Den polske politikeren Donald Tusk ble gjenvalgt til president for Det europeiske råd 9. mars 2017, til tross for skarpe protester fra Polen. Tusk, som tilhører pro-EU-partiet Borgerplattformen, er en bitter motstander av det regjerende Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) som har regjeringsmakta i hjemlandet.
Alle EU-land unntatt Polen stemte for gjenvalg av Tusk, og den polske utenriksministeren Witold Waszczykowski, til å si at «Nå vet vi at EU er en union under tysk diktat».
Splittelsen ble understreket ytterligere da Polens statsminister, Beata Szydło, sa at Polen til gjengjeld vil blokkere kommunikeet fra EU-toppmøtet. Komunikeet dreier seg om økonomi, migrasjon og situasjonen i Vest-Balkan.
Dette er første gang en president for Det europeiske råd er valgt mot sitt eget lands vilje, skriver DWN.
På EU-toppmøtet gjorde Storbritannias statsminister Theresa May det klart at så snart hennes land har forlatt unionen blir det slutt på å overføre «enorme summer til EU hvert år». EU-toppene har mer enn antydet at det vil koste Storbritannia dyrt å forlate unionen, men det blir tvert avvist i London.
EU-president Jean-Claude Juncker reiste på nytt kommisjonens forslag om et «EU i flere hastigheter», noe som bare er en vei mot permanent splittelse.
Et sentralt stridsspørsmål i EU er flyktningpolitikken. Der står øst mot vest. Viségradlandene Slovakia, Ungarn, Tsjekkia og Polen, vil ikke godta prinsippet om fordelingskvoter. (En annen sak er at det vil ikke flyktningene heller. De drar til det landet de ønsker å være i, uavhengig av hva kommisjonen har vedtatt.)
Motsetningene er også skarpe i den økonomiske politikken. Frankrike, Italia og Spania vil fordele gjelda over hele unionen ved å innføre euroobligasjoner. Det blir kontant blokkert av Tyskland og Angela Merkel.
Det gradvise sammenbruddet i EU bare fortsetter og «den stadig tettere unionen» er noe som bare finnes i festtalene og i Junckers drømmeverden.
