Andakt for steigan.no

23
Johan Nygaard
Johan Nygaard

Vi mennesker på jorden lever under et nesten ubegripelig massivt trykk for tiden. Det er som om hele imperialismens tidsalder – to og et halvt tusen år med kriger og flukt, maktmisbruk,  overgrep og vold – og et hav av historisk hat og hevn –   nå sammenfattes i et crescendo hvor alle de  temaene som i tidligere tider har utspilt seg i et langsommere tempo nå hvirvles inn i et fortettet drama og et desperat rop:

Verden tåler ikke mer av dette!


Foredrag på seminaret om Kritiske situasjoner og ukritiske medier på Parkteatret 3.9.2016


Historiens herlighet og grusomhet utspiller seg i og gjennom sinnene våre. Nå er historien i ferd med å bære riktig galt av sted. Da må historien vår også reddes og korrigeres i og gjennom sinnene våre. Vi må forandre måten vi tenker om livet sammen her på jorden.

I dette massive trykket fra verdenshistorien for tiden, sliter alle menneskene på jorden med å finne overlevelsesstrategier som også bevarer vår medmenneskelighet og sinnets helse. Både rikdommen og fattigdommen i verden demoraliserer oss. For å overleve i hverdagen må vi beskytte oss mot alle inntrykkene – uten å bli forherdet. Og vi må åpne oss for andres lidelser og la det forandre oss, uten å bli utmattet, desillusjonert og knust.  Hvordan skal vi klare å stå oppreist nå – når imperiestrevet suger så mye kraft ut av den menneskelige sivilisasjonen at vi begynner å sloss med hverandre i forvirringen?

johan nygaard taler

Det er dette Steigan.no handler om.

Å stå oppreist – å se – og forstå. Og så ta konsekvenser av det vi ser og forstår.

Dette er en moralsk utfordring til hver og en av oss. Men vi må hjelpe hverandre til å stå oppreist –  til å se og forstå – og til å ta konsekvenser av det vi ser og forstår. Dette er alt for tungt og massivt til at vi kan klare å stå i mot alene hver for oss.

Vi må samarbeide for å avsløre elitenes falske fortellinger.

Vi må samarbeide for å få frem mer sannferdige fortellinger om det som skjer i verden.

Og vi må samarbeide for å få frem de fortellingene som viser hvor håpet ligger.

Vi må samarbeide for å få frem alle fortellingene om de fantastiske mulighetene som ligger i den nye teknologien og våre oppdaterte kunnskaper om sammenhengene her i verden.

Vi må samarbeide for å bygge opp under de fortellingene som viser oss hvordan vi allerede har tilgjengelig den økologiske forstanden, den sosiale intelligensen, og det teknologiske grunnlaget, som vil prege fremtidens globale, økologisk ansvarlige og sosialt rettferdige opplysningskultur.

For historien kan ikke ha noe annet motiv enn dette. Dette er evolusjonens selvinnlysende motiv. Frykten og feighetens primitive maktlogikk skal ikke få lov å skygge for dette selvinnlysende motivet for menneskehetens utvikling her på jorden.

Vi må samarbeide for å få frem hvordan det ligger i kortene at en slik opplysningskultur følger etter finanskapitalismens herjinger og imperialismens tidsalders siste groteske krampetrekninger – når imperiestrevet faller på sin egen urimelighet og bryter sammen under trykket av sin egen tvang – altså at denne opplysningskulturen er her allerede,  og utvikler seg dag for dag, time for time, minutt for minutt – i evige øyeblikk – her og nå – samtidig over hele kloden. Og vi er med.

steigan.no skjerm

Det er dette Steigan.no handler om.

Det er dette som er det nye som er kommet inn i verden. Steigan.no er en publiseringsplattform hvor vi kan  stille oss konstruktivt inn i det frie og åpne, globale og selvorganiserende,  sivile etteretningssamarbeidet og analysesamarbeidet som i tidens fylde vil redde verden og prege fremtidens økologisk ansvarlige og sosialt rettferdige opplysningskultur. Ungdommen forstår dette intuitivt. Og det sier seg selv når vi tenker etter. Hva annet skulle kunne redde verden?

Omfanget og kvaliteten på det arbeidet Pål leverer – og på den teknologiske og estetiske plattformen han arbeider på – er solid nok til å forsvare ytterligere investeringer.  Denne plattformen kan utvikles, men har allerede mye større kapasitet enn det Pål  kan utnytte alene. Pål har skapt en situasjon, og demonstrert en en etikk og en måte å arbeide på, som gjør det trygt for ressurser i omgivelsene med integritet og selvrespekt å forholde seg til Steigan.no.

Steigan.no har i dag en profil som handler mye om finanskapitalismen og de geopolitiske maktspillene. Her bidrar Steigan.no til å fylle et åpenbart vakuum i mediebildet. Men ideen bak Steigan.no fyller et enda større vakuum i samtiden. Steigan.no representerer nemlig alle de mulighetene konseptet nettavis innebærer som bare kan realiseres hvis det ikke skal generere kapitalinntekter. Steigan.no er et ideelt konsept i åndsfrihetens navn.

Og da er det billig. Men det det krever et velfungerende selvorganiserende nettverk av folk med en hensiktsmessig avgrenset felles forståelse, og som på forskjellig vis bidrar med noe av sitt overskudd – intellektuelt eller substansielt – regelmessig eller sporadisk – det som til enhver tid passer for dem som velger å involverer seg underveis.

Stegian.no er og blir i alle aspekter et overskuddsfenomen.

Og Steigan.no. har en intensjon som våre beste intensjoner kan forbinde seg med.

Steigan.no har kapasitet til å bli en arena for et bredere spekter av etterretning og analyser. Steigan.no har kapasitet til å bli en arena for oppdatert systemkritikk – og for debatter om konstruktiv politisk og økonomisk, sosial og økologisk, systemforståelse.

Og Steigan.no har en intensjon som åpner for oppdaterte ideologiske og visjonære debatter om vårt norske ansvar for å forvalte Norges priviligerte situasjon med integritet og verdighet.

Steigan.no er en gavepakke som har kapasitet til å imøtekomme alle disse prekære behovene i vårt offentlige demokratiske ordskifte. Men for å realisere disse mulighetene, må konsept etterhvert få en organisering som står av seg selv – uavhengig av gründeren. Det er dette Pål Steigan nå helt oppskriftsmessig legger opp til.

Svært få mennesker er blitt så grundig individualisert av sitt engasjement i verdenshistorien i sin tid som vår venn, Pål Steigan. Med en slik biografi, har den oppriktige selvransakelsen og restruktureringen av virkelighetsoppfattelsen, som Pål Steigan forbilledlig har demonstrert for oss, blitt et verdifullt historisk dokument som  belyser vår tids fellesbevissthet på en nær og gjenkjennelig måte. Etter at omgivelsene og begivenhetenes gang har strippet vår venn for mange illusjoner om både seg selv og verden, står Pål Steigan igjen med det som er ekte og uutslettelig i urkristendommens kommunisme, i Marx kapitalismekritikk, og i kritikken av imperialismen. Og da står han stødig og godt.

Det er bare slik vi overlever slike individualiserende innvielser med hode og hjerte på plass. Og som en synkretistisk esoteriker, er det denne overleverte visdommen – som nå er våken, levende og selvbevisst i ham – som Pål Steigan forsøker å tolke inn i samtiden. Det er dette Pål Steigans dialog med skjebnen har innviet ham til.

Og alt Pål Steigan har lært kommer til sin rett når han gir det fra seg til oss. Kanskje innebærer det i tidens fylde også å forandre navnet Steigan.no til et upersonlig navn som representerer intensjonen bedre, og som det er lettere for andre å identifisere seg med? I startfasen har navnet Steigan.no fungert gunstig som en merkevare, men det kan bli en hemsko for den videre utviklingen av konseptet.

I dag er Pål Steigan en frittstående kulturarbeider, og en institusjon i seg selv, som arbeider med fellesbevisstheten som materie. Og som en ansvarlig og rakrygget verdikonservativ individualist med sosial samvittighet, har Pål Steigan identifisert et akutt behov i omgivelsene som har appellert til hans samvittighet som et kall – og så har han i solidaritetens navn svart med å gi oss Steigan.no av sitt overskudd.

Det ville være idiotisk av oss å ikke ta i mot denne gaven.

Men for å kunne ta i mot gaven, bruke den riktig, og utvikle dens muligheter, må vi i de sosiale omgivelsene samordne våre handlinger. Da er det viktig at vi forstår gaven riktig,  at vi tar den i mot med respekt for giverens intensjon – og at vi gjør det enkelt for omgivelsene å forstå hva Steigan.no er, og på hvilke forskjellige måter vi kan velge å forholde oss til prosjektet for å støtte opp om gaven.

For denne gaven er av en slik karakter – og har en slik teknologi – at all den positive overskuddsenergien vi forbinder med gaven vil bli av uvurderlig verdi for omgivelsene – og det vil si for oss selv, og den historien vi står i sammen .

Vi gleder oss til fortsettelsen.

KampanjeStøtt oss

23 KOMMENTARER

  1. «Vi må samarbeide for å få frem hvordan det ligger i kortene at en slik opplysningskultur følger etter finanskapitalismens herjinger og imperialismens tidsalders siste groteske krampetrekninger – når imperiestrevet faller på sin egen urimelighet og bryter sammen under trykket av sin egen tvang – altså at denne opplysningskulturen er her allerede, og utvikler seg dag for dag, time for time, minutt for minutt – i evige øyeblikk – her og nå – samtidig over hele kloden. Og vi er med.»

    Dette er som et ekko av Bauwens artikkel «The Post-Capitalist Strategy of the P2P Foundation»: https://blog.p2pfoundation.net/post-capitalist-strategy-p2p-foundation/2016/07/11

    «Og Steigandotno har en intensjon som åpner for oppdaterte ideologiske og visjonære debatter om vårt norske ansvar for å forvalte Norges priviligerte situasjon med integritet og verdighet.»

    Sant! Bongard satser på å få oversatt «The Biological Human Being» på egenhånd i år, da intet forlag ville hjelpe ham. Når dette er fullført har vi som priviligert nasjon en plikt til å gi ham de forskningsmidlene han trenger for å utrede hvordan vi kan implementere et nettverksdemokrati. Jeg ser for meg at man kan klare å utrede hvordan å gjøre dette store spranget over en femårs-periode, deretter fem år med opplysningsarbeid for folket, slik at vi kan få en overgang til en bærekraftig økonomi med nullvekst eller negativ vekst, basert på tilgjengelige økosystemtjenester, i løpet av en tiårs-periode.

    Takk for inspirerende artikkel!

    • Ja absolutt, takk til Johan, og her er enda et ekko:

      http://www.counterpunch.org/2016/09/05/you-say-you-want-a-revolution/

      Et utdrag:

      The great insight of the age of Enlightenment was that we could free ourselves by taking a closer look at the world, without the blinders of church authority. This gave great impetus to science, with its power to analyze the world into objects and fragments.

      Prior to the Scientific Revolution this focused vision was probably a “submissive trait.” That is, it was a contextual necessity that served activities like hunting, gathering and toolmaking. But a sense of wholeness may still have been primary. This is evident even today in some native cultures that weren’t entirely obliterated by the age of science.

      Hierarchies in culture had begun as far back as our first farming civilizations. But after the Scientific Revolution, the observer became radically alienated from “the observed”, accelerating a trend towards top-down systems of control.

      This transformed the sometimes helpful, sometimes delusional, capacity to look at the world as composed of separate and competing pieces (us and them) into a dogma of its own. Science essentially switched to a new creation story. The creation of technologies for utilizing this new world of objects in a utilitarian manner. That’s when Pan truly died.

      But now we’re being forced to confront the incoherence of this fragmented vision because of the blowback of environmental catastrophe. Our alienation is a delusion. After all, we share ancestors with every tree and bird and mosquito. We’re an aspect of shape-shifting life that is schizophrenically flailing about on a planet, which is itself.

      (Takk til Ole for tipset!)

      • «Violence is the mark of ignorance». Dette er vel erfart og bør borge for full satsing på «The Grand World Wide Public Enlightenment» eller? Foreslår «skolebenken» for bl.a. Hillary, Jens&Co. Tre fag anbefales. Historie, samfunnsfag og vitenskap.
        -Avslutterer med en kommentar fra et debattfelt, signert Sandra Mantia (som står litt i vegen for framtia)
        «A friend of mine deals with the financil elite of Wall Street. He asked them how they could possibly support Hillary, since Trump is the epitome of the American capitalist. Their answer? «Hillary can be bought. She’ll do anything we want.»

        • Søt musikk! Jeg vet det er et brudd med karakterens godt etablerte trekk av dystopisk pessimisme å si dette, men selv AF synes det begynner å svinge litt her nå.

  2. Fin andakt dette Johan. Og jeg er i det hele tatt imponert og rørt over ditt høystemte engesjament. Høystemte greier trenger vi jo. Det er nok av pessemister som jeg!! Jeg vil egentlig ikke ha flere! Så det er flott.

    Så skulle jeg nok også ønske at Pål Steigan kunne være litt mer nyansert i sine analyser over situasjonen i Ukraina. Som jeg mener jeg kan noe om. Det er også masse jeg IKKE vet noe særlig om, der Steigan også snakker i veldig store bokstaver. Så jeg tenker at det muligens er et mønster, at han snakker populistisk og svært slagkraftig, i alt det han vet og IKKE vet noe om. Til tross for dette; Steigan.no har blitt min følgesvenn hver dag, siden jeg oppdaget den. Ikke minst alle kommentarene.

    • Når det er sagt; Steigan vet masse. Det er vel jobben hans ved siden av å være hobbykokk. Personlig er jeg inntil videre pro,etar 😉 😉

    • Nygaard er helt klart på linja til Paul Mason, Michel Bauwens m.fl., og mener at vi gjennom ny teknologi kan utvikle kunnskapsplattformer som kan overta for den globaliserte kapitalismen. Dette er viktig arbeid og må bli en del av en ny verdensorden, men om det er tilstrekkelig er uvisst. Selv støtter jeg Bongard og mener vi må ha et nytt nettverksdemokrati i bunn. Men p2p-produksjon hvor man deler kunnskap globalt og produserer lokalt må uansett bli den nye normen. Fra lenken i første kommentar:

      «Our answer is to create translocal and transnational civic and economic entities that can eventually rebalance and counter the power of the transnational capitalist class. This is realistic given that peer production technologies create global open design communities which mutualize knowledge on a global scale, and because global and ethical market organizations can be created around such communities. Even as we produce locally, we can also organize trans-local productive communities. These trans-local productive communities, no longer bound by the nation-state, project the need for and require forms of governance able to operate on the global scale. In this way, they also transcend the power of the nation-state. As we explained in our strategy regarding the global capitalist market, these forces can operate against the accumulation of capital at the global level, and create global counter-hegemonic power. In all likelihood, this will create global governance mechanisms and institutions that are no longer inter-national, but transnational (while also avoiding the patterns of transnational capitalism).»

      Bauwens mener altså at vi kan etablere nye globale allmenninger som kan utkonkurrere den globaliserte kapitalismen, gjennom kunnskaps- og teknologirevolusjonen. Selv ønsker jeg å delta i dette arbeidet, da jeg mener vi trenger disse nettverkene i et nytt globalt lommedemokrati, hvor Norge bør ta på seg lederrollen. Vi har jo Bongard, så dette er vår plikt!

      • Takk for lenken, Øyvind. Bauwens er svært stimulerende lesning. Idealbildet av hvordan produkter kan utvikles mentalt, distribueres digitalt og produseres lokalt er gyldig og ligger åpenbart i kortene. Bongard har jeg ikke fått anledning til å sette meg inn i. Men jeg er enig i at både når det gjelder demokratiaspektet og produksjonsaspektet ligger det i Norge spesielt godt til rette for å etterstrebe slike idealer. Vi må bare huske at dette er idealer, og at det vil være mange nyanser og store variasjoner i tilpasningen mellom slike idealer og den til enhver tid situasjonsbestemte virkeligheten.

  3. tusen takk til Johan for dette etiske og filosofiske imperativ om samarbeid i tillegg til en velkommen og overbevisende hyllest til Steigan.no – som vi er helt enig i og takker varmt for. Men som vi har snakket om og diskutert før i engere kretser Johan, må slike samarbeidsprosjekter ha en bred mobiliserende og inkluderende plattform. Det blir en trang port for de fleste å komme gjennom dersom Gutteklubben Superflink innenfor dette segmentet, skal dominere med sine briljante detaljkunnskaper. Det vi trenger nå er en mobilisering og opplysningskampanje mot markedsliberalismen dvs.EØS og Schengen på et bredt grunnlag med avsløring av det markedsliberale sosialdemokratiet som også er Steigans anliggende heldigvis. Er ellers redd dette blir en imponerende kunnskapsbank og et krevende debattforum for de helt spesielt interesserte – er det spesialisering eller mobilisering som var hen
    sikten her ? Ellers må det vel praktiseres politisk samarbeid der det kan være formålstjenlig – her tenker jeg spesielt på Klassekampen som har sine egne hensyn å ivareta på en ansvarsfull måte – gjensidig respekt og samarbeid i praksis må til for å komme ut av markedsliberalismens klamme grep…prestisje- og æreskamper blant alfahannene er lite formålstjenlig. Steigan.no er helt uunnværlig som vi gjerne gjentar et imponerende politisk arbeid over tid …med fortsettelsen kan bli utrygg hvis ikke tunga holdes på rett plass – hilsen provokatøren og EØS-aktivisten Tone O. Jansen

    • Hjertelig takk til Tone og dere andre for oppbyggelige tilbakemeldinger. Jeg insisterer – som Tone – på at motstand mot EØS er det eneste som kan mobilisere et flertall for politiske forandringer i Norge – fordi å gå ut av EØS er en uomgjengelig forutsetning for politiske forandringer. Men da må vi også bli mer konkrete på hvilke forandringer vi ønsker oss. Dette forsøker jeg å inspirere til i «seminaret» om systemforståelse.

      Jeg forstår innvendingen om «gutteklubben flink». Men det er ikke kritikken som er mest krevende – det er de konstruktive ideologiske og visjonære forestillingene som er en utfordring til intellektet vårt. Pål og jeg – og de svært interessante og stimulerende referansene Øyvind Holmstad og AF lenker til – ser åpenbart det samme som ligger i kortene. Men å tolke det vi ser i samtidens språk er krevende. Og selv om vi har forskjellige tilnærminger og referanserammer – handler det hele veien om systemforståelse og den nye teknologiens muligheter. Språkføringen og begrepsbruken i de ideologiske og visjonære tekstene det lenkes til er da også i stor grad preget av den nye teknologien og fagene informatikk og systemutvikling. Det er et nytt tverrfaglig og systemvitenskapelig paradigme som er i ferd med å avtegne seg, og jeg forsøker å bidra til å vise hvordan vi kan hente politisk kraft fra dette nye vitenskapelige paradigmet.

      Da ligger det i sakens natur at dette er intellektuelt krevende stoff. Jeg opplever likevel at jeg i dag får gehør for forestillinger som nesten ingen kunne relatere til for bare få år siden. Med tiden blir vi flinkere til å formulere det vi ser på en mer allment gjenkjennelig måte. Det ligger også i sakens natur.

      Så fortsett å refse oss når vi blir for vidløftige eller ubegripelige for folk flest, Tone. Vi trenger det for å bringe disse oppdaterte ideologiske og visjonære forestillingene ned på jorden og inn i den sosiale virkeligheten.

      Men altså – Ut av EØS er første bud!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.