Elektriske biler driver litiumprisen rett til værs

0

Batteriene som er hjertet i enhver elektrisk bil krever store mengder coltan og litium. Den sterke etterspørselen etter elektriske biler har drevet prisen på litium rett til værs, skriver fagpressa.

Prisen på den etterspurte råvaren er doblet siden 2011 og fortsetter rett oppover. Financial Times skriver at det i bilindustrien er frykt for at tilgangen på litium ikke er tilstrekkelig for å dekke etterspørselen.

En representant for Volkswagen sa på en litiumkonferanse i London nylig at bilprodusenten er bekymret over tilgangen på litium og kobolt, som er en annen viktig råvare i elbilbatteriene.

Australia er den største litiumeksportøren i dag, men de største kjente forekomstene finnes i Chile.

Lithium America sier at litiumproduksjonen må øke fra dagens nivå på 182.000 tonn per år til 3,1 millioner tonn om 20 år. U.S. Geological Survey gjorde i 2015 ei vurdering av verdens litiumreserver, og kom til at det finnes 13,5 millioner tonn i kjente reserver. Det var den gangen nok til å dekke det daværende forbruket i 365 år. Men kommer forbruket opp i 3,1 millioner tonn årlig, vil reservene bare rekke i fire år. Det vil legge et enormt press på behovet for gjenvinning, men også drive opp kappløpet for å sikre seg det som måtte finnes av litium.

Når det gjelder kobolt, er det Kongo som er den dominerende produsenten med en produksjon som er ni ganger så stor som nummer to på lista, Kina.

Koboltutvinninga i Kongo foregår stort sett under ekstremt dårlige vilkår med barnearbeid, store giftutslipp og høy dødelighet blant arbeiderne.

Kampen om disse strategiske råvarene vil utvilsomt hardne, og spørsmålet er kanskje når vi får den første litiumkrigen? Koboltkriger finnes det allerede, nemlig i Kongo, der nettopp kampen om sjeldne mineraler har vært drivkrafta i det som er kalt «Afrikas verdenskrig».

Forrige artikkelSaudi-Arabia: Arresterte ledere banket opp og torturert
Neste artikkelElbilrevolusjon?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).