Privatisering av Statkraft et ran av samfunnets felles ressurser

20

Sommerens snakkis har vært næringsminister Monica Mælands utnevnelse av sin nære venninne Thorhild Widvey til ny styreleder i det heleide statlige aksjeselskapet Statkraft. Det er jo åpenbart at dette er det man i andre land kaller korrupsjon, men så stygge ord bruker man ikke i Norge. Så ille dette enn er, så er det bare toppen av isfjellet.

statkraft ambisjon

Under dette ligger den kommende privatiseringa av Statkraft. Og det er ikke noe annet enn historien om et varslet gigantran av våre fellesressurser. Norge som sjølstendig nasjon bygde på at staten sikret seg kontrollen over vannkraftressursene. Denne evigvarende energiressursen har vært bærebjelken for norsk økonomi i over hundre år og den tilhører nasjonens fellesformue.

Den tidligere industriministeren for Arbeiderpartiet, Finn Lied, sa om dette i 2002:

Dette er et mye viktigere og mer langsiktig spørsmål enn privatisering av Statoil og Telenor. Verdiene i Statkraft er av en annen størrelsesorden. Det er viktig å huske på at det ikke bare er snakk om anleggene, men den fremtidige inntjeningen. Den er nesten umulig å sette verdi på.

Han var her på kollisjonskurs med Brundtland-Stoltenberg-fløya i AP, for de har i svært lang tid arbeidet for en kommende privatisering av Statkraft.

Det første trekket ble tatt da regjeringa Brundtland gjorde Statkraft til AS. Det er alltid første skritt i en privatiseringsprosess. Sjøl om staten bevarte 100% eierskap, begynte selskapet å operere som et vanlig aksjeselskap. Under den rødgrønne regjeringa ble Statkraft utviklet til et imperialistisk selskap. I 2009 gjennomførte Statkraft og E.ON AG et bytte av Statkrafts aksjer i E.ON Sverige mot vannkraftverk, fjernvarmeanlegg og gasskraftverk i Tyskland, Sverige og Storbritannia, samt aksjer i E.ON AG. Totalverdi på transaksjonen var omtrent € 4,5 milliarder, og dermed den største avtalen noe norsk selskap til da hadde gjort i utlandet.

I 2010 ga den rødgrønne regjeringa selskapet en egenkapitalinnsprøyting på 14 milliarder kroner for at selskapet skulle videreutvikle sin posisjon som Europas største produsent av fornybar energi. Selskapet er i dag Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent. Med 4200 ansatte i Norge og utlandet, er Statkraft den største produsenten av fornybar energi i Europa,

Selskapet har produksjonsanlegg over hele verden, slik det framgår fra deres egne nettsider:

statkraft verden

Høyre har hele tida vært tilhenger av å privatisere Statkraft, sjøl om partiveteran Kåre Willoch advarte mot å svekke hjemfallretten, altså den strategiske kontrollen over fossene. Og nå er partiet klart for privatisering. Støttepartiet KRF var først motstander av privatisering, men har nå skifyey kappen med vinden og vil «åpne for å se på organiseringen av Statkraft og deres forretningsområder.»

KRF viser seg altså å praktisere Grucho Marx’ metode: «Those are my principles, and if you don’t like them… well, I have others.»

Arbeiderpartiet vil godta dette, fordi det er den veien partiet har styrt hele tida. Men de foretrekker å la Høyre ta gjennomføringa, for da kan AP fortsatt smykke seg med litt venstreretorikk, slik som man bruker til å bløffe godtroende folk med.

Enden på visa blir at enda en viktig del av nasjonalformuen ranes og blir privateiendommen til et multinasjonalt konsern, slik det har gått med Statoil, Telenor og Oljefondet.  Og for politikere av Mælands og Widveis type betyr det at styrelederjobber og direktørjobber plutselig skal lønnes «etter det internasjonale markedet», altså gå fra et par millioner til 10 eller 20 millioner i årslønn.

Jon Fredrik Baksaas tjente 143 millioner kroner på sine ti år i Telenor. Eldar Sætre er toppsjef i Statoil, Norges største bedrift. Årslønna hans var over 14 millioner kroner i 2015. Hans forgjenger Helge Lund gikk fra et tilsvarende lønn i Statoil til BG Group i London der han såvidt var innom. Da det selskapet ble solgt innkasserte han verdier som kan komme til å beløpe seg til 378 millioner kroner.

For privatiseringa av nasjonalformuen er ikke bare historien om et svik mot nasjonens interesser gjennom billigsalg av «arvesølvet». Det er også historien om et lite sjikt med folk som har gjort seg søkkrike på denne prosessen.

 

 

 

 

KampanjeStøtt oss

20 KOMMENTARER

  1. Sånn er det. Frekkere enn flatlusa. Bra du skriver om det, Steigan. Det er så man kan mistenke at de bevisst lager et show rundt Mæland/ Widvey-korrupsjonen for å avgrense oppmerksomheten omkring saken til å gjelde kun «toppen av isfjellet», som du påpeker at det er. Det ser i så fall ut til å ha lyktes. Det er vel et tegn på at det er litt format over en forbrytelse når gjerningspersonene selv søker å henlede oppmerksomheten på en litt mindre forbrytelse de også er skyldige i.

    • Jeez… for en case ^^ – Mæland ble kjent «habil» av sin egen lovavdelingen, som er like inhabil – og kaller de i tillegg uavhengig (!) Har Arbeiderpartiet hatt noen innvendinger ville hun ha blitt erklært inhabil, NOT – for da kommer jo «plutselig» skjelettene deres frem fra skapene. For et latterlig land… Nå ser vi på et silent coup der børsen tar over fornybart. En reprise av Danmark, Dong, Fogh Rasmussen og F-35. Først bruker staten og det norske folk milliarder til utbygging og tilrettelegging. Deretter slipper noen få statlige aktører inn de private – gjennom «bakdøra». HAR VI BRUK FOR EN SLIK TYPE REGJERING?

      • Men kjære, når den snille mannen tilbyr seg å kjøre vekk det tunge, gamle spisebordet i hel eik helt gratis og dessuten setter igjen et flott, moderne og lettstelt respatexbord med stålrørsbein på kjøkkenet, så må vi jo benytte sjansen.

  2. «Det er viktig å huske på at det ikke bare er snakk om anleggene, men den fremtidige inntjeningen. Den er nesten umulig å sette verdi på.»

    Hva slags praktiske og økonomiske konsekvenser får dette (salget?) av vårt arvesølv? Da bør vi eventuelt ut på gata og oppføre oss som «moderate opprørere», og forlange lederskifte uten valg. ( Som mange av våre politikere synes er en grei demokratisk handling i andre land.)
    Er det snakk om varig bestemmelse over fosser og anlegg eller er det i begrenset i tid, og så tilbake til fullt eierskap for nasjonen Norge?
    Ellers synes jeg staten fører en underlig politikk overfor samfunnet, slik det ellers er, og har vært i mange år.
    Vannkraften vår produserer elektrisk energi til kr.0,2 pr. kWh ( Pluss fordelingsnettets utgifter 0,05 pr. kWh) Og vi har bygd ut (inn) det meste av våre fosser, og produserer nok elektrisk energi til hele samfunnets behov for oppvarming/kjøling, – og transport hvis vi vil.
    Og så selger «vi» det tilbake til samfunnet for det mangedoblede! – Så folk i vinterlandet Norge fryser og/eller samfunnet må kaste bort gode resurser og arbeidskrefter på å montere varmepumper for å få energi til den egentlige prisen på energien vi trenger.
    En tullete formålsløs sløsning av samfunnets resurser.

    Men altså, kan noen svare på hva som blir realiteten i styringen av vannkraft-energien vår med dette (underlige?) politiske grepet?

    • Du får høre med TTIP-kommisjonen eller send en skriflig henvendelse til Widvey/Mæland ? skal jeg gjette blir det kontraktsbasert forhandla fram av jurister der lovverket blir skrudd sammen etterhvert mht et globalt overformynderi. Brexit ble en «markstaur» og flere skal det bli (!)

  3. En smule saklighet er ikke å forakte. Selv ikke Høyre/FRP har til hensikt å selge ut norske fossefall og hjemfallsretten. Det dette dreier seg om slik jeg har forstått det er spekulasjoner vedr. retning for Norges engasjement hva angår Statkrafts forskjellige utenlandssatsinger. Selv ser jeg på dette som en dårlig ide da Statkraft har potensial som kraftig internasjonalt politisk instrument, men det er også viktig å ikke blande kortene her..

  4. Hva har et norsk kraftselskap å gjøre i utlandet? les Statkraft. Hvilke inntekter får vi av deres utenlandssatsing?

  5. Vi bygger Europa. For eksempel bruker vi ellers også penger på å restaurere slottsruiner.

    Hvorfor ?

    «Civil Society represent channels for engaged citizens and for engaging citizens.
    NGOs are important carriers and promoters of universal values. »
    Se side 11 i 2013 rapporten Norway Grants.

    http://eeagrants.org/Results-data/Documents/Annual-reports/Beneficiary-countries/Slovakia?

    Hvorfor kan private firmaer i utlandet få pengene våre ?
    Var det ikke bedre at vi brukte mer penger på arbeidsplasser her ?

    «A wide range of institutions and organisations can benefit from the funding:

    National and local authorities
    NGOs and civil society organisations
    Private and public enterprises, and public-private partnerships
    Educational and research institutions
    Students and educational staff»

    The Norway Grants are financed by Norway alone and amount to approximately €804 million in this period
    Key milestones for the EEA and Norway Grants 2014-2021

    22 January 2014: Negotiations between Iceland, Liechtenstein and Norway and the EU starts
    17 July 2015: Agreement on new funding period
    3 May 2016: Agreements signed
    25 May 2016: Launch of the EEA and Norway Grants 2014-2021
    27 May-8 July 2016: Consultation process for the priority sectors and programme areas
    June 2016: Start of negotiations between the donor and beneficiary countries leading up to the signing of a Memorandum of Understanding specifying what is funded in each country
    Fall 2016: Launch of regional funds
    2017-2018: Development of programmes
    2019-2020: Funding available through open calls for proposals
    30 April 2024: Final date of eligibility for projects under the EEA and Norway Grants 2014-2021

    Se gjerne denne talen på regjeringens sider :

      • Utdrag av talen i Berlin : ( Talen er ikke oversatt til Norsk)
        Speech at a meeting in Berlin on the EEA and the Norway Grants

        «On May 3, we signed a new agreement with the EU for the next period of the EEA and Norway Grants (2014-2021) with a total funding of 2.8 billion euros. We have agreed on five main sectors divided into 23 different programme areas.

        In the next period, we continue to set focus on supporting civil society and a minimum of 10 % of the EEA Grants – at least EUR 150 mill – will be allocated to funds for civil society in the 15 Beneficiary states.

        • Les gjerne denne talen også:
          «Speech for Officials from the European Commission»
          Statssekretæren som holdt talene : Elsbeth Tronstad.
          Arbeidserfaring
          2009 – 2014 Statkraft Norfund Power Invest AS (SN Power). Executive Vice President

  6. Hvorfor denne iver etter «privatisering», blir vel spørsmålet? Privatiseing i anførselstegn, fordi det egentlig ikke er privatiseing, der et individ eller selskap eier et kraftverk, men korporativisme, der mega-konsern nærmest har monopol – i dette tilfelle strøm, men de finnes i alle næringer. For disse konsern er TTIP/TISA svært viktig.

    Men hvorfor er politikerne – unnsett farge – så hissige på å selge unna de deler av offentlig næring/tjeneste som kan gi inntekter utenom skatt og avgifter? For det virker unektelig ulogisk; å selge det man kan tjene penger på, men beholde kostnadene.
    For kommunenes del handler det om å dekke de kortsiktige kostnadene, for salg gir inntekter, slik at valgløfter kan innfries. Dette er forståelig, for kommunene generelt går dårlig økonomisk. Problemene med å få regnskapet i balanse overføres dermed til kommende styrer, men det sittende parti(er) får kredd i øyeblikket. Det er altså en svært kortsiktig og ansvarsløst, men likevel fattelig.

    Men for Staten, som flommer av penger, og kan med enkle tiltak øke sine inntekter via skatt og avgifter, er det noe annet. Er Staten bundet til intenasjonale avtaler eller forpliktelser, som gjør at det må selges ut? Tvilsomt. Er det økonomisk lurt å selge? Nei, snarere tvert imot. Da gjenstår bare to grunner, slik jeg ser det: ideologi eller korrupsjon.

    Nå kan disse to gjerne gå hånd i hånd, og ikke utelukke hverandre, men vi har en ideologi blant de fleste toppolitikere i Norge, og den heter globalisering, eller New World Order, som noen, deriblant Bush sr., Blair, Brown, Clinton, kaller det. Da skal alt sentraliseres, og for å få fremtidig posisjon i dette systemet, kan de ikke hindre, bremse eller stoppe denne prosessen. Vi har sett denne prosessen i lang tid, at alt skal samles, der være seg innen politikk, byråkrati, utdannelse, energi, finans, helse, politi, militær, jordbruk, fiske, industri, infrastruktur osv.

    Intensjonen er at det offentlige skal kjøpe alle varer og tjenester av konsern, som dikterer pris, forutsetninger og lovverk, og alle kostnadene veltes så over på skattebetalerne. Enhver med litt økonomisk innsikt vil skjønne det dette blir svært kostbart. Dette er en slags hybrid mellom fascisme (korporatisme) og sosialisme, og vil, med sin mulighet til indoktrinering og institusjonalisering, og belønningssystemer for de som lar seg forme inn i folden, til slutt kvele all frihet, kreativtet, entreprenørskap og fremskritt for de fleste. Dette systemet vil bli det ulitmate verktøy for kontroll av massene, for det er konttroll det hele handler om.

    Jeg kan høre ramaskrikene i det fjerne; dette er jo galskap, hvorfor vil noen dette, som er så destruktivt? Fordi galskap er kun forståelig for de gale. Vanlige mennesker, som har intigritet og ikke higer etter makt, vil ikke kunne forstå det, uten å tenke: hva må jeg gjøre for å få makt? ALT som tilfredsstiller den etablerte makten, for på den måten å klatre i systemet, da lojalitet er alt. Jo høyere du klatrer, jo mer illusorisk makt vil du få, for samtlig vil du oppdage at avgjørelser taes i rom du ikke har angang til, og slik fortsetter en «dans» i et brutalt og ødeleggende system, som Bibelen kaller Beistet. Og en vakker dag, ja, den vil bli vakker for de som er uavhengige av systemet, vil Beistet dø.

  7. Mer interessant, hvorfor skal staten ta seg rett til å ta energien, og å selge strømmen tilbake til det samfunnet det tar det fra, men til mangedoblet pris. Og så for å «subisidiere» ( til & fra?) fattige som ikke har råd til denne nå dyre strømmen og/eller «subsidiere» varmepumper ( og ressurssløseri) for at folk skal greie å varme opp egen bolig.
    Er ikke denne energien samfunnet/borgerne sin i utgangspunktet? Har vi ikke betalt skatt og avgifter flere ganger for å bygge ut disse energikraftverkene?
    Hvis ikke, så ER det vel greit da, at staten ( venstresidens store velgjører?)gjør det den vil med nasjonens resurser…?

    Enda mer interessant er det, at en artikkel her på steigan.no . «Det økonomiske systemet kollapser» (?) fikk svar og følgere. Og KUNNE vært en anledning til å sette i gang en diskusjon om hva penge-økonomi er, hvem som styrer denne, og hva vet «venstresiden» s velgere om pengeøkonomi og rentestyring ( realøkonomi vs fiktiv-økonomi) ? Siden mantraet venstresiden bygger på er «ta kapitalistene».
    ( Bortsett fra å skryte av å ha lest Marx og være helt enig, – uten å ha lest eller forstått.)
    Men:Artikkelen forsvant gitt, – som dugg for sensurens sure klut.

    Jeg synes dessverre det er typisk for det som kalles venstresiden; dogmatisk konsensus, uten egne tanker.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.