Dem vi aldri hører om i Syria

0
Syrisske kvinner. Foto: Kari Jaquesson

Av Kari Angelique Jaquesson

Etter å ha fulgt med på krisen i Syria i flere år reiste jeg dit for å snakke med de vi aldri hører om, de som representerer majoriteten av de 18 millionene som bor der. Kun 10% av syrerne lever i terroristkontrollerte områder. Under oppholdet postet jeg på Facebook. Responsen har vært meget positiv, folk synes det er spennende å se at ikke hele landet ligger i ruiner slik de har fått inntrykk av, at liv leves, at det finnes livsglede og vanlig hverdag.

Kari Jaquesson i Syria (i midten)

Andre, spesielt i mediene reagerer voldsomt. At jeg tillater meg å ha et perspektiv på Syria, som ikke er i tråd med den offentlig godkjente versjonen skal straffes. ”Hvordan kan du støtte noen som tønnebomber og gasser sin egen befolkning?”

Dag Sørås, en slags aktør på TVNorge kaller meg ”et trikotkledd naut, et vakuum av et intellekt, klinisk hjernedød.” Hva kan forårsake et slikt raseri?

Jo, jeg uttrykte takknemlighet for innsatsen til den syriske arabiske hæren. Når en leser at et område er “under kontroll av regimevennlige styrker” er det fort gjort å se for seg bryske soldater i gatene og engstelige folk som haster av gårde for å komme seg fortest mulig frem. Slik var det ikke. Jeg har sett flere patruljerende soldater med maskingevær i Paris og Nice enn jeg så i Aleppo, Damaskus og Homs. I byene er det checkpoints. Jeg så sjelden noen bli stoppet. Og, ja, det utenkelige, soldatene smilte og pratet med folk.

Foto: Kari Jaquesson

Sjokket over å høre dette er bare et symptom på den ensidige pressedekningen som krisen i Syria har vært gjenstand for og som Sørås og hans likesinnede ukritisk har absorbert og akseptert. Å dehumanisere noen vi vil drepe er et premiss for å få publikum med på notene. Her er pressen meget behjelpelig. Både løgner og løse påstander blir assimilert som sannhet og gjentatt.

Syriske soldater blir konsekvent omtalt som ”Assads soldater”. Adskillig spalteplass har blitt viet til å fortelle om hvor grusom han er, så det sier seg selv at ”hans soldater” må være noen kalde jævler, rene drapsmaskinene. Driver ikke Assads og dreper sin egen befolkning, kanskje? ”De er opplært til å hate» skrev Dagsavisen.

Mens Saudi Arabia utnytter fattige sudanesiske leiesoldater som kanonføde i Jemen, består den syriske arabiske hæren av syrere av og for folket, kvinner og menn av alle religioner. De forsvarer fedrelandet sitt, for et sekulært selvstyrt Syria, velferdsgoder andre land bare kan drømme om, kvinners rettigheter. På syvende året kjemper de mot et utall terrorgrupper, USA, Storbritannia og nå til og med norske spesialsoldater.

Syriske myndigheter evakuerer væpnede jihadister (Foto:K.A.J)

Carla Ponti (FN) uttalte at gassangrepet høsten 2013 med all sannsynlighet ble utført av terrorister. Det samme fortalte frigitte gisler fra området. Selv om det ikke ble konkludert som bevist var det så overbevisende at Obama avblåste ditt planlagte bombeangrep. Likevel påstår både Aftenposten og Dagbladet fremdeles at ”Assad gasser sitt eget folk”.

Dette ble også en ”sannhet” bare timer etter et påstått gassangrep i april i år, før en eneste undersøkelse hadde blitt utført. Statusen til denne saken er uavklart. Skråsikkerheten var like stor i 2013 som den er nå. Både etterretningstjenester og organisasjoner har for vane å komme med spektakulære ”bevis” som senere viser seg å ikke holde stikk.

Det var den britiske bloggeren Eliot Higgins alias Brown Moses som først påstod at det ble brukt tønnebomber i Syria. I 2012, da han var arbeidsledig surfet han i følge seg selv mye på nett. Han hadde ingen kunnskap om våpen, men ble raskt omtalt som ekspert av media. I 2012 kom han over en youtubevideo der et medlem av en av ”opprørsgruppene” viste rester etter et påstått angrep, angivelig fra syriske styrker. Han mente det var en tønnebombe. Senere har påstander om slike kommet fra to enmannsbedrifter drevet av uttalte Assad-hatere som ikke har vært i Syria på mange år. The Syrian Observatory for Human Rights og Syrian Network for Human Rights baserer seg på anonyme, ikke-verifiserbare kilder, men blir likevel ukritisk sitert. Det er altså svært vanskelig vite hvorvidt eller i hvilken utstrekning det har vært brukt tønnebomber i Syria. Men det er nå etablert som en sannhet og et akseptert argument.

Alle bomber er laget for å ødelegge og drepe. I 2016 slapp USA 25.000 bomber over land som aldri har angrepet dem. Det er greit å huske på det.

I Øst-Aleppo ble 100.00 sivile holdt som gissel av 20-30.000 terrorister. Bydelen kunne vært ”teppebombet” for å gjøre kort prosess, men det skjedde ikke. Myndighetene tok sin tid og klarte å få til en minnelig løsning med terroristene. Slik ble antall drepte sivile begrenset.

Det vi meget sjelden får høre om er de titusener av sivile som blir tatt av dage av terroristene eller den bestialiteten de utøver. Syrere følger med på vestlige medier. Mange jeg møtte uttrykte sin bitterhet og fortvilelse over at terrorister blir kalt opprørere og den støtten disse får. De påpekte dobbeltmoralen i at de samme handlingene utført i Europa kalles terror.

Det paradoksale er at 60 av de beste norske soldatene nå er i Syria for å slåss sammen med de som dreper syriske sivile, de som vil ha et islamistisk styre. Det henger bare ikke på greip.

 

Kari Angelique Jaquesson

(Dette innlegget har stått som leserinnleg i Klassekampen)

Mohammad Hanblas fra Nobol i Nord-Aleppo, soldat i den syriske hæren. Han ble drept 26. mai 2017 da han deltok i kampen mot Den islamske staten.

 

 

The Assembly has witnessed over the last weeks how historical truth is established; once an allegation has been repeated a few times, it is no longer an allegation, it is an established fact, even if no evidence has been brought out in order to support it.

Dag Hammarskjöld

 

 

Forrige artikkelDagens Ukraina: Å lese Karl Marx er en forbrytelse
Neste artikkelSalg av statlige selskaper: De rødgrønne 17 – De borgerlige 13