Påls plan

16
Johan Nygaard
Johan Nygaard

Pål Steigan har på sin blogg, Steigan.no, demonstrert en journalistisk arbeidsform som er svært effektiv, og som bør være en stor inspirasjon for mange. Pål har stilt seg aktivt inn i den nye informasjons- og kommunikasjonsvirkeligheten, og med de spørsmålene som han bærer med seg i sitt liv her på jorden, har han søkt seg frem til et bredt spekter av kilder, og rapporterer fortløpende om hva han finner. Hele veien gir han oss lenker til kildene. Og hele veien tolker han sine funn inn i sin egen fortelling om de store sammenhengene her i verden, for å opplyse den sivilisasjonskrisen vi står sammen i nå. Pål har funnet sin stil som fungerer. Stil handler om effektiv kommunikasjon.

kommunisme og steigan

Dette er en ærlig og redelig arbeidsform. Den er pedagogisk, og enkel for andre å tilegne seg og tilpasse sitt eget interessefelt og sin egen personlige stil. De fleste av oss kan riktig nok ikke måle seg mot Påls beundringsverdige intellektuelle kapasitet. Men det er heller ikke nødvendig. For hvis tilstrekkelig mange frivillig bidrar med sitt overskudd i et slikt etteretningssamarbeid, kan vi sammen skape et fritt tilgjengelig medium med stor verdi for omgivelsene.

Etter at Achsel Ford utfordret Pål og meg til å gjøre rede for hvordan vårt politiske klarsyn gir grunnlag for håp – og vi begge etter evne forsøkte å gjøre det i hver vår artikkel på denne bloggen – møttes Pål og jeg til en kaffe på Aker brygge for å diskutere ideen om en Nordisk Nettavis. Altså den ideen som Pål nå presenterer for oss som en plan. Det var første gang vi møttes, og vi var umiddelbart på bølgelengde i en grad som jeg tror overrasket oss begge. Hele veien kunne vi bekrefte hverandres forestillinger om hvordan den nye teknologien åpner nye muligheter for kunnskapsdeling, og deling av erfaringer og refleksjoner, for synkronisering av intellektuell og sosial politisk aktivisme, og om hvordan vi praktisk og sosialt kan gå frem for å få folk vi er på bølgelengde med til å bli med å utnytte dette potensialet innenfor rammen av konseptet Nordisk Nettavis.

Vi var også enige om at nettopp det at konseptet Nordisk Nettavis ikke skal tjene penger og generere overskudd, gir en stor konkurransefordel når det gjelder å utnytte disse nye mulighetene. I dette konseptet vil deltakerne velge fritt å gi av sitt intellektuelle og sosiale overskudd. Tilsvarende vil konseptet bli finansiert av gaver. Det som må finansieres er noe lett tilgjengelig teknologi, og kanskje noe betalt arbeid og tjenester.

Konseptet går ut på å etablere et tilstrekkelig åpent, og tilstrekkelig avgrenset, selvorganiserende nettverk av skriveføre vi er på bølgelengde med. Det intellektuelle overskuddet som vi deler innenfor rammen av konseptet vil i mange henseende da kunne få større verdi enn det som kan kjøpes for penger. Da vil omgivelsene stå fritt til å verdsette dette overskuddet med takknemlige gaver. Slik lever konseptet opp til idealet om frihet på åndslivets område.

Rent politisk deler Pål og jeg oppfatningen av at den sivilisasjonskrisen vi står inne i nå utspilles som en brutal og nådeløs global klassekamp med en himmelropende skjevfordeling som nødvendigvis vil falle på sin egen urimelighet under trykket av sin egen tvang. Teknologiutviklingen har forsert frem denne krisen. Da pengesystemet ble elektronisk og samtidig deregulert, kom finanskapitalismen på speed og eksponerte sin latente underliggende frykt (for å miste pengene) og uvitenhet (om hvordan pengene best kan kan investeres for å imøtekomme de virkelige behovene her i verden). Denne frykten og uvitenheten har drevet finanskapitalismen gjennom sine antisosiale maniske og depressive faser. I de maniske fasene søker finanskapitalismen raskere selvtilfredsstillelse ved å investere i seg selv fremfor den mye langsommere og kunnskapskrevende realøkonomien. I sine depressive faser driver finanskapitalismen ren utpressing av realøkonomien og de statlige overbygningene.

Men det som nå utspiller seg på den nye teknologiplattformen er altså en gammel og primitiv dynamikk og maktlogikk som ikke er i stand til å utnytte de nye mulighetene for mye mer smidige og ressursøkonomiske samarbeidsformer – og en mye raskere og mer presis tilpasning mellom behov, ide, kapital og arbeid – som den nye teknologien åpner for. Det er selve den primitive maktlogikken, og det tilbakestående imperialistiske motivet om overordnet sentralisert og standardisert system, som kræsjer i møtet med den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologiens iboende logikk.

Evolusjonen og historiens erfaringer, den økologiske forstanden og den sosiale intelligensen, og den nye teknologiens iboende logikk, forteller oss alt sammen det samme: Når vi skal utnytte den nye teknologiens muligheter til å utvikle en global, økologisk ansvarlig og sosialt rettferdig opplysningskultur, da må vi distribuere makt og mulighetene for selvorganisering i systemene.

Denne profetiske forstanden begrunner både Påls og mitt eget håp, og våre visjoner om fremtiden. Vi har allerede tilgjengelig den økologiske forstanden, den sosiale intelligensen og den teknologien som vil danne grunnlaget for fremtidens økologisk ansvarlige og sosialt rettferdige opplysningskultur. Vi kan trygt la dette håpet og denne visjonen strukturere vårt intellektuelle og politiske samarbeid – også innenfor konseptet Nordisk Nettavis, som i sin organisering selv vil være en manifestering av denne profetiske forstanden.

Den sivilisasjonskrisen vi står sammen i nå vil kulminere i en krig om råderetten over selve pengesystemet – med de muligheter for overvåkning, kontroll og sanksjonsmuligheter som et elekronisk pengesystem innebærer. Dette vil arte seg som en krig mellom den nasjonsløse finanskapitalen og de lokale statlige overbygningene. Det er bare de lokale statlige overbygningene som har legitim makt til å regulere finanskapitalen og eiendomsforholdene i verden. Derfor ligger det i kortene at finanskapitalistisk logikk vil undergrave de lokale statlige myndighetens makt og myndighet. Finanskapitalistisk logikk leder til en ekstrem frihandelsideologi som i sitt vesen og sine virkninger fungerer sosialt nedbrytende. Det ligger i finanskapitalismens vesen at den, når den ikke modifiseres av sosialt og politisk ansvar, automatisk vil projisere primitive pyramidale strukturer og spill.

Med den nye teknologien tilgjengelig, kan vi selvfølgelig utvikle pengesystemer og finansspill hvor pengesystemene oppfyller sin ide og sitt formål i utgangspunktet. Vi kan selvfølgelig også samarbeide finansielt i selvorganiserende nettverk. Kunsten består i å bli enige. Men mulighetene for raskt å etablere presist avgrenset enighet mellom mange i flate sosiale strukturer forsterkes også formidabelt med den nye håndholdte audiovisuelle informasjons- og kommunikasjonsteknologien tilgjengelig.

Problemene i verdensøkonomien handler ikke om proteksjonisme og nasjonalisme som reaksjonær ideologi. I en moderne systemvitenskapelig forstand handler det om å avgrense hensiktsmessige områder for forankring av robuste, lokalt tilpassede strukturer, slik at de lokale økonomiene og kulturene bevarer sin integritet og verdighet når de involveres og evolveres i den omsluttende og gjennomstrømmende globale økonomien og kulturen.

All historisk erfaring tilsier at en slik integritet og verdighet best ivaretas innfor rammen av en gjennomsiktig demokratisk rettsstat med egen valuta og frihet til selv å velge situasjonsbestemte grader av differensiert importvern. Dette idealet er det derfor riktig ta med videre og navigere etter inn i neste teknologiske og økonomiske kulturepoke.

Men historien har også vist at dette idealet best lar seg realisere innenfor rammen av relativt små enheter. Store enheter virker i seg selv korrumperende i kraft av sin konsentrasjon av makt. Denne moralske lærdommen har imperialismens tidsalder gnidd inn i fellesbevistheten nå. Mange relativt små statlige overbygninger kan utmerket godt samarbeide om en internasjonal og overstatlig rettsutvikling som skal realisere likhetsidealet når vi regulerer forholdene oss i mellom. Men overstatlig utøvende myndighet er å skylle barnet ut med badevannet. Utøvende politisk makt og myndighet, rettshåndhevelsen, valutaen, og råderetten over naturressursene og produksjonskapitalen, må overalt ha en lokal sosial forankring når vi skal utvikle en global, økologisk ansvarlig og sosialt rettferdig opplysningskultur.

Pål har formulert sine politiske visjoner som et bidrag til utviklingen av en Kommunisme 5.0 – med referanser til fire tidligere versjoner av kommunismen – urkristendommens menighetssamfunn medregnet. Kommunismen 5.0 har avsverget det autoritære sentralistiske prinsippet og det imperialistiske motivet, og blir en ideologi for desentraliserte strukturer og selvorganisering. Dette begrunnes både etisk, økologisk, sosialt og økonomisk. I et evolusjonært perspektiv, og i systemvitenskapelig forstand, representerer dette en mer avansert politisk tenkning som samsvarer bedre med både økologisk, sosial og teknologisk forstand – og vil således lede til en tilsvarende mer avansert kulturutvikling. Det finnes en evolusjonær logikk i at nettopp slike forestillinger vil prege den neste kulturepoken.

Pål hevder således at denne visjonen står av seg selv, uten henvisning til det belastede begrepet kommunisme. Men han har også rett i at denne avanserte visjonen har sine historiske røtter i kommunistiske erfaringer før Marx og Lenin, før industrialismen, og helt tilbake til mere primitive samfunnsformer. Denne avanserte visjonen handler om hvordan den nye audiovisuelle informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir oss anledning til å harmonisere den sosiale og økonomiske kulturutviklingen med det organiske livsgrunnlaget på planeten vår.

Kritikken av finanskapitalismen og frihandelsekstremismen, av den primitive maktlogikken og det anakronistiske imperialistiske motivet, er i dag ikke et spesifikt høyre eller venstre prosjekt. Dette er like krenkende for verdikonservatismens humanistiske individualisme som for den progressive sosiale samvittigheten. Likeledes vil den mer avanserte systemforståelsen og politiske tenkningen som bærer når de gamle hegemoniene brister, også overskride den tradisjonelle høyre-venstre aksen i politikken. Derfor er det nødvendig at vi frigjør den politiske tenkningen fra denne gamle og utlevde akseorienteringen. Også denne stadig mer utbredte felles forståelsen delte Pål og jeg i vår samtale på Aker brygge.

På Aker brygge fortalte Pål meg også om sitt vennskap med Henning Mankell, og om deres samtaler om konseptet Nordisk Nettavis. Hvis Pål kunne etablere en tilstrekkelig konsolidert sosial situasjon rundt konseptet, var Henning rede til å bidra med en finansiell gave. Siden har Pål skrevet på denne bloggen om hvordan de også diskuterte konseptet i hans siste møte med sin venn før han gikk bort. Her finner vi også en lenke til et lengre intervju som ble presentert som Henning Mankells avskjedsord til oss. Der resonnerer han også litt rundt hvordan de fleste ideologiske begreper på en måte er blitt tveeggede, i den forstand at både liberalismen og kommunismen er belastet med assosiasjoner til historiske manifestasjoner av deres egne grusomme skyggesider. Men ett begrep står igjen ubesudlet av historien og fortidens ugjerninger, nemlig begrepet solidaritet. Så forteller Mankell litt om solidaritetsbegrepets innhold og omfang, og legger oss det på hjertet.

Den sivilisasjonskrisen – eller evolusjonskrisen – vi står midt inne i nå representerer også en akutt moralsk utfordring til hver og en av oss. De gamle maktspillene hersker med frykt, og setter oss opp mot hverandre. Og når de gamle maktspillene bryter sammen under trykket av sin egen tvang, er det en stor risiko for at vi i forvirringen begynner å sloss mot hverandre. I disse omskiftelige tider er det derfor nettopp begrepet solidaritet vi må navigere etter, og la virke ordnende på forestillingene våre underveis. Konseptet Nordisk Nettavis kan fastholde Henning Mankells ord til oss om solidaritet som motto for den felles forståelsen som et slikt selvorganiserende nettverk må bygge på for å kunne fungere etter hensikten. Slik vil Henning Mankell på et vis være med konseptet Nordisk Nettavis videre langs veien – som en slags skytsengel med et budskap som ikke er til å komme forbi.

KampanjeStøtt oss

16 KOMMENTARER

  1. Det var mycket stimulerande att läsa denna rapport. Medverkar gärna. Jag driver i Sverige bloggen http://jinge.se, där artiklar med ungefär samma analys och synsätt som Påls publiceras dagligen. Ibland publicerar Pål mina artiklar, och ibland publiceras jag hans. Min blogg ligger på plats 1-5 bland drygt 800 besöksrankade politisk bloggar på http://www.blogtoplist.se/politik. Inte alls lika många besök som Påls, men 600 000 förra året efter en ökning med 20 %. Har ett trettiotal gästbloggare. Medverkar gärna i en nordisk nätavis under de beskrivna villkoren.

  2. Vil legge til at Kommunisme 5.0 er det samme som hva Michel Bauwens omtaler som den tredje revolusjon: http://www.resilience.org/stories/2013-11-25/the-third-revolution

    Bauwens tanker og visjoner er de samme som i Nygaards artikkel her, og jeg anbefaler den som et supplement. Kanskje bør Nordisk nettavis knyttes opp mot Bauwens P2P-Foundation?

    «Da pengesystemet ble elektronisk og samtidig deregulert, kom finanskapitalismen på speed og eksponerte sin latente underliggende frykt (for å miste pengene) og uvitenhet (om hvordan pengene best kan kan investeres for å imøtekomme de virkelige behovene her i verden). Denne frykten og uvitenheten har drevet finanskapitalismen gjennom sine antisosiale maniske og depressive faser. I de maniske fasene søker finanskapitalismen raskere selvtilfredsstillelse ved å investere i seg selv fremfor den mye langsommere og kunnskapskrevende realøkonomien. I sine depressive faser driver finanskapitalismen ren utpressing av realøkonomien og de statlige overbygningene.»

    Ja, at vi gav finanskapitalen denne muligheten har ført oss opp i den ulykka hvor vi befinner oss nå. Men når sant skal sies var den korporative strukturen som bygde seg opp i forrige århundre med USA som utgangspunkt, avhengig av å frigjøre seg fra gullstandarden for å fortsette å vokse, da alternativet var et kollaps. Et kollaps på 1970-tallet ville dog vært å foretrekke framfor det kollapset vi vil se i dag, som følge av den ekstreme globaliseringen og størrelsen av gjelden, pluss de store økologiske krisene som har bygget seg opp siden dengang.

    Abstinensene fra en frigjøring fra dette systemet vil bli en prøvelse for oss alle, og egentlig finnes det ingen løsning på den knipa vi har satt oss i, se Tverbergs siste essay «Why oil under $30 per barrel is a major problem».

    At bitcoin også ser ut til å feile er alvorlig, da vi sårt trenger et alternativ til banksystemet, både finansielt og ideologisk. Se Mike Hearns artikkel «The resolution of the Bitcoin experiment».

    Men vi kan ikke gi opp å drømme. Kanskje kan den tredje revolusjon manifistere seg? All ære til Steigan som har frigjort seg fra 70-tallets statssosialisme og blitt en del av den gryende «commons»-bevegelsen. Steigan er for Norge hva Michel Bauwens, David Bollier og Silke Helfrich er for verden. Mange lever dessverre med gamle skylapper og har ikke sett dette ideologiske og kognitive kvantespranget Steigan har foretatt seg.

    Markedstankegangen må vi til livs, og erstatte den med en bevissthet om allmenningene som rettesnor for våre samfunn og liv. Se Silke Helfrichs oppsummering: «Commons Way of Life vs. Market Way of Life».

    • Takk, Øyvind. Siden du omgikk moderasjonsmodus ved ikke å legge inn egen link til Bitcoin-artikkelen, legger jeg den heller inn her. Artikkelen er meget interessant for alle som har lekt med tanken på Bitcoin/ Bitcoin XT som alternativ valuta i større målestokk etter et eventuelt totalt sammenbrudd i de eksisterende valutasystemene:

      https://medium.com/@octskyward/the-resolution-of-the-bitcoin-experiment-dabb30201f7#.srif3dz31

      Da vi for en god stund siden hadde en diskusjon her om dette, påsto jeg bl.a. at det var stor usikkerhet knyttet til hele fenomenet og at vi f.eks. ikke har noen garanti for at det ikke vil dannes eliter innen Bitcoin som får uforholdsmessig mye kontroll med og fortjeneste ut av mining, kjøp, salg og veksling.
      Dette har nå vist seg å slå til; Bitcoin-samfunnet imploderer, en liten insiderklubb/ elite er blitt et tydelig og ubestridelig fenomen, og Bitcoin XT har vært utsatt for ren sabotasje og usynlighetskampanjer og forvisning til internettets amnesi-kjeller av deler av Bitcoin-samfunnet selv. I tillegg er de tekniske løsningene i ferd med råtne på rot.

      Et lite utdrag:

      Why has Bitcoin failed? It has failed because the community has failed. What was meant to be a new, decentralised form of money that lacked “systemically important institutions” and “too big to fail” has become something even worse: a system completely controlled by just a handful of people. Worse still, the network is on the brink of technical collapse. The mechanisms that should have prevented this outcome have broken down, and as a result there’s no longer much reason to think Bitcoin can actually be better than the existing financial system.

      • Takk! Jeg har ikke studert artikkelen inngående selv, men da den er dypt anbefalt av både Michel Bauwens og Eivind Berge, antok jeg at det var bra saker. Her er forresten kommentaren jeg la inn hos Berge:

        «Yes, Bitcoin could have become an important backup system! Not to have a backup system to the banking system, our civilization’s lifeblood, is rather risky. It can be compared with running an airplane with just one engine, if this engine fails the plain crashes. Bitcoin could have become that second engine, giving us a more secure landing instead of crashing straight down.

        Bitcoin could have given us the time span needed to implement Terje Bongard’s «pocket democracy» when the banking system crashes. I’m sure governments would have been looking for alternatives when the banks are gone, and blessed bitcoin to keep industrial civilization ailing on.

        Gail Tverberg’s last essay «Why oil under $30 per barrel is a major problem» is so clear and easily understood that almost an infant could understand our predicament. Not to understand or accepting the predicament we are into needs a huge amount of cognitive dissonance, after Tverberg describing it the simplest way possible.

        Berge has done a great effort in promoting Bitcoin and thus possibly saving us all, at least for a while. If Bongard was given grants for MEDOSS in 2014 and Bitcoin XT had become a major success, I would have had much more peace of mind now, thinking my daughters might had a future.

        Meanwhile TPTB are working hard to take our civilization down, like with reducing wages for non-elite workers.»

  3. Veldig mye bra her Johan.
    Bare en sak.
    Jeg tror pengesystem må bort.
    Det kreves en kontrollert og målbevisst avvikling.
    Pengene er knyttet til vareproduksjon, og da mener jeg selvfølgelig ikke varer i form av nyttegjenstander, men varer som produseres til et marked.
    Jeg kan ikke se for meg at en opprettholdelse av denne form for vareproduksjon kan virke uten at den vil avle kapitalisme.
    Jeg kan heller ikke se for meg kapitalistisk produksjon som ikke avler finanskapital.
    Og da er vi like langt.

  4. Dette var tungt og ugjennomtrengelig for mitt stakkars hode og forstand. Du starter greit nok med beskrivelsen av din og Pål sin intensjon, men fra tredje avsnitt og nedover blir det mest uforståelig svada som mest av alt minner om tidligere tiders feilskjær fra ml-bevegelsen. Mulig det er forståelig for den «indre krets»?

      • Det er ikke mye å svare på i Kjell Bothnes kommentar. Jeg kan bare beklage at det jeg har på hjertet, og måten jeg formulerer meg på, ikke trenger gjennom til ham. Det er imidlertid ikke første gang jeg møter tilsvarende innvendinger. Men det finnes ingen «indre krets» som deler en eksklusiv forståelse av sammenhengene her. Tilsvarende forestillinger som dem jeg bringer til torgs her, gjør seg gjeldende og er aktuelle i vide kretser i de forskjelligste sammenhenger over hele verden for tiden. Sannsynligvis vil Kjell Bothne før eller siden støte på tekster og mennesker underveis som forklarer disse sammenhengene for ham bedre enn meg.

        Jeg har bakgrunn som grunnarbeider, transportarbeider og miljøarbeider. Jeg har aldri vært en del av, eller identifisert meg med, den autoritære venstresiden i politikken, men har noe erfaring som fagforeningsaktivist og miljøvernaktivist, og er med i Helsetjenesteaksjonen. Som skribent har jeg arbeidet mest med forvaltningspolitikk generelt, med landbruks- og mat politikk, og med kritikken av EØS. Ved de siste valgene har jeg stemt taktisk for Senterpartiet.

        Min kritikk av den liberalistiske forvaltningspolitikken og New Public Management er i stor grad påvirket av professor i offentlig politikk, Noralv Veggeland. Mine forestillinger om finanskapitalisme og realøkonomi, og om tilnærminger til samarbeid og ledelse, er i stor grad påvirket av den norske verdikonservative økonomihistorikeren og utviklingsøkonomen, prof. Erik S. Reinert, og av den amerikanske managementfilosofen W. Edward Deming. Mine forestillinger om teknologiutviklingens betydning i alt dette er rimeligvis i stor grad påvirket av min far, prof. Kristen Nygaard. Men det viktigste jeg fikk overført fra mine foreldre var en humanistisk grunnholdning og motet og viljen til tenke selvstendig.

    • Nygaard tenker i lange linjer og store perspektiver. Ikke alle deler hans overordnede optimisme på vegne av en bedre fremtid, men at det skulle være så vanskelig å forstå hva han sier og mener får stå for din egen regning.

      Nå fikk du et nesten ufortjent hyggelig svar fra Nygaard, med full bio til og med. Det er bare sånn han er. Og hvis du ikke merker den genuine vilje til respekt og positive møter, ja, rett ut sagt omsorg for mennesker og mennesket som speiles i alt han skriver, da har du et enda større problem enn du selv antyder i din kommentar.

      Siden jeg er på langt nær så grei som Nygaard, nøyer jeg meg med å spørre: Hva er det du ikke skjønner? Du skriver jo et forståelig norsk selv, og kan derfor lese. Eller var det bare en utlufting av dine egne fordommer mot det du trodde var et konformt ml-miljø? I så fall får jeg bare anbefale å følge bloggen og kommentariatet intenst i fremtiden, slik at du får ryddet opp i vrangforestillingene dine. I verste fall kan du komme til å lære ett og annet også underveis, men det tåler du sikkert.

  5. Det var en veldig god artikkel, som med god refleksjon forteller om hvordan denne startet. Men allikevel føler jeg at man er låst fast i et system som er en imaginært, konstruert, og kontrollert av en liten elite. Tankegangen er etter mitt syn en god tankegang, men samtidig er det en tankegang og analyse som er et resultat av flere hundre års tankekontroll. Man diskuterer innenfor rammene av det imaginære systemet, og har faktisk lov å si og mene hva man vil, innenfor dette system som allikevel er fullstendig kontrollert og overvåket. Jeg vil kalle det imaginære systemet for 20-80-systemet. Verdens elite kontrollerer 80 % av all økonomi og politikk i verden. Denne 80 % er helt lukket og så å si uten innsyn for uvedkommende. Det er så stort og mektig, at det har full kontroll på det meste. 20 %, tilsvarer den lille delen av samfunnet som er åpent, og som vi kan «romle» innenfor. Det er det samfunnet som folk flest tror er 100 %, Her kan vi leke sosialister og kommunister, sågar kan vi også leke kapitalister her, hvis vi er kyniske nok. Innenfor de 20%, finnes høyre-venstre aksen, og her slåss politiske motstandere mot hverandre, og forsøker å være mer intellektuell en de andre, med håp om å kunne forandre verden til fordel for sine egne idealer. Innenfor det imaginære 20%-samfunnet, kan vi gå på skole og bli indoktrinert, vi kan lese bøker og vi kan lage kunst. Her bygger vi våre hus og her drar vi på ferie. Vi tror vi har selvråderett og at vi kan bestemme over økonomien og politikken i vårt eget land. Det kan vi overhodet ikke! Istedenfor kjøper våre politikere jagerfly for 250 milliarder, eller sender norske soldater til å krige i andre land under amerikansk overoppsyn. Vi har veldig liten råderett over de pengene vi har plassert i oljefond og pensjonsfond, og USA trykket nettopp opp like mye penger som det tilsammens er i olje- og pensjonsfond. Jadda, og vi prater om kommunisme og sosialisme og prøver å få gjennomslagskraft innenfor det imaginære 20%-samfunnet. Hallo! Er det noen hjemme?

    Denne eliten som kontrollerer 80%-samfunnet, er hverken kommunistiske eller kapitalistiske. De er heller ikke religiøse, og er hverken jøder, kristne eller muslimer. Kommunisme, kapitalisme og religioner, det er noe vi får holde på med i 20%-samfunnet. Blir vi som er i 20%-samfunnet for ivrige, så kan vi knebles ved at vi blir kalt for nasjonalister, nazister, antisemitter, kriminelle osv. I 20%-samfunnet pøses det på med narkotika, volds- og propagandafilmer som blir laget i Hollywood, og ungdommen sitter å spiller krigsspill helt til de er fullstendig skrudd i hodet. Vi slåss og argumenterer mot hverandre i det imaginære 20%-samfunnet, og lurer på hvorfor vi ikke klarer å innføre sosialisme eller kommunisme. Hvorfor er det andre flinkere enn oss? Jo, det er fordi de har fullstendig kontroll på det lukkede 80%-samfunnet, samtidig som de har full kontroll på 20%-samfunnet. Antagelig så sitter eliten å holder på å le seg ihjel av alt det rare som folkene finner på i 20%-samfunnet.

    Kommunistiske, sosialistiske og sosialdemokratiske ideologier er som en svamp, og sørger for at folk er nok beskjeftiget innenfor 20%-samfunnet. Er folket ikke nok beskjeftiget så har vi idrett og religioner, festing og sex. Her manipuleres og indoktrineres vi til å bli soldater, og blir vi ikke soldater, så gjør vi karriere i styrerommene! Holder ikke det, så havner vi i Miljøpartier og miljøorganisasjoner! Saken er den i all sin enkelhet at folk flest ikke klarer å se ut av 20%-samfunnet. Folk har således også veldig lite innflytelse på de organisasjonene som eliten kontrollerer som FN, EU, IMF, NATO, og Verdensbanken osv. Vår egen elite innlemmes i Bilderberg-gruppen og i frimurerorganisasjoner, og så er også de ufarliggjort og «ute av verden»! Mye av det «rare» som 80%-samfunnet holder på med, handler om å ufarliggjøre folk.

    Innenfor 20%-samfunnet har dere ytringsfrihet til å mene nesten hva dere vil, om nesten hva som helst. Hvis dere begynner å kritisere 80%-samfunnet, som styres av en liten elite, så vil dere få motstand. Hvordan dere ser på 80%-samfunnet og hvordan dere kritiserer det, er avgjørende for elitens svar. Eliten er redde for at folk skal våkne og begynne å kritisere dem. De er redde for å miste makt, penger og privilegier, og jo mer dere går dem nærmere i sømmene, desto mer får dere følelsen av å være i en verden som ligner på Franz Kafkas «Prosessen». I verste fall utsettes dere for represalier, eller så blir dere «avstengt» og diskreditert i mediene!

    • Hvis man helt hypotetisk fikk alle mennesker i verden til å bli kommunister, innenfor det jeg mener er 20%-økonomien, så tror jeg ikke det vil gjøre noen forskjell. De som styrer 80%-økonomien vil lett smadre og knuse alle initiativ som kommunister kom med. I siste instans innfører de fascisme og starter krig! En annen ting jeg mener er viktig å tenke på er: Da Karl Marx skriver Kapitalen og det Kommunistiske manifest, så beskriver han 20%-økonomien. Han skriver nesten ingenting om den jødiske økonomien, enda det var jødene som styrte «finanshusene» i hans samtid. Det var bare helt i begynnelsen av sine skriverier at han nevnte den jødiske økonomien, men det han skrev ble raskt fjernet, og han skrev ikke mer om den (80%-økonomien). Da Marx skrev sine verker, så ble jødene karikert som «Hoffjøder», fordi de finansierte alle krigene i Europa, og da finansierte de til og med begge sidene i enhver krig! Mayer Amschel Rotschild som er forfaderen til verdens rikeste familie, jobbet i sine yngre dager som rådgiver for den russiske tsaren. Samtidig var han en av «Hoffjødene» rundt tsaren. Fordi tsaren og russerne begynte å behandle hoffjødene dårlig, da de skyldte dem masse penger, så opparbeidet Rotschild seg et hat mot tsaren, og han ville hevne seg på Tsaren. Resultatet kom da bolsjevikene (jøder), med hjelp fra blant annet USA, gjorde revolusjon og drepte Tsaren og hans familie. Dette er historie, og ikke en konspirasjonsteori! Det merkelige er, slik jeg ser det, at kommunister og sosialister velger å kun se historien i sitt eget lys og med sine egne forklaringer. Det er grunnen til at kommunister og sosialister aldri vil kunne forandre verden. Rett og slett fordi de ikke har en riktig forståelse av hvorfor og hvordan kommunistiske og sosialistiske ideologier ble til.

      En annen side av saken, er at jeg synes det er merkelig at «arbeiderklassen» ser på sosialisme og kommunisme som en «løsning» på verdensproblemene, da sosialisme og kommunisme er ideologier som er utviklet av jødiske ideologer, og som gagner det som Marx tid var jødiske finanshus. I dag eier og kontrollerer disse «jødiske finanshusene» mange av verdens nasjonalbanker, og til og med sentralbanken i Brussel. De eier og kontrollerer oljeselskaper, multinasjonale selskaper, våpenindustri, og så å si alle verdens viktigste organisasjoner som FN, EU, NATO, IMF, Verdensbanken osv., osv.,

      Opprinnelsen til de jødiske finanshusene, Hoffjødene og de internasjonale bankiererne (bankmafiaen) som styrer verden i dag, er kahal-økonomi og kahal-politikk. Sionisme er ikke en ideologi som ble utviklet i 1895 av Teodor Herzl. Det var en ideologi som ble utviklet i Khazaria på 1100-tallet, av en «jødisk profet», David Al-Roy, som var en iraner som hadde omvendt seg til å bli jøde. David Al-Roy prøvde å få alle verdens jøder, og de omvendte jødene i Khazaria, til å erobre Jerusalem. David Al-Roy lagde teser om at jødene var verdens ledende folkeslag og at de styrte verdens mektigste land, Khazaria.

      Sionismen, kahal-økonomi, og kahal-politikk, er årsaken til at de (jødene) lagde ideologier for arbeiderklassen, som kommunisme, sosialisme og internasjonalisme. Dette var ideologier som kunne brukes til å kontrollere arbeiderklassen, men også til å velte konger, fyrster og tsarer. Da det vokste frem en ny middelklasse, borgerskapet, hvor jødene selv var advokater, leger og finansierer, så var det i deres interesse å få veltet kongene, fyrstene og tsarene.

      Men fordi kommunister og sosialister er politisk korrekte, og dette er så innarbeidet at det ligger i ryggmargsrefleksen, så er det verste kommunister og sosialister kan bli kalt – antisemitter, nazister og nasjonalister! Derfor skal ikke kommunister kritisere jødene, bankvesenet! Derfor skal heller ikke kommunister «se på» dette systemet, eller lære seg noe om det! Selv om dette systemet, også kontrollerer både Council of Forreign Relations (USA), AIPAC og Bilderberg-gruppen. Dette systemet, eliten, som kontrollerer verdens økonomier, og hvor 80% er en økonomi som vi vanlige folk ikke har innsyn i. De lager kriger, konflikter og False-flag-operasjoner over hele verden. Og «intelligentsiaen» i 20%-økonomien prøver hele tiden å forstå enhver krig, enhver konflikt og enhver False-flag-operasjon! Men «intelligentsiaen» forstår egentlig ikke så mye, fordi de rett og slett ikke forstår systemet. I stedet hylles de kommunistiske og sosialistiske idealene! Jo da, de er fine de! De fungerer best i en drømmeverden!

      Ta for eksempel å les om Council of Forreign Relations. De lager politikk for hele verden, de lager kriger og konflikter. Council of Forreign Relations støtter revolusjoner, og innsetter gjerne despoter som Gaddaffi og Saddam Hussein. Council of Forreign Relations har noe de kaller for «sjakaler», jakals. Hvis de ikke klarer å styre et land med økonomi og politikk, så har de sjakaler som myrder politikere, og også despoter. Hvis ikke sjakalene klarer å gjøre jobben sin, så sørger CFR for at det blir krig mot landet og politikerne som «ikke lystrer». På samme måten har Israel sine egne sjakaler. Prøv å google ting som «CFR, jakals and assasins», og se hva dere finner! Hva tenker en kommunist om Council of Forreign Relations? Eller hva tenker en kommunist om AIPAC? Det handler om å diskutere hva som er realitetene, ikke fantasere og drømme og hvordan et kommunistisk samfunn skal se ut! Våkn opp!

  6. Hei! Ideen om en sentral for det vi kan kalle «alternativ informasjon» til de store ensrettete mediene er viktig. Tenker at det viktigste her er å få frem mest mulig fakta om det som skjer i verden, pluss åpne for teoretisk forståelse for helheten og utviklingsretningen, slik at folk kan ta kvalifiserte beslutninger om hva de vil tenke og gjøre. Tror ikke vi skal låse det for mye til diskusjoner om alle slags mer eller mindre realistiske løsninger på problemene. Vil gjerne bidra.

    • Fine greier, Terje. Ideen og formålet må være å bidra med informasjon som avslører falskheten i maktelitenes fortellinger, og bidra til å skape mer troverdige fortellinger som opplyser den evolusjonskrisen vi står sammen i nå bedre, og som innebærer håp. Da må vi utvide informasjonstilfanget og spekteret av problemstillinger som belyses. Når flere, inspirert av den arbeidsformen Pål demonstrerer, bidrar med opplysninger og refleksjoner fra sine respektive interesseområder, er mulighetene større og flere enn de vi kan forestille oss i dag. Det skal vi nok få erfare underveis.

      • Det er nettopp det. Jeg prøver å reindyrke en kildebasert grave- og kommentarjournalistikk. Jeg ønsker meg mange som gjør det samme ut fra sine kompetanser. Verdigrunnlaget mitt behøver jeg ikke utdype her. Nå tenkte jeg spesielt på dette med stilen og metoden.

        • Tilsvarende ideer, prosjekter og prosesser ser vi manifestere seg over hele kloden. Disse vil, etter hvert som de konsolideres, interagere med hverandre og danne frie, selveiende globale etteretningsnettverk. Konseptet Nordisk Nettavis, med base i det skandinaviske språk- og kulturfellesskapet, vil stille seg konstruktivt inn i disse frie globale etteretningsnettverkene. Disse frie globale etteretningsnettverkene vil forandre verden på måter vi ikke ennå kan forestille oss. Konseptet Nordisk Nettavis går ut på å skape en plattform sammen slik at fagfolk, skribenter og lesere kan delta mer effektivt i denne løfterike globale prosessen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.