Den franske arbeiderklassen kjemper videre

0

Franske fagorganiserte gjennomførte nye landsomfattende protester mot den nye arbeidslivsloven 15. september 2016. Loven, som kalles loi El-Khomri, ble vedtatt 8. august, da utsiktene til protester var som minst. Loven er oppkalt etter arbeidsminister Myriam El Khomri som foreslo den.

protester-frankrike

Men fagbevegelsen har ikke gitt opp motstanden, og til tonene av Bella Ciao og Internasjonalen marsjerte titusener under fagforeningsbannere med paroler mot loven.

Blant kravene var:

  • 32 timers arbeidsuke uten tap av lønn som ledd i en politikk for å redusere en arbeidsløshet på 5,7 millioner.
  • Pensjonsalder på 60 år med muligheter til førtidspensjon.
  • Økning av minstelønna til 1800 euro.

Den «sosialistiske» regjeringa til François Hollande har altså innført en ny lov for arbeidslivet, som gir kapitaleierne muligheten til å innføre 46 timers arbeidsuke og skjære ned lønningene. Loven har møtt kraftig motstand fra alle de faglige landsorganisasjonene, fra studentbevegelsen, kvinneorganisasjoner og andre. Hollande er nå den minst populære presidenten noensinne, med galluptall helt ned mot 13%.

Demonstrasjonene ble gjennomført i 110 byer over hele Frankrike til tross for unntakstilstanden som ble innført etter terroraksjonene, og som fortsatt er i kraft. I Paris kom det til en del voldelige sammenstøt der både politifolk og demonstranter ble skadet. Politiet, som stilte opp i fullt kamputstyr, sa at det var 13.500 som deltok i demonstrasjonen i Paris. Ifølge CGT var tallet 40.000.

Antallet demonstranter er gått ned siden de svære demonstrasjonene i vår. Dels spiller nok unntakstilstanden en rolle og dels har det nok også noe å si at loven nå er vedtatt. Men fagbevegelsen kjemper uansett videre og viser for all verden i hvor store grad Hollandes regjering er kapitalens og storfinansens regjering.

I Belfort blir det demonstrasjoner i forbindelse med at Alstom i forståelse med regjeringa Hollande har vedtatt å legge ned togproduksjonen der. Den franske staten eier 20% av aksjene i Alstom, og fagbevegelsen mener at regjeringa ikke tar ansvar for å bekjempe arbeidsløsheten. Fagbevegelsen har tillyst en demonstrasjonsstreik mot vedtaket den 27. september skriver Le Monde.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelEU faller fra hverandre langsomt, men sikkert
Neste artikkelI USA har tilliten til mediene sunket til et nytt lavmål
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formenn i AKP(m-l) 1975–84). Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).