølve premisset for missilsystemet. Hvorfor skulle en «feilslått stat» avfyre missiler mot EU? Og hva ville ikke konsekvensen ha blitt dersom den gjorde det? Den ville ha fått hele NATOs vrede mot seg og blitt bombet ut av historien. Premisset er søkt. Det Vanin ikke skriver, men som burde være opplagt for enhver, om enn kanskje ikke for den gjengen som kaller seg Danmarks ledende politikere: Missilsystemet er rettet mot Russland. Det Vanin sier om dette er:

Det er samtidig en ubestridelig kendsgerning, at enhver opbygning af ”forsvarspotentiale” vil ramme den strategiske stabilitet i Europa. Den planlagte forbedring af kvalitative og kvantitative kapaciteter af antimissiler udgør en direkte trussel mod den eksisterende nukleare ligevægt. Det er klart, at handlinger, der underminerer tilliden mellem lande, uundgåeligt vil fremprovokere et modsvar.

Dette burde være innlysende. Dette kjenner vi fra den forrige kalde krigen. Når den ene atommakta bygger opp et rakettsystem, så svarer den andre med å bygge opp et rakettsystem som kan matche det. Dette kalles rustningskappløp, og danske politikere burde ha hørt om det i hvert fall.

Vanin peker på det innlysende, nemlig at dette vil bli veldig dyrt for danske skattebetalere, som kanskje har andre prioriteringer enn å kjøpe amerikanske våpensystemer. Det eneste han skriver som kan utlegges som en antydning til en trussel, er følgende:

Imidlertid råder Ruslands strategiske arsenal allerede nu over missiler, som garanteret kan gennemtrænge det nuværende og fremtidige globale missilforsvarssystem.

Det han sier her er at dersom dere tenker på dette som et våpensystem rettet mot Russland, så vær klar over at vi har våpen som kan slå ut dette systemet.

Dette har Vanin sannsynligvis helt rett i. USAs missilprogram bygger ikke bare på falske forutsetninger (forsvar mot «feilslåtte stater»). Det bidrar til et nytt våpenkappløp. Det er veldig kostbart. Og det er utdatert.

Men hva gikk det av politikerne på «Borgen»?

Det er altså flertall i Folketinget for at Danmark skal bli med på NATOs (les USAs) missilforsvar. Er de vel bevarte? Om ikke Vanin har skrevet det, så vil jeg skrive det: Dermed gjør dere disse danske skipene til et mulig mål for russiske missiler. Og dere er med på å øke faren for en atomkrig.

Sett at det blir avfyrt et par slike missiler retning øst. Hvordan skal den russiske overkommandoen vite at målet for disse rakettene er et sted i Midt-Østen og ikke Moskva eller St. Petersburg? De vil ha minutter på seg til å ta avgjørelsen. De vil sitte med fingeren på atomknappen og skal bestemme seg: Er vi under angrep eller ei?

Kjetil Stormark bør dementere

På bakgrunn av dette kan jeg ikke se at det er noe hold i påstandene fra Kjetil Stormark. Han driver ei nettavis som etter egne opplysninger skal ha fått 14 millioner kroner fra svært rike mennesker. Han ønsker å framstå som en seriøs redaktør. I så fall burde han dementere og beklage den påstanden han kom med i Dagsnytt 18. Den er ganske enkelt usann, og den bygger opp om et fiendebilde som er med på å begrunne rustningskappløpet.

Forrige artikkelKildesortering
Neste artikkelMueller vil finne «russiske hackere»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).