Stalin og mordet på Kirov – svar til Steinfeld

5
Fra Steinfelds innlegg i Aftenposten.

Av Åsmund Egge.

Hans-Wilhelm Steinfeld prøver i Aftenposten 28. november å imøtegå mitt innlegg i avisen 24. november om hva vi i dag vet om mordet på Kirov. Det er tydelig at han ikke har satt seg inn i nyere forskning om mordsaken som er basert på kildemateriale som var ukjent i Sovjet-tiden. Isteden bruker han Anatolij Sobtsjak og Aleksander Kan som sannhetsvitner. Men ingen av dem kjente til det nå frigitte kildemateriale, blant annet avhørene av morderen, Nikolajev, av vitner som var til stede i Smolnyj på tidspunktet for attentatet, eller Nikolajevs dagboksnotater og hans brev til Kirov og Stalin.  Av annet materiale som historikerne først i de siste årene har hatt tilgang til, kan nevnes rapportene fra undersøkelseskommisjonene som ble nedsatt under Khrusjtsjov og Gorbatsjov og rapportenes grunnlagsmateriale. For øvrig var Aleksander Kan i samtaler jeg hadde med ham om mord-saken åpen for at han hadde tatt feil i spørsmålet om Stalins medvirkning.

Fra Steinfelds innlegg i Aftenposten.

Nikita Khrusjtsjovs rapport på den 22. (ikke 17. slik Steinfeld skriver) partikongressen i 1961 (ikke 1960 slik Steinfeld skriver) er hverken en primærkilde eller en uhildet framstilling av det som hendte på den 17. partikongressen og kan ikke brukes som belegg for den svært tvilsomme legenden om forfalskning av avstemningsresultatet på kongressen. Som ledd i maktkampen i partiet hadde Khrusjtsjov for å ramme sine motstandere satt i gang en kampanje mot Stalin. Undersøkelseskommisjonene som søkte etter materiale som kunne brukes mot Stalin, fant ikke noe som kunne knytte ham til mordet på Kirov.

Heller ikke undersøkelseskommisjonen nedsatt under Gorbatsjov som skulle ta for seg mordet på Kirov, fant noe som kunne implisere Stalin. Når det gjelder historien om forfalskningen av avstemningsresultatet konkluderte kommisjonen med at det ikke var mulig definitivt å fastslå hvor mange som hadde stemt mot Stalin, og at det var tvilsomt at det hadde foreligget en forfalskning. Kommisjonen mente for øvrig at Nikolajev hadde vært alene om mordet.

Påstanden om at Stalin og NKVD var delaktige i mordet er knyttet til en del tilsynelatende mistenkelige omstendigheter omkring selve mordet og til spekulasjoner om at Stalin hadde motiv for å kvitte seg med Kirov. De mistenkelige omstendighetene har vist seg enten å bygge på feilaktige påstander, eller de har hatt en naturlig forklaring. Spekulasjonene om Stalins motiver har vært basert på myter som det ikke lenger er grunnlag for å tro på. Det gjelder også legenden om forfalskning av avstemningsresultatet på den 17. partikongressen.

De fremste russiske historikerne i dag som er spesialister på 1930-årenes sovjetiske politiske historie, mener at Stalin ikke hadde noe med mordet å gjøre. Et eksempel er den aller fremste, av dem, Oleg Khlevnjuk. Steinfeld skriver at det er enighet blant de fleste sovjetiske historikere om at Sergej Kirov ble drept på Stalins ordre. Det kan så være. Dette var den offisielle sovjetiske oppfatningen under Khrusjtsjov-tiden og senere. De fleste vestlige historikere mente også det. Men her må jeg minne om en sentral maksime i læren om kildekritikk: Kilder skal veies, ikke telles. Det samme gjelder vurderinger av historikernes arbeider. Hvilken vekt de skal tillegges, avhenger blant annet av deres relevans. Folk som ikke har undersøkt saken, kan mene hva de vil. Det er irrelevant. De to vestlige forskerne som, uavhengig av hverandre, har undersøkt saken på grunnlag av det kildemateriale som i dag er kjent, er enige om at Nikolajev handlet alene. Om ikke Steinfeld vil la seg overbevise av undertegnedes bok om saken, «Kirov-gåten – mordet som utløste Stalins terror» fra 2009, vil jeg anbefale ham å ta en titt på professor Matthew Lenoes 832-siders verk, «The Kirov Murder and Soviet History», utgitt på Yale i 2010.

 

Åsmund Egge

Professor em. i moderne russisk historie

5 KOMMENTARER

  1. Man bør ta med i betraktningen at «fakta» som dukker opp i ettertid kan være fabrikkerte da det har vært rikelig med tid for usannheten å produsere slike «fakta». Psykologiprofessorer skal visst være eksperter på slike ting.

  2. Vad hände efter mordet på Kirov? Det är samma fråga vi ställer vad gäller 911.

    USA startade sina krig i Mellanöstern.
    Stalin började utrensningen av sina politiska fiender.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here