oss 100 kroner!
Batteriene som er hjertet i enhver elektrisk bil krever store mengder coltan og litium. Den sterke etterspørselen etter elektriske biler har drevet prisen på litium rett til værs, skriver fagpressa.
Prisen på den etterspurte råvaren er doblet siden 2011 og fortsetter rett oppover. Financial Times skriver at det i bilindustrien er frykt for at tilgangen på litium ikke er tilstrekkelig for å dekke etterspørselen.
En representant for Volkswagen sa på en litiumkonferanse i London nylig at bilprodusenten er bekymret over tilgangen på litium og kobolt, som er en annen viktig råvare i elbilbatteriene.
Australia er den største litiumeksportøren i dag, men de største kjente forekomstene finnes i Chile.
Lithium America sier at litiumproduksjonen må øke fra dagens nivå på 182.000 tonn per år til 3,1 millioner tonn om 20 år. U.S. Geological Survey gjorde i 2015 ei vurdering av verdens litiumreserver, og kom til at det finnes 13,5 millioner tonn i kjente reserver. Det var den gangen nok til å dekke det daværende forbruket i 365 år. Men kommer forbruket opp i 3,1 millioner tonn årlig, vil reservene bare rekke i fire år. Det vil legge et enormt press på behovet for gjenvinning, men også drive opp kappløpet for å sikre seg det som måtte finnes av litium.
Når det gjelder kobolt, er det Kongo som er den dominerende produsenten med en produksjon som er ni ganger så stor som nummer to på lista, Kina.
Koboltutvinninga i Kongo foregår stort sett under ekstremt dårlige vilkår med barnearbeid, store giftutslipp og høy dødelighet blant arbeiderne.
Kampen om disse strategiske råvarene vil utvilsomt hardne, og spørsmålet er kanskje når vi får den første litiumkrigen? Koboltkriger finnes det allerede, nemlig i Kongo, der nettopp kampen om sjeldne mineraler har vært drivkrafta i det som er kalt «Afrikas verdenskrig».
