Norges overgrep mot folket i Libya

16
Geir Christensen

Av Geir Christensen.

18 mars 2011 vedtok statsminister Stoltenberg å gå til krig mot Libya. Hvem han støtter vedtaket på er uklart. Det er ikke nevnt i referatet fra statsråd tidligere på dagen. Ingen offisielle vedtak fra noe legalt organ foreligger offentlig før langt senere.

Utenriksminister Støre begrunnet Norges deltagelse i bombekrigen i redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011:

«For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på – 

  • å sikre beskyttelse av sivile, 
  • å bistå mennesker i nød, 
  • å styrke FN og den internasjonale rettsordenen samt 
  • å støtte sentrale folkerettslige prinsipper.»

Kan man si at vår deltakelse har vært med på å “sikre beskyttelse av sivile” når vi ser hvordan for eksempel byen Sirte ble jevnet med jorda? Dere som er her har sett ødeleggelsene og har mange bevis på det motsatte.

Havnebyen Sirte før og etter NATOs «frigjøring»

«Alle bomber som ble sluppet over Libya, var å anse som NATO-bomber. Ettersom NATOs opptreden på enkelte områder synes å ha strukket seg ut over mandatets fullmakter, er det derfor mulig å hevde at Norge også har et medansvar for utfallet av hele operasjonen», skriver oberstløytnant Pål Henriksen i Militære studier. Når ledende militære skriver slik er det en pen forklaring på at Norges bomber slett ikke hadde noe FNmandat.

Kan vi si at Norge har bidratt til å “styrke den internasjonale rettsorden” når vi så hvordan Libyas statsleder Muammar al-Gaddafi ble slaktet på en måte som Dyrevernet ville ha protestert på hvis det hadde dreid seg om en sau?

Vi får meldinger om at det regimet NATO og Norge innsatte i Libya driver omfattende tortur og drap mot sine motstandere i og utenfor libyske fengsler. Kan dette kalles å “støtte sentrale folkerettslige prinsipper”? For ikke å snakke om hva en del av militsgruppene som kontrollerer deler av Libya gjør.

Alle Støres argumenter kan i påvises var feil. Norges bombing virket bare til å ødelegge en stat.

Oppsummerer Norske myndigheter så norsk deltagelse som feil? Nei, den blir fremdeles ansett som vellykket. Hvorfor?

Offisielt er Norge stolt av sin bombing av Libya.

Storbritannias utenriksminister sa nylig til en gruppe forretningsmenn omtrent følgende: Det er gode investeringsmuligheter i Sirte. Men dere må selvfølgelig rydde vekk likene først. Akkurat så brutal var denne krigen.

Den virkelige begrunnelsen aldri ble sagt offentlig i Norge av Støre. NATOs krig mot Libya handlet om geopolitisk makt og olje.

Titusenvis av mennesker ble drept og en tilnærmet velferdsstat ble ødelagt bl.a. fordi NATOland ville ha billig tilgang og kontroll med Libyas olje. Og for å sikre dollaren som betalingsmiddel slik at USA kan fortsette å finansiere sine kriger på finansinntekter fra andre land.

NATO har etter murens fall blitt endret vesentlig. Fra å være innrettet på krig mot Sovjet og «kommunismen» til å konsentrere seg helt om operasjoner «ut og aeria». Norge har snart ikke noe forsvar, vi har bare angrepsstyrker. Oppgaven er å passe på vestlige økonomiske interesser. Det handler om å undertrykke å holde nede økonomiske og politiske utfordrere. Libya er et av etter hvert nokså mange land som NATOstyrker har ødelagt.

Stopp NATO er en organisasjon som har til formål å motarbeide NATO sin krigerske strategi. Vi er en grunnplanorganisasjon som skal spre informasjon nedenfra.

Få i Norge kjenner sannheten om krigen i Libya. Jeg har ikke sett et eneste bilde i norske aviser av hva norske bomber gjorde med mennesker i Libya. Jeg har ikke hørt motforestillinger i det offentlige Norge nesten i det hele tatt. En viktig årsak er ensidigheten i pressen som langt på vei er blitt innrullert som en del av NATOs krigsmaskineri.

Mot dette kan vi bare stille opp mennesker og aktivisme. Her er vi ikke så mange. Men kunnskapen dere har er viktig. Den må ut. Jeg oppfordrer dere til å organisere dere. Til å skrive. Til å lage løpesedler. Til å demonstrere. Kunnskap er vanskelig å bekjempe. Får vi den ut blir vestlig aggresjon og terror vanskeligere å fortsette med.

 

Appell holdt ved demonstrasjon foran Stortinget 20. oktober 2017.

 

Les også:

Hvis ikke Stoltenberg stilles for retten, har loven mistet sin verdi

Hvem vedtok bombinga av Libya i 2011?

 

KampanjeStøtt oss

16 KOMMENTARER

  1. Libyakrigen fant sted for å stanse djevelens/psykologiprofessorenes overtakelse av Libya og massakrer på sivile. Det kan godt ha vært Ghadaffis «egne tilhengere» som likviderte ham, for å stoppe kjeften på ham og hindre ham i å avsløre «hemmeligheter».

  2. Jeg ville også ha nevnt CFA i tillegg til dollar når det gjelder Gadaffis forsøk på å innføre en egen afrikansk valuta – gull dinarer – som skulle erstatte bruken av utenlandsk valuta. Det første som skjedde under borgerkrigen i Libya var ikke at det ble opprettet en skyggeregjering i landet, men at det ble opprettet en ny sentralbank i landet. (The CFA franc is the name of two currencies used in parts of West and Central African countries which are guaranteed by the French treasury).

    Saddam Hussein og Gadaffi hadde begge skrinlagt sine atomvåpen program. Begge ble likevel henrettet av USA. Dette har Nord-Korea lært av og Kim Jung-un kommer aldri til å gi opp sitt atomvåpen program fordi det rett og slett ikke er mulig å kunne stole på det USA sier og lover. Dette er også et av resultatene av NATOs bombing av Libya (i tillegg til kaos og flyktningestrømmer). Det norske folk skal være glad for at Norge ikke har blitt direkte rammet av motangrep fra Libya pga den norsk bombingen, et mulig unntak er terrorangrepet mot Staoils gassanlegg In Amenas i Algerie.

  3. Hvis vi ser Støres uttalelse med nytale-briller, så blir det kanskje mer «sant»?
    «For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på…» Oss er makteliten, de Støre jobber for og med, og de dyptliggende verdier de har er å knuse motstand med alle tilgjengelige midler. Så Støre forteller hva sant er.
    «…å sikre beskyttelse av sivile…» Eliten og den politiske klikk anser seg selv som sivile, og med slike handlinger beskytter sine interesser. Sant igjen fra Støre.
    «…. å bistå mennesker i nød…» Makteliten anså seg selv som i nød, da den trengte olje, gull, penger og mer makt. Støre snakker sant.
    «… å styrke FN og den internasjonale rettsordenen…» FN er elitens offisielle maktorgan, og den internasjonale rettsorden er det de som står bak. Bingo fra Støre.
    «… å støtte sentrale folkerettslige prinsipper.» Prinsipper som de har laget og masert til sine fordeler. Sant fra Støre igjen.

    Som vi kan se, snakket Støre sant utifra hans filosofi, prinsipper og mål.

    • Der har du nok altfor rett. ‘Verdiene’ tror de på selv, bare metodene er de uenige med «oss» andre i. – Og de ser ikke selvmotsigelsen.

      De tror de hykler bare litt – og fullt tilgivelig.
      «Never underestimate the power of denial.»
      «De-nial is NOT a river in Egypt…».

      ;-]

  4. For et par måneder siden brukte jeg nesten en hel dag på å prøve å finne oppdatert statistikk for barnedødelighet, levealder osv for Libya. Så vidt jeg kan se, har ingen av disse statistikkene blitt oppdatert siden 2011.

    Noen av dem viste absurde anslag, der de bare hadde fortsatt kurven med redusert barnedødelighet de forgående 40 årene. De siste 6 årene har ingen tellet hvor mange mennesker som har dødd av slike ting. Antageligvis er det snakk om titusener eller hundretusener som har dødd for tidlig av nød og manglende omsorg. De eksisterer rett og slett ikke, fordi de ikke telles eller snakkes om.

    Apropos: Jeg har akkurat lest ferdig en bok om Utøya, som beskriver udåden, gjerningsmannen og ofrene i stor detalj. Men den grunnleggende blindheten om Libya er påfallende, det er som om krigen mot Libya er blodløs og usynlig. Boka viet nøyaktig en setning til krigen, som pågikk akkurat på samme tid. Statsminister Stoltenberg beskrives hele tiden som en omsorgsfull og nestekjærlig person, uten å en gang komme inn på tanken, ikke en gang som paradoks, på å nevne den folkerettsstridige krigen han besluttet å delta i med et par byråkratiske pennestrøk.
    Jeg sier ikke her at Utøya ikke er var en forferdelig tragedie verdig en inngående beskrivelse, men at denne selektiviteten i pressen er så inngrodd at forfatterinnen neppe så denne blindheten selv.

    • Huff ja, tenk å stelle i stand bombekampanjer og regimestyrting, Gaddaffidrap og bankran i full skala med Norge i cockpiten ene og alene for å lage en avledningsmanøver så ingen skal oppdage hva som skjer hjemme på Utøya og i Regjeringskvartalet samtidig – men så er det ingen som får det med seg, a’gitt.

      Men selvfølgelig var terrorpolitiet handlingslammet, så begivenhetene fikk gå sin gang uten innblanding allikevel.

      Unnskyld så masse med en gang til berørte som synes det er smakløst med fleip rundt et så alvorlig tema. Den var ikke på deres bekostning på noen måte.

      Det jeg lurer på, Terje M, er om du mener Libya burde vært grundigere behandlet og satt opp som en mediemessig kontrast til Utøya i en bok om Utøya, evt. om du hadde forventet noe sånt, helt seriøst? Jeg er enig i at det er en skrikende disproporsjonalitet i den norske offentligheten mht. disse to hendelsene, men synes kanskje det er skivebom å dra inn den boka som eksempel på det, da den umulig kan forlanges å kunne leses som et balansert nyhetsmedium eller analyse av geopolitiske forhold. Alt behøver ikke være en spiker i dag heller.

      • Jeg mente det mer som et moralsk spørsmål. Det er merkelig det der med hva som er relevant og irrelevant. Jeg forventet ikke en stor utlegging om det, men som sagt, jeg syntes det var påfallende lite at Åsne Seierstad skrev nøyaktig en setning (tror jeg) om bombekampanjen i Libya, som pågikk akkurat samtidig.

        Både moralsk og praktisk, hvorfor er den ene ulovlige handlingen bedre enn den andre bare fordi den er utført av en stat, av iskalde maktpolitiske beregninger, og vi ikke vet navnet på et eneste av ofrene? Dette er ikke ment som å være flåsete med Utøya, det er et alvorlig spørsmål.

        Hun er da utenrikspolitiske oppegående. (Og skrevet både en og to bøker som er nøyaktig på linje med vår utenrikspolitikk, men de er et annet tema).

        • Ja. Og hør:

          Hvis vi først skal se med lupe på slike valg fra Seierstads side: Det er faktsk mulig å se det som spesielt interessant og oppsiktsvekkende at hun, tross tilsynelatende manglende blikk for en ellers svært nærliggende sammenlikning, og som gjør at hun ikke går grundigere inn i dette, allikevel tross alt nevner Libya – men bare såvidt. Hadde hun ikke forstått en dritt, for å si det sånn, hadde hun vel ikke tatt med noe som helst vedr. Libya i det hele tatt, tenker jeg. At denne ene setningen er med,er jo ikke et slags uforklarlig mirakel, det er et valg, og det er fler enn forfatteren selv som involvert i nesten alle detaljer når slike bøker skal utgis. Forlagskonsulenten, f.eks. Så alt som står der bør være etter nøye overveielse. At Libya står nevnt, kan skyldes at det har foreligget en sterk, delvis ubevisst trang til å faktisk sette ting i perspektiv, om ikke annet så av ren intellektuell forfengelighet, som jo aldri skal undervurderes. Djevelens favorittdødssynd; vanity. So human … Hun ville kanskje vise et antatt oppegående publikum at hun er smart nok til denslags betraktningsmåter. Men så var jo dette Libya-greiene så fordømt lite ålreit å gå for grundig inn i også, med Norges egentlige rolle og alt … Så det ble et lite elegant kompromiss. Ta med én setning, slipp å gå inn i materien, og håp å score et gratispoeng eller to i forbifarten likevel på intellektuelt-intuitivt grunnlag.

          Bare en tanke …

  5. Viktig demonstrasjon. Men for å styrke fredsbevegelsen, mener jeg vi må gjøre mer enn å bygge Stopp NATO. Jeg mener Norges Fredsråd, som består av svært mange smågrupper, må bli en samlet medlemsorganisasjon med lokallag i hele landet. Etter at Rødt har kommet på Stortinget, har man fått en viktig drivkraft for øke fredsengasjementet etter mange år med brukket rygg. Aktivismen nedenfra har vært svak og splittet. Nå må alle smågruppene begynne å samhandle! I Bergen er vi nå flere, inkludert partier som planlegger aksjonsfellesskap. Et konkret mål er Trident-øvelsen i Midt-Norge neste høst. Men også mobilisering i forbindelse med den mest radikale fredsprisutdelingen på lenge.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.