Overraskende innrømmelse fra Obama i siste øyeblikk

0

Barack Obama, som gikk til sanksjoner mot Russland på grunn av at russerne angivelig hadde hacket demokratenes server, ser ut til ikke å tro på dette sjøl.

Uansett hvor mye main stream media har bråkt om dette: Det har aldri vært lagt fram noen beviser offentlig for at Russland har hacket demokratenes server. Nå har jo ikke verken FBI eller NSA eller noen annen etterretningsorganisasjon undersøkt denne serveren, så det er litt vanskelig å forestille seg hvordan de da skulle ha hatt noen beviser.

Tidligere CIA-analytiker Ray McGovern tar fatt i en svært talende innrømmelse fra Barack Obama som han kom med helt på fallrepet 18. januar 2017:

“the conclusions of the intelligence community with respect to the Russian hacking were not conclusive as to whether WikiLeaks was witting or not in being the conduit through which we heard about the DNC e-mails that were leaked.”

Legg merke til to ting her: Obama innrømmer at etterretningstjenestenes materiale «ikke kunne konkludere» om WikiLeaks’ rolle. Og legg også merke til at Obama, som er svært nøye med å velge sine ord, sier «leaked» og ikke «hacked». Og det er jo hele forskjellen. For hvis dokumentene ble lekket, slik Julian Assange hele tida har sagt, så var det en intern kile og ikke et eksternt innbrudd. Og da ramler hele saka mot Russland.

IT-sikkerhetsguru John McAfee har jo for lengst knust forestillingene om en russisk hacking. Men det nye er at Obama helt på tampen av sin presidenttid kommer med en slik innrømmelse.

McGovern viser også til hva tidligere britisk ambassadør Craig Murray skrev i sin kommentar til Obamas uttalelser:

In his final press conference, beginning around 8 minutes 30 seconds in, Obama admits that they have no evidence of how WikiLeaks got the DNC material. This undermines the stream of completely evidence-free nonsense that has been emerging from the US intelligence services this last two months, in which a series of suppositions have been strung together to make unfounded assertions that have been repeated again and again in the mainstream media.
Most crucially of all Obama refers to “The DNC emails that were leaked”. Note “leaked” and not “hacked”. I have been repeating that this was a leak, not a hack, until I am blue in the face. William Binney, former Technical Director of the NSA, has asserted that were it a hack the NSA would be able to give the precise details down to the second it occurred, and it is plain from the reports released they have no such information. Yet the media has persisted with this nonsense “Russian hacking” story.
Obama’s reference to the “the DNC emails that were leaked” appears very natural, fluent and unforced. It is good to have the truth finally told.

Obamas innrømmelser er egentlig en sensasjon. Innrømmelsen betyr at han har lagt en diplomatisk krisa uten bevis og at hele påstanden om russisk hacking av demokratenes server faller død til jorda som den falske nyheten den hele tida har vært.

Vil de store mediene, som så lenge har brakt den falske nyheten om russisk hacking, gjøre noe poeng av denne innrømmelsen? Eller vil de late som om den ikke kom fordi de vet at de allerede har fått sine lesere til å tro på løgnen? Skal vi vedde?

Forrige artikkelIS fortsetter ødeleggelsene i Palmyra
Neste artikkelBørge Brende: Norge tar ikke stilling til territorialkonflikter
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).