oss 100 kroner!
Det er opp til regjeringa i Ecuador, og ikke Storbritannia, å avgjøre hvem som er ecuadoriansk statsborger. Det er opp til regjeringa i Ecuador, ikke Storbritannia, å avgjøre hvem som er ecuadoriansk diplomat.
Dette skriver den tidligere britiske ambassadøren Craig Murray på sin blogg som en kommentar til at Ecuador har godkjent Julian Assange som statsborger i landet og gitt ham diplomatstatus.
Det er ikke det minste uvanlig, skriver Murray, at Assange blir ecuadoriansk statsborger. Han har fått politisk asyl og har bodd i over fem år under ecuadorisk jurisdiksjon på ambassaden. Da er statsborgerskap et helt naturlig neste skritt.
Det britiske utenriksdepartementet og Commonwealth-kontoret ser det annerledes og har nektet å godkjenne den diplomatiske statusen til Assange. Murray, som er ekspert på diplomatiet, skriver:
The Vienna Convention on Diplomatic Relations – to which the UK and Ecuador are both party – is the governing international law and determines the obligations to respect diplomatic immunity. It is crystal clear (Article 4,1) that the need to obtain agreement in advance of the receiving state only applies to the Head of Mission – ie the Ecuadorian Ambassador. For other staff of the mission the sending state (in this case, Ecuador) “may freely appoint” the other members of the mission, (Article 7), subject to provisos in Articles 5,8,9 and 11. Plainly the only one of these which applies in the Assange case is Article 9. Julian Assange is persona non grata – unwelcome -to the UK government. That is a legitimate reply to notification, but comes following the appointment; it does not pre-empt the appointment.
(Se Wien-konvensjonen, pdf.)
Artikkel 39 er krystallklar i sitt budskap:
«Every person entitled to privileges and immunities shall enjoy them from the moment he enters the territory of the receiving State on proceeding to take up his post or, if already in its territory, from the moment when his appointment is notified to the Ministry for Foreign Affairs or such other ministry as may be agreed.»
Diplomatisk immunitet for utsendinger har vært avgjørende for stat til stat forhold i tusener av år. Det er vanskelig å forestille seg hvordan diplomati kunne foregått uten en slik forutsetning. Når main stream media ikke klarer å forholde seg til dette, kan man spørre som eksambassadør Murray:
«I am again left wondering whether mainstream media journalists are simply entirely incompetent, or deeply corrupt.
I suppose both.»
