Påls plan

0
Johan Nygaard
Johan Nygaard

Pål Steigan har på sin blogg, Steigan.no, demonstrert en journalistisk arbeidsform som er svært effektiv, og som bør være en stor inspirasjon for mange. Pål har stilt seg aktivt inn i den nye informasjons- og kommunikasjonsvirkeligheten, og med de spørsmålene som han bærer med seg i sitt liv her på jorden, har han søkt seg frem til et bredt spekter av kilder, og rapporterer fortløpende om hva han finner. Hele veien gir han oss lenker til kildene. Og hele veien tolker han sine funn inn i sin egen fortelling om de store sammenhengene her i verden, for å opplyse den sivilisasjonskrisen vi står sammen i nå. Pål har funnet sin stil som fungerer. Stil handler om effektiv kommunikasjon.

kommunisme og steigan

Dette er en ærlig og redelig arbeidsform. Den er pedagogisk, og enkel for andre å tilegne seg og tilpasse sitt eget interessefelt og sin egen personlige stil. De fleste av oss kan riktig nok ikke måle seg mot Påls beundringsverdige intellektuelle kapasitet. Men det er heller ikke nødvendig. For hvis tilstrekkelig mange frivillig bidrar med sitt overskudd i et slikt etteretningssamarbeid, kan vi sammen skape et fritt tilgjengelig medium med stor verdi for omgivelsene.

Etter at Achsel Ford utfordret Pål og meg til å gjøre rede for hvordan vårt politiske klarsyn gir grunnlag for håp – og vi begge etter evne forsøkte å gjøre det i hver vår artikkel på denne bloggen – møttes Pål og jeg til en kaffe på Aker brygge for å diskutere ideen om en Nordisk Nettavis. Altså den ideen som Pål nå presenterer for oss som en plan. Det var første gang vi møttes, og vi var umiddelbart på bølgelengde i en grad som jeg tror overrasket oss begge. Hele veien kunne vi bekrefte hverandres forestillinger om hvordan den nye teknologien åpner nye muligheter for kunnskapsdeling, og deling av erfaringer og refleksjoner, for synkronisering av intellektuell og sosial politisk aktivisme, og om hvordan vi praktisk og sosialt kan gå frem for å få folk vi er på bølgelengde med til å bli med å utnytte dette potensialet innenfor rammen av konseptet Nordisk Nettavis.

Vi var også enige om at nettopp det at konseptet Nordisk Nettavis ikke skal tjene penger og generere overskudd, gir en stor konkurransefordel når det gjelder å utnytte disse nye mulighetene. I dette konseptet vil deltakerne velge fritt å gi av sitt intellektuelle og sosiale overskudd. Tilsvarende vil konseptet bli finansiert av gaver. Det som må finansieres er noe lett tilgjengelig teknologi, og kanskje noe betalt arbeid og tjenester.

Konseptet går ut på å etablere et tilstrekkelig åpent, og tilstrekkelig avgrenset, selvorganiserende nettverk av skriveføre vi er på bølgelengde med. Det intellektuelle overskuddet som vi deler innenfor rammen av konseptet vil i mange henseende da kunne få større verdi enn det som kan kjøpes for penger. Da vil omgivelsene stå fritt til å verdsette dette overskuddet med takknemlige gaver. Slik lever konseptet opp til idealet om frihet på åndslivets område.

Rent politisk deler Pål og jeg oppfatningen av at den sivilisasjonskrisen vi står inne i nå utspilles som en brutal og nådeløs global klassekamp med en himmelropende skjevfordeling som nødvendigvis vil falle på sin egen urimelighet under trykket av sin egen tvang. Teknologiutviklingen har forsert frem denne krisen. Da pengesystemet ble elektronisk og samtidig deregulert, kom finanskapitalismen på speed og eksponerte sin latente underliggende frykt (for å miste pengene) og uvitenhet (om hvordan pengene best kan kan investeres for å imøtekomme de virkelige behovene her i verden). Denne frykten og uvitenheten har drevet finanskapitalismen gjennom sine antisosiale maniske og depressive faser. I de maniske fasene søker finanskapitalismen raskere selvtilfredsstillelse ved å investere i seg selv fremfor den mye langsommere og kunnskapskrevende realøkonomien. I sine depressive faser driver finanskapitalismen ren utpressing av realøkonomien og de statlige overbygningene.

Men det som nå utspiller seg på den nye teknologiplattformen er altså en gammel og primitiv dynamikk og maktlogikk som ikke er i stand til å utnytte de nye mulighetene for mye mer smidige og ressursøkonomiske samarbeidsformer – og en mye raskere og mer presis tilpasning mellom behov, ide, kapital og arbeid – som den nye teknologien åpner for. Det er selve den primitive maktlogikken, og det tilbakestående imperialistiske motivet om overordnet sentralisert og standardisert system, som kræsjer i møtet med den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologiens iboende logikk.

Evolusjonen og historiens erfaringer, den økologiske forstanden og den sosiale intelligensen, og den nye teknologiens iboende logikk, forteller oss alt sammen det samme: Når vi skal utnytte den nye teknologiens muligheter til å utvikle en global, økologisk ansvarlig og sosialt rettferdig opplysningskultur, da må vi distribuere makt og mulighetene for selvorganisering i systemene.

Denne profetiske forstanden begrunner både Påls og mitt eget håp, og våre visjoner om fremtiden. Vi har allerede tilgjengelig den økologiske forstanden, den sosiale intelligensen og den teknologien som vil danne grunnlaget for fremtidens økologisk ansvarlige og sosialt rettferdige opplysningskultur. Vi kan trygt la dette håpet og denne visjonen strukturere vårt intellektuelle og politiske samarbeid – også innenfor konseptet Nordisk Nettavis, som i sin organisering selv vil være en manifestering av denne profetiske forstanden.

Den sivilisasjonskrisen vi står sammen i nå vil kulminere i en krig om råderetten over selve pengesystemet – med de muligheter for overvåkning, kontroll og sanksjonsmuligheter som et elekronisk pengesystem innebærer. Dette vil arte seg som en krig mellom den nasjonsløse finanskapitalen og de lokale statlige overbygningene. Det er bare de lokale statlige overbygningene som har legitim makt til å regulere finanskapitalen og eiendomsforholdene i verden. Derfor ligger det i kortene at finanskapitalistisk logikk vil undergrave de lokale statlige myndighetens makt og myndighet. Finanskapitalistisk logikk leder til en ekstrem frihandelsideologi som i sitt vesen og sine virkninger fungerer sosialt nedbrytende. Det ligger i finanskapitalismens vesen at den, når den ikke modifiseres av sosialt og politisk ansvar, automatisk vil projisere primitive pyramidale strukturer og spill.

Med den nye teknologien tilgjengelig, kan vi selvfølgelig utvikle pengesystemer og finansspill hvor pengesystemene oppfyller sin ide og sitt formål i utgangspunktet. Vi kan selvfølgelig også samarbeide finansielt i selvorganiserende nettverk. Kunsten består i å bli enige. Men mulighetene for raskt å etablere presist avgrenset enighet mellom mange i flate sosiale strukturer forsterkes også formidabelt med den nye håndholdte audiovisuelle informasjons- og kommunikasjonsteknologien tilgjengelig.

Problemene i verdensøkonomien handler ikke om proteksjonisme og nasjonalisme som reaksjonær ideologi. I en moderne systemvitenskapelig forstand handler det om å avgrense hensiktsmessige områder for forankring av robuste, lokalt tilpassede strukturer, slik at de lokale økonomiene og kulturene bevarer sin integritet og verdighet når de involveres og evolveres i den omsluttende og gjennomstrømmende globale økonomien og kulturen.

All historisk erfaring tilsier at en slik integritet og verdighet best ivaretas innfor rammen av en gjennomsiktig demokratisk rettsstat med egen valuta og frihet til selv å velge situasjonsbestemte grader av differensiert importvern. Dette idealet er det derfor riktig ta med videre og navigere etter inn i neste teknologiske og økonomiske kulturepoke.

Men historien har også vist at dette idealet best lar seg realisere innenfor rammen av relativt små enheter. Store enheter virker i seg selv korrumperende i kraft av sin konsentrasjon av makt. Denne moralske lærdommen har imperialismens tidsalder gnidd inn i fellesbevistheten nå. Mange relativt små statlige overbygninger kan utmerket godt samarbeide om en internasjonal og overstatlig rettsutvikling som skal realisere likhetsidealet når vi regulerer forholdene oss i mellom. Men overstatlig utøvende myndighet er å skylle barnet ut med badevannet. Utøvende politisk makt og myndighet, rettshåndhevelsen, valutaen, og råderetten over naturressursene og produksjonskapitalen, må overalt ha en lokal sosial forankring når vi skal utvikle en global, økologisk ansvarlig og sosialt rettferdig opplysningskultur.

Pål har formulert sine politiske visjoner som et bidrag til utviklingen av en Kommunisme 5.0 – med referanser til fire tidligere versjoner av kommunismen – urkristendommens menighetssamfunn medregnet. Kommunismen 5.0 har avsverget det autoritære sentralistiske prinsippet og det imperialistiske motivet, og blir en ideologi for desentraliserte strukturer og selvorganisering. Dette begrunnes både etisk, økologisk, sosialt og økonomisk. I et evolusjonært perspektiv, og i systemvitenskapelig forstand, representerer dette en mer avansert politisk tenkning som samsvarer bedre med både økologisk, sosial og teknologisk forstand – og vil således lede til en tilsvarende mer avansert kulturutvikling. Det finnes en evolusjonær logikk i at nettopp slike forestillinger vil prege den neste kulturepoken.

Pål hevder således at denne visjonen står av seg selv, uten henvisning til det belastede begrepet kommunisme. Men han har også rett i at denne avanserte visjonen har sine historiske røtter i kommunistiske erfaringer før Marx og Lenin, før industrialismen, og helt tilbake til mere primitive samfunnsformer. Denne avanserte visjonen handler om hvordan den nye audiovisuelle informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir oss anledning til å harmonisere den sosiale og økonomiske kulturutviklingen med det organiske livsgrunnlaget på planeten vår.

Kritikken av finanskapitalismen og frihandelsekstremismen, av den primitive maktlogikken og det anakronistiske imperialistiske motivet, er i dag ikke et spesifikt høyre eller venstre prosjekt. Dette er like krenkende for verdikonservatismens humanistiske individualisme som for den progressive sosiale samvittigheten. Likeledes vil den mer avanserte systemforståelsen og politiske tenkningen som bærer når de gamle hegemoniene brister, også overskride den tradisjonelle høyre-venstre aksen i politikken. Derfor er det nødvendig at vi frigjør den politiske tenkningen fra denne gamle og utlevde akseorienteringen. Også denne stadig mer utbredte felles forståelsen delte Pål og jeg i vår samtale på Aker brygge.

På Aker brygge fortalte Pål meg også om sitt vennskap med Henning Mankell, og om deres samtaler om konseptet Nordisk Nettavis. Hvis Pål kunne etablere en tilstrekkelig konsolidert sosial situasjon rundt konseptet, var Henning rede til å bidra med en finansiell gave. Siden har Pål skrevet på denne bloggen om hvordan de også diskuterte konseptet i hans siste møte med sin venn før han gikk bort. Her finner vi også en lenke til et lengre intervju som ble presentert som Henning Mankells avskjedsord til oss. Der resonnerer han også litt rundt hvordan de fleste ideologiske begreper på en måte er blitt tveeggede, i den forstand at både liberalismen og kommunismen er belastet med assosiasjoner til historiske manifestasjoner av deres egne grusomme skyggesider. Men ett begrep står igjen ubesudlet av historien og fortidens ugjerninger, nemlig begrepet solidaritet. Så forteller Mankell litt om solidaritetsbegrepets innhold og omfang, og legger oss det på hjertet.

Den sivilisasjonskrisen – eller evolusjonskrisen – vi står midt inne i nå representerer også en akutt moralsk utfordring til hver og en av oss. De gamle maktspillene hersker med frykt, og setter oss opp mot hverandre. Og når de gamle maktspillene bryter sammen under trykket av sin egen tvang, er det en stor risiko for at vi i forvirringen begynner å sloss mot hverandre. I disse omskiftelige tider er det derfor nettopp begrepet solidaritet vi må navigere etter, og la virke ordnende på forestillingene våre underveis. Konseptet Nordisk Nettavis kan fastholde Henning Mankells ord til oss om solidaritet som motto for den felles forståelsen som et slikt selvorganiserende nettverk må bygge på for å kunne fungere etter hensikten. Slik vil Henning Mankell på et vis være med konseptet Nordisk Nettavis videre langs veien – som en slags skytsengel med et budskap som ikke er til å komme forbi.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.