Av Manlio Dinucci.
De Forente Stater gjenopplever den samme situasjonen de befant seg i i 1995: Det Hvite Hus prøver å redusere militærutgiftene, mens Kongressen prøver å øke dem. En gang var Bill Clinton en fredens mann. Det var republikanerne som var krigshissere, og noen demokrater. I dag har bildet snudd. Donald Trump er nå fredens mann, og de som hisser opp til krig er demokratene, sammen med noen republikanere.
Denne artikkelen til Manlio Dinucci ble først publisert på italiensk i Il Manifesto. Oversatt fra engelsk til norsk av Ingunn Kvil Gamst og publisert i Derimot.no.
Hver eneste dag angriper demokratene den republikanske Donald Trump for hans krigshissende uttalelser. Allikevel har de gått sammen med republikanerne i Senatet og stemt for å øke Pentagons budsjett til 700 milliarder dollar i 2018. Dette er 60 milliarder mer enn det Trump faktisk har bedt om. Hvis du legger til de 186 milliarder pr. år til veteraner og andre formål, vil USAs totale militærutgifter komme opp til 1000 milliarder. Dette er en firedel av det totale føderale budsjettet.
De enstemmige stemmene i Senatets Armed Services Committee («the Committee») som besto av 14 republikanske senator, og 13 demokrater er avgjørende. Komiteen understreker at «De Forente Stater må styrke sin avskrekking overfor russisk aggresjon. Russland fortsetter å okkupere Krim, å destabilisere Ukraina, true NATO-allierte, krenke avtalen fra 1987 om mellomdistanse atomrakett-styrker (INF), og de styrker stadig Assad-regimet i Syria».
Videre beskylder Komiteen Russland for å drive med et «angrep uten like mot kjernen av våre interesser og verdier», spesielt gjennom «en aktiv, målbevisst kampanje for å undergrave det amerikanske demokratiets integritet».
Virkelig en skikkelig krigserklæring. Med en tverrpolitisk allianse motiverer det til å styrke hele krigsmaskinen. Her er noen av utgifts-tallene for budsjettåret 2018 (som startet 1. oktober 2017):
- 10,6 milliarder dollar til å kjøpe 94 F-35 bombefly; 24 flere F-35 enn Trump-administrasjonen hadde bedt om;
- 17 milliarder til et «anti-missil-skjold» og militær aktivitet i verdensrommet; 1,5 milliard mer enn det Administrasjonen hadde foreslått;
- 25 milliarder til å bygge enda 13 krigsskip – 5 milliarder mer enn det Administrasjonen hadde bedt om.
Budsjettet for 2018 er altså på 700 milliarder. 640 milliarder skal prinsipielt gå til å kjøpe nye våpen og til å opprettholde tallet på militært personell (som nå koster 141 milliarder hvert år på grunn av lønnsøkninger). De resterende 60 milliardene går så til militære operasjoner i Syria, Irak, Afghanistan og andre steder. Videre er 1,8 milliarder avsatt til å trene opp og utstyre væpnede «formasjoner» under USA-kommando i Syria og Irak, og 4,9 milliarder til «Afghan Security Forces Fund».
Til «initiativet til sikring av Europa», det som Obama-administrasjonen lanserte i 2014 på grunn av «voksende russisk aggresjon i Ukraina» er det avsatt 4,6 milliarder i 2018. Dette går til å øke tilstedeværelsen av væpnede styrker fra USA i Europa. Videre er 500 millioner dollar blitt øremerket til å skaffe «dødelig assistanse» (dvs. våpen) til Ukraina.
Økningen i Pentagons budsjett finner vi igjen hos andre medlemmer i det USA-ledete NATO. Ett av disse NATO-medlemmene er Italia, der militærutgiftene vil komme til å øke fra 70 millioner euro pr. dag ( i dagens valuta) til 100 millioner euro pr. dag. Samtidig viser Pentagons budsjett hva de forbereder for Italia. Viktig blant de mindre utgiftene, men ikke desto mer betydningsfullt, er 27 millioner dollar til Aviano-basen, nok et bevis på at de fortsetter å utvide med nye B61-12 atombomber, og 65 millioner til forskning og utvikling av programmet for «et nytt landbasert missil med middels rekkevidde, for å kunne redusere kapasiteten som følger av russisk krenkelse av INF-avtalen».
Med andre ord, De Forente Staters agenda inkluderer å stille opp atom-raketter i Europa, raketter som Pershing 2 og Cruise-raketter fra åttitallet. Akkurat nå er disse stasjonert i Comiso i Italia.
Alt dette er det hva Senatet i USA annonserer, der de taler via enstemmig, tverrpolitisk avstemming i sin Armed Services Committee.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst