Full stjernesmell for Renzi

Peter M. Johansen

Av Peter M. Johansen

Alea iacta est, terningen er kastet, skal Julius Cæsar ha sagt da han krysset Rubicon. Etter søndagens folkeavstemning står statsminister Matteo Renzi tilbake på bredden, druknet av et massivt nei til hans foreslåtte grunnlovsreformer. Flere observatører anser forslagene som et politisk svar på resepten som den amerikanske investeringsbanken J.P. Morgan skrev ut i sitt strateginotat «Justeringer i euroområdet: omtrent halvveis» i mai 2013.

Renzi kom ikke engang halvveis. Alle regioner fra nord til sør stemte nei – med unntak av Toscana med Firenze, hvor Renzi var borgermester, og Trentino-Alto Adige (Südtirol) på grensa mot Østerrike og Sveits. Nå gjør Renzi alvor av sitt løfte om å gå av, slik Storbritannias statsminister David Cameron gjorde etter brexit.

renzi italia eu

Italia unità

Italia stemte med sjelden enhet, med over 75 prosent i provinser på Sicilia og Sardinia hvor det regjerende Partito Democratico (PD) hadde som taktikk å oppmuntre folk til ikke å stemme, til Lombardia, der Milano skilte seg ut med 51 prosent si. Roma stemte 60 prosent no.

Selv i den prosecco-dyrkende regionen Veneto, den rikeste i landet, ble det nei. Her har bankvesenet boblet over med spenstige lån som har bidratt til den ulmende bankkrisa, som nei-et ventelig vil fyre opp under med den politiske usikkerheten som Renzi og det sosialdemokratiske PD har skapt.

Financial Times-kommentatoren Wolfgang Münchau, som anbefalte Hellas om å droppe euroen, går langt i å spå euroens død om Italia går ut av eurosonen.

Resultatet viser at nei-et var langt mer enn en folkeavstemning om Renzi. Det var snarere nei til mer politisk makt til la casta politica, den politiske kasten, og som lå til grunn for J.P. Morgans bestilling for Italia og andre euroland.

Renzi fikk ikke gjennomslag for framstillingen om at forslagene handlet om effektivisering, avbyråkratisering og innsparing, som ellers skulle ha god salgsverdi i befolkningen som er lei korrupsjon og politiske feider i Roma. Forslagene skulle strippe senatet og regionsforsamlingene for makt, men ble i stedet sett på som å fjerne kontrollmekanismer som vil gi regjeringssjefen stor makt.

– Tradisjonelle partier er i krise her som i det meste av Vesten. Denne reformen prøver bare å knytte mer makt til den samme politiske klassen som har opprettholdt status quo i alle disse årene, konstaterte Luigi Di Maio før avstemningen.

Han er parlamentarisk leder for Movimento 5 Stelle (Femstjernesbevegelsen) som fortoner seg som stjernetåke over det politiske landskapet – og jevngode med PD på meningsmålingene.

Stabilt for eliten

Selv i eliten var det motstand, blant andre fra tidligere statsminister Mario Monti, partiuavhengig kristeligdemokrat og Goldman Sachs-rådgiver, og tidligere sosialdemokratisk regjeringssjef Massimo D’Alema.

En viktig årsak er at det politiske systemet, som har vært preget av kaos med 50 regjeringer fra 1946 til 1994, har vært stabilt ved at Democrazia Cristiana (DC) satt som edderkoppen i nettet i hver av dem og voktet om den oppgaven den var satt til da USA rigget til det politiske systemet etter andre verdenskrig: ikke å slippe kommunistpartiet i regjering.

Systemet, basert på grunnloven i 1948, sprakk for et øyeblikk med korrupsjonsgranskningen Mani pulite (Reine hender) i årene 1992–94, men har siden omgruppert seg.

Silvio Berlusconis Forza Italia var opprinnelig for Renzis reformer, men flatet ut når de så hvor vinden blåste. Men Berlusconi og Renzi sto sammen bak den nye valgloven som gir største parti styringstillegg, ikke ulikt hva kristelig- og sosialdemokratene gjorde i Hellas for å stanse venstrepartiet Syriza.

Det skal nå vedtas ny valglov i parlamentet hvor PD har flertall.

italia-valgresultat

Bare et lite mindretalll av Italias regioner stemte ja

Presidentens valg

Det gjør den politiske kabalen vanskeligere idet Renzi leverte sin avskjedssøknad til president Sergio Mattarella i går kveld. Han kan gi PD i oppdrag å snekre sammen ny regjering, med kulturminister Dario Franceschini eller finans- og økonomiminister Pier Carlo Padoan som heiteste kandidater.

Han kan forsøke å danne ny, ikke-valgt teknokratregjering som den under Monti (november 2011–april 2013) og den påfølgende storkoalisjonen under Enrico Letta som satt til han ble felt av partifellen Renzi i februar 2014.

Nei-sida, anført av komikeren Beppe Grillo i M5S, presser på for snarlig valg, før oppsatte februar 2018.

Både M5S og Lega Nord, som vurderer å droppe Nord for å nå breiere ut, ifølge partileder Matteo Salvini, er for folkeavstemning om euroen som i dag ikke står høyt i kurs blant italienerne.

Det skaper uro i Brussel og Berlin selv om det er store skritt å transformere misnøyen med euro via nei til reformer til nei til euro.

renzi-penger-euro

Kjøpmenn i Venezia

Det er konsekvensene av politisk ustabilitet som får bankhusene til å vakle, med store følger for tyske og andre utenlandske banker. Fundamentet er råttent, slik tallene fra Veneto viser.

Her fulgte mange oppfordringen fra regjeringen til å spare i bankaksjer, enten gjennom det statlige støttefondet Atlante eller direkte i banker som Veneto Banca og Banca Popolare di Vicenza.

Ifølge Financial Times ble folk tilbudt lån for å kjøpe bankaksjer, kalt azione baciate (kysse- eller koseaksje) som sto i 40,75 og 62,50 euro i 2014. Nå går de for 10 cents i begge banker. Mer enn 100.000 investorer har fått slettet minst fem milliarder euro bare i år, noe som har ført til minst 3,4 prosent fall i regionens BNP i år, ifølge industriforbundet Unioncamere del Veneto.

Bankkræsj i Veneto vil trolig skylle over Po-sletta og feie med seg Monte dei Paschi di Siena i Toscana, landets tredje største bank og dårligst på EUs stresstest for banker, og ryste børsen i Milano. Bankene knaker under 360 milliarder euro i sure banklån hvorav 200 milliarder euro er pill råtne og ikke lar seg innfri, bancarotta.

– Dette er en sosial katastrofe, fastslår Pierre-Henri Conac, professor i forretningsjuss ved Luxembourg-universitetet og styremedlem av European Securities and Markets Authority som har overvåket bankmarkedet siden 2011, ifølge FT.

Italia har hatt kronisk vekstmangel siden euroen ble innført, arbeidsløsheten er på offisielle 11,7 prosent og husholdningsinntektene har stagnert eller gått tilbake. Renzi har angrepet Arbeiderstatuttene, arbeidsloven fra 1970.

Italias yngst statsminister siden samlingen i 1861, falt for eget og EUs grep.


 

Først publisert som kommentar i Klassekampen

 


Les også: Italia og fenomenet Renzi

  1 kommentar til “Full stjernesmell for Renzi

Legg inn en kommentar