Av Michael Roberts
– ti prosent eier 8,9 prosent og halvparten eier bare én prosent
Den øverste én-prosenten av verdens rike voksne eier 51 prosent av de globale verdiene – mens halvparten av verdens voksne befolkning til sammen eier bare én prosent. Faktisk så eier den rikeste tiendedelen av verdens befolkning hele 89 prosent av verdens formue! Det kommer fram av statistikken for 2016, i den årlige rapporten om verdens rikdom fra forskningsinstituttet Credit Suisse. Hvert år legger Credit Suisse fram «The Global Wealth Report», skrevet av professor Tony Shorrocks, James Davies og Rodrigo Lluberas, som pleide å gjøre dette for FN. Jeg skriver om resultatene hvert år, og det er vanligvis et av de mest populære innleggene jeg skriver.
Av Michael Roberts – Oversatt av Anne Merethe Erstad
Sist jeg drøftet Credit Suisse-resultatene, satt én-prosenten med 48 prosent av den globale rikdommen. Så, i løpet av halvannet år har den globale ulikheten økt enda en gang. Andelen til den øverste én-prosenten og den øverste 10-prosenten falt mellom 2000 og 2007. For eksempel falt andelen for én-prosenten fra 50 til 46 prosent. Trenden reverserte imidlertid etter finanskrisen og andelene for de øverste sjiktene har økt til nivået ved århundrets start.
Credit Suisse-forskerne antar at disse endringene først og fremst avspeiler den relative betydningen av finansielle verdier i husholdningenes portefølje, som har økt i verdi siden 2008. Noe som igjen har økt formuen til mange av de rikeste landene og rikeste personene verden rundt. Selv om andelen av finansielle verdier falt i år, fortsatte andelene til de rikeste gruppene å bevege seg oppover. I bunnen av den globale rikdomspyramiden sitter halvparten av den voksne befolkningen igjen med under én prosent av den samlede rikdommen.
Hovedårsaken til denne voldsomme ulikheten er at det finnes så mange fattige (i formuer) mennesker i verden. Du skjønner, det krever ikke så mye å komme inn blant den øverste én-prosenten av formuende. Når gjelden er trukket fra, trenger en person bare 3.650 dollar for å komme i den rikeste halvdelen av verdens befolkning. Det krever imidlertid 77.000 dollar å nå opp til den rikeste tiendedelen og 798.000 for å tilhøre én-prosenten på toppen. Så, hvis du eier boligen din i hvilken som helst storby i det rike nord og ikke har huslån, tilhører du den rikeste én-prosenten. Hvis det gjelder deg, føler du deg rik? Dette viser bare hvor fattige den store majoriteten av verdens befolkning er: uten eiendom, uten kontanter og absolutt uten aksjer og obligasjoner!
Undersøkelsen viser at 3,5 milliarder mennesker – 73 prosent av verdens voksne befolkning – har en formue på under 10.000 dollar i 1916. Ytterligere 900 millioner voksne (19 prosent av den globale befolkningen) kommer innenfor sjiktet 10.000 – 100.000 dollar. De fattige – i formue – er konsentrert i India, i afrikanske land og de fattige landene i Asia. Her finner vi 73 prosent av dem som havner helt i bunnen av rikdomspyramiden. Men det er også et betydelig antall mennesker som er «formue-fattige» etter global standard i Nord-Amerika og Europa. Ni prosent av nordamerikanerne, de fleste med negativ netto-formue, tilhører den laveste femtedelen. 34 prosent av europeerne tilhører den laveste halvparten. Disse menneskene er ikke bare uten formue, de har gjeld.
Hvem er det som får det bedre, økonomisk ett? Vel, det er ikke inderne. Bare 3,1 prosent av den globale «middelklassen» (10.000 – 10.000 dollar) bor i India, og den andelen har knapt endret seg. I kontrast til dette kan Kina nå skrive seg for hele 33 prosent av verdens økonomiske «middelklasse». Altså, ti ganger så mange som i India, og kinesernes andel har doblet seg siden 2000. Det dette forteller deg, er at Kinas enestående økonomiske ekspansjon har løftet flere hundre millioner opp fra fattigdom, selv om ulikhetene i velstand har økt.
Antallet millionærer, som falt i 2008, frisknet raskt til etter finanskrisen og er nå faktisk mer enn doblet siden 2000. Nå er det 32,9 millioner millionærer i verden, det vil si voksne som har mer enn én million i sparepenger eller eiendom etter gjeld. Det er faktisk bare 140.000 personer som har mer enn 50 millioner i formue på verdensbasis. Og det er nå mer enn 2000 milliardærer – de menneskene som i realiteten eier verden.
945 nye milliardærer er forventet å komme på banen i løpet av de neste fem årene, forutsatt at det ikke skjer noen endringer i de økonomiske ulikhetene i verden. Dette vil bringe antallet milliardærer opp mot nesten 3000. Mer enn 300 av de nye milliardærene vil komme fra Nord-Amerika. Kina er forventet å produsere flere nye milliardærer enn hele Europa til sammen, og antallet vil stige til over 420 i alt i Kina.
Credit Suisse anslår at den globale rikdommen nå er 334.000 milliarder og fire ganger så stor som verdens årlige bruttonasjonalprodukt. Etter århundreskiftet var det rask vekst i den globale rikdommen. Raskest vokste den i Kina, India og andre nye økonomier. Der var veksten på 25 prosent, til tross for at de eide bare 12 prosent av verdens formue i år 2000. Den globale rikdommen falt i 2008. Det har vært en forsiktig stigende trend siden den gang, men den har vært betydelig svakere enn før finanskrisen. Målt i dollar har faktisk rikdommen falt i alle regioner bortsett fra Nord-Amerika, APAC (store deler av Øst-Asia, Sør-Asia, Sørøst-Asia og Oseania) og Kina siden 2010. Regnet per voksen, har rikdommen knapt vokst overhodet og gjennomsnittsformuen har falt hvert år siden 2010. Den gjennomsnitts-voksne blir fattigere.
I løpet av de siste tolv månedene har den globale rikdommen økt med 1,4 prosent og har knapt holdt tritt med befolkningsøkningen. Som et resultat av dette er den gjennomsnittlige formuen per voksenperson uforandret for første gang siden 2008; på ca. 52.800 dollar. Så verdens befolkning har ikke blitt rikere i løpet av det siste halvannet år, mens ulikhetene har økt.