Svømme med haier

9
Øyvind Andresen
Øyvind Andresen

– Ikke fortell min mor at jeg arbeider på Wall Street. Hun tror jeg spiller piano på et bordell.
Amerikansk vits fra 1930-tallet.


Finanskapitalen er selve «blodomløpet» i det kapitalistiske samfunnet.  De styrer økonomien mot nye kriser, ikke etter en bevisst plan, men som en følge av profittjag, spekulasjoner og mangel på reguleringer.

Finanssektoren  er prega av hemmelighold . De ansatte  har sin egen omertà, taushetsplikt. Å bryte dette straffes med oppsigelse, svartelisting og/eller erstatningskrav.

Det er derfor et unikt bilde den nederlandske journalisten og antropologen Joris Luyendijk gir av de svomme med haierinnerste kretsene i finanssektoren i City of London i boka «Svømme med haier» som i år kom på norsk. Boka baserer seg på intervjuer gjennom flere år med omtrent 200 økonomer og meglere som bryter taushetsplikten. De fleste var anonyme, likevel med risiko for å bli avslørt av egne byråer som overvåker om noen sladrer til media.

Jobber uten sikkerhet

Londons finanssektor sysselsetter mellom 250 000 til 300 000 fordelt på banker, meglerfirmaer, forsikringsselskaper og investorfond. De ansatte er uten rettigheter. Plutselig kan en ansatt bli kalt opp til sjefen som sitter i øverste etasje og sparka på fem minutter. Nøkkelkortet blir inndratt umiddelbart, og utenlandske ansatte har en måned på seg til å forlate landet.

De som arbeider i disse firmaene, tilbringer livet foran dataskjermer, stabla i flere etasjer. De arbeider minst 10 til 15 timer hver dag – og ethvert normalt kjærlighets- og familieliv er nesten umulig. Arbeidsmiljøet er prega av beinhard konkurranse, smisking, baksnakking og frykt. I noen bedrifter blir to ansatt i samme jobb for å se hvem som er mest «konkurransedyktig».

Men det er høye lønninger, levekostnadene er høye og de private skolene som barna går på, er rådyre. Derfor klamrer de seg til jobben.

Hele systemer er basert på å akkumulere kapitalen til de rikeste. Dette er lovlig fordi det er lobbyistene fra finansnæringa som i realiteten skriver loven og knytter ledende politikere til seg.

Ikke ondskap, men inkompetanse

Et av Luyendikjs hovedpoeng er at det ikke er onde mennesker som arbeider i City, men at de er forma av et system. Finanskrisa i 2007/2008 ble ikke utløst av ondskap, men av inkompetanse; noe som faktisk er mer skremmende ifølge Luyendijk som sier dette i et intervju med Morgenbladet nr. 21 2016:

Fordi vi mennesker kan takle en ond skurk, vi kan slåss mot ham. The Wolf of Wall Street, ikke sant? Han selger deg aksjer i ikke-eksisterende selskaper. Det er svindel, og det kan vi forstå. Men kaos derimot, som oppstår når folk ikke vet hva de driver med, det er verre. Det er en katastrofe. Vi har skapt et system som oppstår når folk ikke ser hele bildet. Og det er skremmende. Særlig når man innser hvilken skade dette systemet kan påføre oss.

Luyendijk forteller at ingen løsning er nær, tvert imot. Problemene er som før: revisorer er fortsatt konsulenter, kredittvurderingsfirmaene tjener på å utstede toppkarakterer, politikerne lar seg manipulere og kjøpe av finansnæringa osv.

Oppstår en ny krise, utløst av spekulantene i finanssektoren, vil det samme skje igjen: Det er skattebetalerne som må punge ut for å redde systemet, sannsynligvis enda mer brutalt enn før. Det dreier seg jo om det som blant finansfolkene karakteriseres med betegnelsen OPM: other people´s money.

Finanskapitalens rolle

Luyendijk kommenterer ikke finanskapitalens rolle under kapitalismen. Som et supplement til «Svømme med haier» bør man lese Torstein Dahles artikkel  «Økonomiske kriser – er vi på vei inn i den eller ut av den?» i tidsskriftet Rødt nr 2/2012:

Finansnæringen med bankene i spissen utgjør selve «blodomløpet» i et moderne kapitalistisk samfunn. Den leverer ingen varer eller tjenester som folk har nytte av; ingenting å bruke, ingenting som vi trenger for å leve. Den er en rendyrket snylternæring, som henter sin profitt fra verdier skapt i andre næringer.

Videre skriver han:

Men den spiller en helt avgjørende rolle i samspillet mellom kapitalistene. Den formidler lånekapital til bedrifter og til stater, og den sørger for at långiverne får «sin del» av den profitten som skapes i de bedriftene der den egentlige produksjonen av varer og tjenester skjer. Den formidler også egenkapital til bedriftene, ved at det er finansnæringen som forestår nesten all innhenting av aksjekapital.

Dahles oversiktlige og pedagogiske artikkel finner du her. Dahle forklarer oss hvorfor bankene må reddes uansett, man kan jo bare  bruke OPM

EUs finanstilsyn

Stortingsflertallet (FrP, Høyre, Ap og Venstre) vedtok 13/6 å underlegge Norge under EUs finanstilsyn. Finanseksperter i Brussel mener at  norske interesser i større grad vil utsettes for angrep fra hedgefond og andre spekulative interesser, ifølge Klassekampen 2/6.  «Nordmenn burde være bekymret», sier Kenneth Haar, finansreguleringekspert ved Corporate Europe Observatory som overvåker businesslobbyen i Brussel. Men det er nok ikke Kjell Inge Røkke og Rune Bjerke som har grunn til bekymring.

 

Først publisert på Andresens blogg.

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. «De styrer økonomien mot nye kriser, ikke etter en bevisst plan…» Nja, der er det nok endel folk som er uenige. Uansett er økonomien skrudd sammen på en måte som MÅ gi økonomiske kriser med jevne mellomrom. Dette vet de som styrer spillet fra toppen, og kan da posisjonere seg i forhold til de økonomiske svingningene; selge før det kollapser, og kjøpe opp det samme pluss nedfallsfrukten når økonomien går opp igjen – push or pull.

    Disse svingningene må komme som følge av mangel på penger, da gjelden er høyere enn mengden penger. Dette gapet skyldes etterslep av rentekostnaden, og/eller at omløpshastigheten synker, da helst pga økt arbeidsledighet (og forbruket synker), mer sparing/lavere utlånsmengde/nedbetaling av gjeld. Dette går vanligvis i sykluser på 7-8 år, og så kommer en såkalt «justering».

    Det som har skjedd siden 2008 er at de kvalitative lettelsene har endt på børs, da det er de store selskapene som har fått pengene. Da ledelsen får bonus etter verdien på børsen, har selskapene kjøpt aksjer i eget selskap, og kursene stiger unormalt høyt. Dette vil normalt gi en solid sprekk når korporasjonene ikke har flere aksjer å kjøpe, men det de har gjort/kommer til å gjøre er å opprette stråselskaper, som kjøper aksjene, for så å selge de tilbake. Slik holdes kursene oppe, i en manipulert runddans. De pengene bankene ikke har fått lånt ut, og det er utrolig mye, har de skutt inn i derivatmarkedet. Selv de kløktiske økonomier har problemer med å forklare hva derivater er, men derivater kan sammenlignes med odds-tipping, der man vedder på om en kurs skal gå opp eller ned innen en viss periode – altså ren kasinovirksomhet, uten virkning på realøkonomien, bortsett fra når det knaker sammen. Størrelsen på derivatmarkedet er ukjent, men det er over en kvadrillon dollar.

    Bankene er ikke blodomløpet i systemet, ei heller oljen eller motoren, men viruset. Dette er snyltebransje nummer én i verden, som stjeler penger a folk via renten, finansierer begge sider i en krigskonflikt (se filmen The International eller les A. C. Suttons bøker om Wall Street), struper tilgangen på penger når gjelden er tilstrekkelig høy, og ønsker nå å fjerne kontanter. I tillegg så tar de gjentatte ganger blitt reddet av sine statsdannelser, for å unngå kollaps, mens bankene selv snakker om kundenes ansvar for økonomisk styring og at markedskreftene skal råde.

    Det trengs et HELT nytt monetært system, men det vil garantert ikke finansnæringen og toppolitikerne være med på.

    • I det systemet vi har er bankene mer å likne med ryggmargen – siden de har fått privilegiet å lage penger (blodet). Tanken er vel at bankene er de beste til å allokere penger dit de trengs. Dette skal de gjøre av ren egeninteresse, og med så lite innblanding som mulig. Reguleringen antas å iveretaes gjennom Basel-akkordene og sentralbankene direkte.
      At såkalt profesjonelle skulle slutte å være mennesker, og bli rene instrumenter for samfunnet, er visst helt naturlig i denne tenkningen. Politikere derimot vil aldri kunne bli instrumenter for samfunnet, siden de styres av velgerne..

      Så har det skjedd, som må skje – at når en gruppe får ubegrenset tilgang til penger, vil mange falle for fristelsen til å karre mest mulig til seg- både personlig og karrieremessig, Da viser det seg at politikerne kan ha en nytte allikevel – de fleste kan kjøpes, noen litt dyrere enn andre.

      Problemet med blod-analogien er at ryggmargen kan ikke styre hvor blodet går, men bankene har det som oppgave – de skal både produsere og distribuere blodet. Siden de i hovedsak gjør dette gjennom å kreve pant, så må det finnes noe å pantsette, og det begynner å bli svært lite igjen av den sorten. Det sies at alle som kan få et sladrespeil til dugge, får bruktbil-lån i USA nå – slik de fikk huslån til sub-prime.

      Det aller sykeste med systemet er at også nasjonal-statene må låne penger av bankene, for å dekke underskudd i statsbudsjettet. Det betyr at bankene sitter med bukta og begge endene, og krever at de skal få sitt først – der også. Det er viktig å huske på at det er i bankenes interesse å låne ut så mye som mulig til alle – det er det de lever av og det som gir dem makten.
      Dette systemet ble utviklet til perfeksjon av britene fra starten med the Free Coin Act i 1666 og fram til det vi ser i dag.

      Det regnes så mye på renter, avkastning, produksjon – og hvordan dette skal forklare hva som skjer nå. Men svært få drøfter hva som skjer i en deflasjon og hvordan det relaterer til «oppgangsperioder». Det vi imidlertid vet, er at de rikeste gjør det enda bedre i en deflasjon,enn i inflasjon.

      • «Det aller sykeste med systemet er at også nasjonal-statene må låne penger av bankene, for å dekke underskudd i statsbudsjettet.» Ja, spesielt når staten selv kunne utstedet pengene, uten å gå via salg av obligasjoner og rentekostnader.

        Men det aller sykeste, er at når du setter penger inn i banken, for at banken skal passe på dem for deg, betaler de deg!? Men så tar de dine penger, som du har bedt banken passe på, og låner dem ut til andre. Altså låner de ut noe som ikke er deres. I tillegg, gjennom fraksjonsreservesystemet, kan de låne ut 8,5 ganger den egenkapitalen banken har. Med andre ord låner de ut noe de ikke har, hvilket er helt unikt, og totalt ulovlig i andre bransjer.

        • «Men så tar de dine penger, som du har bedt banken passe på, og låner dem ut til andre. Altså låner de ut noe som ikke er deres.»

          Ja, er det ikke frekt … 😉

          Det er ikke hensiktsmessig å se på lønn, bankinnskudd, saldoen din etc. som «dine penger» i det hele tatt. Det er jo noe av magien med banker og penger; at de lager dem selv ved utlån, alt i samforståelse med sentralbanken og videre oppover i pyramiden. Det er du som låner penger av systemet livet igjennom, for å ha byttemiddel for mat i butikken og et kjøleskap å ha den i. Forestillingen om «dine» penger er bare en del av illusjonen og slaveriet. Og tydeligvis en helt grei deal for mange, dersom de bare slipper å få sine livsløgner rokket ved.

          • Penger er faktisk en en helt genuint ekte konspirasjon slik vi gjerne bruker ordet i dag, jeg hadde nær sagt «en konspirasjon så god som gull,» men gullstandarden er jo forlatt av alle valutaer forlengst, og de økonomiene som benytter vakre skjell er så små at de gjelds ikke. Jeg vet at det stadig forsøkes på juks med disse skjellene også, for øvrig. Folk, altså.

          • Yupp. Det er kun fysiske betalingsmidler som til en viss grad kan kalles dine egne, men bare så langt staten/kapitalen tillater det.
            Jeg er så gammel at jeg har fått lønna utbetalt i kroner og øre. Det var kanskje kriminalitetsfrykten som sendte oss hodestups inn i bankenes klamme favntak – og det faktum at vi ble «grooma» fra tidkif\g alder. Vi hadde organsiert kontakt med den lokale sparebanken på skolen, og snart forsto vi ikke lenger forskjellen på private og statlige banker. Jeg kan huske at mor mi (som den arbeiderpartist hun var) satset på at bankene ble holdt i strenge tøyler.

            Så viser det seg at hele greia var et casino-gulag, der de fleste av oss -etter å ha vunnet en slump på begynnelsen, er hjelpeløst fanget i tredemølla.

            Kjenner du til Charlie Brooker? Han med Newswipe og Screenwipe?

            Han har laget en serie på 6 episoder som heter «Black Mirror», der du kan se noen interessante scenarier.

          • På tur down Memory Lane, AnneBrit … Jeg husker den aller første lønningsposen med kontanter oppi på min første heltids faste arbeidsplass. Konvoluttene var av et slags semi-transparent matpapir, og ble delt ut til oss lengtende, skrålende apekatter av en brysk kødd som var mistillitsvalgt og ellers formann på elektromekanisk. Det virket som om jobben hans i lønnsforhandlingene var å fortelle oss andre at vi alltid godtok ledelsens tilbud, da det for øyeblikket dessverre alltid var for trange tider til mer enn en femogtjue øres økning. Han dro litt på det ene beinet, kan jeg huske, og satt merkelig nok alltid sammen med dressene i lunsjen, enda han kunne uttale fagbevegelsen riktig. Posen inneholdt ettusenfirehundreogenogtjue kroner og femogsytti øre, ferdig beskattet og trukket for fagforeningskontingent.

        • Når vi er inne på det sykeste så er det også på sin plass å minne om at vi har så høye skatter på GRUNN av dette systemet, og IKKE for å finansiere «velferdsstaten».

          Det bør vi forsøke å gjøre våre potensielle meningsfeller på høyresiden oppmerksom på.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.