Washington Post patetisk om «fake news»

0

Washington Post har en gang vært en kvalitetsavis, men i den seinere tida har den mer og mer blitt et reint propagandaorgan. Det spørs om ikke avisa likevel har slått sin egen bunnrekord i sitt oppslag om såkalte «fake news». En viss Craig Timberg har produsert et stykke der han presterer å legge skylda på Russland for at Hillary Clinton tapte valget i USA.

The flood of “fake news” this election season got support from a sophisticated Russian propaganda campaign that created and spread misleading articles online with the goal of punishing Democrat Hillary Clinton, helping Republican Donald Trump and undermining faith in American democracy, say independent researchers who tracked the operation.

Blant de «uavhengige forskerne» Timberg viser til er ei gruppe som kaller seg PropOrNot. De har satt opp ei svarteliste under tittelen: An Initial Set of Sites That Reliably Echo Russian Propaganda.

Der finner man antiwar.com, counterpunch.org, drudgereport.com, rt.com, ronpaulinstitute.com, wikileaks.com og zerohedge.com for å nevne noen.

Karakteristisk for denne gruppa er at den
– er anonym. Det finnes ingen informasjon om hvem de er eller hvem de jobber for eller hvem som finansierer dem.
– de har ikke noen kjent metode. De bare skriver «our criteria are behavioral», hva nå det måtte bety.
– de fører ingen bevis for at de nevnte nettstedene er usaklige, er «russiskevennlige», står for «falske nyheter» eller noe annet.

Dette er altså ikke mediekritikk, det er kvalifisert brønnpissing, slik Sibjørn Hølmebakk beskrev den i en kronikk i Dagbladet i januar 1961, der han skrev om en anonym person som gikk ute om natta og pisset i folks brønner for å ødelegge drikkevannet deres. Da mente han folk som uten dokumentasjon og gjerne anonymt spredde rykter om fredsaktivister og NATO-motstandere som angivelige samfunnsfiender.

Når Craig Timberg presterer å kalle disse folkene for «uavhengige forskere» og Washington Post går god for dette som kilde, er det altså under ethvert journalistisk og faglig lavmål. Er virkelig WP og avisas bakmenn så desperate at de må gripe til sånne metoder for å sverte sine kritikere?

I USA er det seks selskaper som kontrollerer 90% av mediene. Disse seks medieselskapene er igjen kontrollert av de samme finanskapitalistene som dominerer Wall Street, eier våpenidustrien osv.

De seks selskapene var General Electric, som blant annet eier NBC og Universal Pictures, Newscorp, som blant annet eier Fox og Wall Street Journal, Disney, som blant annet eier ABC og Pixar, Viacom, som blant annet eier MTV og Paramount Pictures, Time Warner, som blant annet eier Tima, Warner Bros og CNN og CBS, som blant annet eier 60 Minutes. Men selv ikke denne nesten totale kontrollen er nok for oligarkene. Nå bruker de mediene sine til å sverte til dels små, uavhengige nettsider som går dem imot. Alt annet enn total meningskontroll er uakseptabelt for dem. Alt annet er «fake news».

WP er sjøl eid av Jeff Bezos, som blant annet eier Amazon og en god del annet. Han er en av USAs virkelige oligarker, verdens tredje rikeste mann og en av Hillary Clintons mest ihuga støttespillere. Nå lar han avisa si hetse mot dem som har brakt negative nyheter om Clinton.

Man burde jo bare les av det, men det er vel ikke lenge før våre hjemlige «konspirasjonsteori-dödare» plukker opp tråden og bruker denne svartelista slik de har gjort før.

Forrige artikkelNorsk klimapolitikk og utslippsbudsjettet enda en gang
Neste artikkelEn prosent av verdens voksne eier 51 prosent av verdens rikdommer
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).