Elektriske biler driver litiumprisen rett til værs

4

Batteriene som er hjertet i enhver elektrisk bil krever store mengder coltan og litium. Den sterke etterspørselen etter elektriske biler har drevet prisen på litium rett til værs, skriver fagpressa.

Prisen på den etterspurte råvaren er doblet siden 2011 og fortsetter rett oppover. Financial Times skriver at det i bilindustrien er frykt for at tilgangen på litium ikke er tilstrekkelig for å dekke etterspørselen.

En representant for Volkswagen sa på en litiumkonferanse i London nylig at bilprodusenten er bekymret over tilgangen på litium og kobolt, som er en annen viktig råvare i elbilbatteriene.

Australia er den største litiumeksportøren i dag, men de største kjente forekomstene finnes i Chile.

Lithium America sier at litiumproduksjonen må øke fra dagens nivå på 182.000 tonn per år til 3,1 millioner tonn om 20 år. U.S. Geological Survey gjorde i 2015 ei vurdering av verdens litiumreserver, og kom til at det finnes 13,5 millioner tonn i kjente reserver. Det var den gangen nok til å dekke det daværende forbruket i 365 år. Men kommer forbruket opp i 3,1 millioner tonn årlig, vil reservene bare rekke i fire år. Det vil legge et enormt press på behovet for gjenvinning, men også drive opp kappløpet for å sikre seg det som måtte finnes av litium.

Når det gjelder kobolt, er det Kongo som er den dominerende produsenten med en produksjon som er ni ganger så stor som nummer to på lista, Kina.

Koboltutvinninga i Kongo foregår stort sett under ekstremt dårlige vilkår med barnearbeid, store giftutslipp og høy dødelighet blant arbeiderne.

Kampen om disse strategiske råvarene vil utvilsomt hardne, og spørsmålet er kanskje når vi får den første litiumkrigen? Koboltkriger finnes det allerede, nemlig i Kongo, der nettopp kampen om sjeldne mineraler har vært drivkrafta i det som er kalt «Afrikas verdenskrig».

KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. I en verden som er på vei mot kanskje 11 milliarder mennesker som alle ønsker vestlig levestandard, kan kampen om naturressursene bli veldig hard og blodig. I denne verden har visse miljøer i Norge tilsynelatende som mål å legge ned jordbruket og eksportere mest mulig av landets ressurser (bla olje, gass, strøm) i ubearbeidet form istedenfor å bruke ressursene selv. Samtidig skal helst folketallet i Norge også fordobles. Til slutt sitter vi igjen med bare tomme borrehull og en sokkel som er fullelektrifisert, landbruksarealer som er gjengrodd, en skog som råtner på rot og en strømpris som ligger på europeisk nivå til glede for strømbaronene.

    • Ja, og spørsmålet er: Hvem står bak denne mildt sagt lite samfunnstjenlige politikken? Hvem vil til syvende og sist tjene på dette?

      Jeg antar at «strømbaronene» og «vannbaronene» vi blir sittende igjen med sannsynligvis vil være multinasjonale selskaper.

    • SH: «…Til slutt sitter vi igjen med bare tomme borrehull og en sokkel som er fullelektrifisert, …».

      Dersom vi fulleltrifiserer sokkelen (8-10 TWh/år) vil denne krafta frigjøres når olja tar slutt. Den kan vi da bruke til de nye industriarbeidsplassene som vi da kommer til å trenge.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here