oss 100 kroner!
«En lagerarbeider plasserer en vare på en hylle. Hvis varen havner på feil sted, vibrerer armbåndet. Det høres ut som en scene fra George Orwells roman «1984», der «Store Bror» alltid ser deg og Tankepolitiet til en hver tid overvåker innbyggerne. Men tilfellet med lagerarbeideren er beskrevet i Amazons nylig offentliggjorte patent. Armbåndene er ikke tatt i bruk, men nyheten om at selskapet vurderer det, skaper bekymring om overvåkning på arbeidsplassen, skriver CNN.
– Dette kan skape angst og påvirke arbeidskulturen, sier Kate Bischoff, eier av firmaet tHRive, som driver med konsulentvirksomhet og arbeidsrett.»
Dette skriver NRK på sine nettsider.
Amazon benekter at de vil samle data om de ansatte, og påstår at oppslagene om armbåndene er «misvisende». Tro det den som vil. I Italia er Amazons «robotarmbånd» blitt en stor sak i valgkampen. Partier til høyre og venstre for PD-regjeringa har tatt avstand fra dem, og hevder at de vil blokkere en slik teknologi dersom de skulle blir valgt.
Det kalles for braccialetto-spia, altså spionarmbånd, og både fagforeninger og politikere protesterer. Også økonomiminister Carlo Calenda tar avstand fra dem og sier at «De eneste armbåndene vil skal ha i Italia er dem som lages av våre juvelerer.»
Opposisjonen både til høyre og venstre hevder at den upopulære arbeidslivsloven til daværende statsminister Matteo Renzi, kalt «Jobs Act», baner veien for denne typen teknologi. Regjeringa benekter det, men de tekstene fra loven som er lagt fram i diskusjonen ser ut til å gi opposisjonen rett. Det er skapt åpning for denne typen orwllsk teknologi, uansett hvor mye regjeringa hevder det motsatte.
Avisa Il Manifesto har en større artikkel om dette der de skriver:
«Jobs Act har innført begrepet «avstandskontroll» om teknologier som tidligere var forbudt i arbeidslivsloven. Dette kan åpne for innføring av denne typen armbånd.»
Og forfatteren Roberto Ciccarelli utdyper hva slags teknologi disse armbåndene er:
«Målet er ikke bare å spore pakker slik det allerede gjøres, men å forutse og kontrollere atferd i et system der mennesker styres som roboter. Også av denne grunn snakker vi om «Amabot», det er mennesker som anses som «Amazon roboter». Arbeiderne blir ett med det datastyrte systemet, de er nesten cyborgs legemliggjort gjennom algoritmer. Neologismen «Amabot» betegner en situasjon, som er beskrevet i mange kjente undersøkelser, for eksempel J.-B. Malet, En Amazonie fra 2013 eller BBC i 2016 – som automatisering av «fabrikken 4.0″ fører til robotisering av arbeid, ikke til frigjøring.»
I braccioletti skaper avsky fordi de minner om det som skjer med fanger under husarrest eller slavernes lenker. «Armbåndene har skapt mistillit mellom tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker,» advarte Fiorenzo Molinari, fra fagforeninga Filcams-Cgil i Piacenza, der et av Amazons hovedlagre ligger et Amazon-lager ligger. Sist november aksjonerte arbeiderne med streik mot Amazon i forbindelse med «Black Friday» for å få bedre lønninger og skift som er til å holde ut.
Les: Verdens rikeste mann og hans menneskelige roboter.
Og som Roberto Ciccarelli understreker, dette går langt videre enn armbåndsteknologi, selskaper som Amazon er i ferd med å ta et nakketak på samfunnet:
Algokratiet (algoritmenes makt) styrer våre liv. Avhumaniseringa av arbeidet og samfunnet er allerede i gang. Det teknologiske slavesamfunnet styrt av algoritmer vokser allerede fram. Motstanden må rette seg mot alt dette.
Og fra et økonomisk synspunkt: Roboter skaper ikke merverdi, men «robotiserte mennesker», eller arbeidere integrert i en robotisert produksjon, vil skape merverdi. Og det er til sjuende og sist merverdien som er hele motivasjonen til kapitalistenes investeringer i siste instans.
