Nå vil de ta den solidariske offentlige tjenestepensjonen

2
Gunnar Rutle
Gunnar Rutle

18. desember kom den blå-blå regjeringen med sitt forslag til ny offentlig tjenestepensjon (OfTP). Forslaget bryter både med det som Stortinget vedtok i pensjonsforliket i 2005, og med den avtalen som ble gjort med fagbevegelsen i offentlig sektor i 2009. Dessverre ser det ut til at fagbevegelsens ledere er ganske så forsiktige og på defensiven, så det trengs et skikkelig grasrotopprør hvis dette skal stoppes.

Her er et eksempel fra departementets egen rapport på hvilke endringer deres forslag vil føre til:

Figur 7.2 Livsvarig pensjon, evaluert ved 70 år, i prosent av sluttlønn ved uttak i ulike aldre

Dette eksemplet viser hvor stor prosent av sluttlønnen pensjonen ved 70 år utgjør for en person som har hatt hele sitt arbeidsliv i offentlig sektor – derav 35 år før 62. Personen har hele livet hatt en årlig lønn på 6 G (G=grunnbeløpet i folketrygden) altså ca 540400.  Samme lønn hele livet er mildt sagt ikke vanlig, og gir et for positivt bilde av ny pensjon sammenliknet med dagens, det kommer jeg tilbake til. De har også sett bort fra levealdersjustering, noe som gjør at tallene både i dagens og ny ordning blir mye for høye.

Her er mine hovedinnvendinger til forslaget om ny OfTP

1. Forslaget er usolidarisk

Se figuren over. Rapporten side 56 sier at «Personer som i dag venter lenge med å ta ut pensjon (…) er i stor grad personer med høy inntekt». Det nye forslaget flytter altså pensjon fra de slitne og fattige til de rike og friske, kort sagt en omvendt Robin-Hood-politikk!

2. Det gjør slutt på den gunstige tidligpensjonen: offentlig AFP

Den offentlige AFP-ordningen betyr, som eksemplet over illustrerer, at pensjonen fra 67 blir den samme uansett når en velger å slutte før 67. I det nye forslaget gir tidlig avgang dramatisk lavere pensjon livet ut.

3. Det svekker pensjonen til kvinnene, som allerede har lavere pensjon enn menn

Dagens OfTP gir samme pensjon uansett hvor mange år en har jobbet, bare en har nådd minstegrensen på 30 år. I det nye forslaget øker (eller minker) pensjonen omtrent proporsjonalt med antall år i arbeid. Og kvinner har vanligvis færre år i arbeid enn menn. Videre så gir dagens OfTP en særlig gunstig pensjon for de som har jobbet mye deltid, igjen veldig ofte kvinner. Denne fordelen forsvinner i det nye forslaget.

4. I tillegg bruker forslaget idealpensjonister som ser ut til å komme bedre ut med den nye pensjonen enn det som gjelder for de fleste:

Nesten alle eksemplene viser pensjonister som tjener det samme hele livet.

Sånne pensjonister fins knapt i det virkelige liv. Normalen er at sluttlønn er høyere enn gjennomsnitt. Men lik lønn hele livet gir relativt sett bedre pensjon i det nye forslaget enn i dagens OfTP

Alle eksemplene de viser er uten levealdersjustering.

Dermed ser pensjonene både i dagens og nytt system mye bedre ut enn det de i realiteten vil være

Regjeringa mener vi må ha ny OfTP av tre grunner (Rapporten side 12-14):

Pkt 2.3.3 Svake arbeidsinsentiver i dagens ordning

Det de kaller arbeidsinsentiver er at pensjonen skal øke mye hvis en «velger» å gå av seinere, og – som vist i eksemplet over – bli svært dårlig hvis en går av tidlig. De ser helt bort fra at mange ikke har et «valg»!

Pkt 2.3.4 Hindrer mobilitet mellom offentlig og privat sektor

De påstår at pensjonssystemet, særlig offentlig AFP, må endres for at det skal bli enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor. Men det meste av mobilitetshindrene er resultat av politiske vedtak, og kunne vært ordnet ved endringer innafor de nåværende pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. Dessuten: Privat AFP er en katastrofe for de mest lavlønte. Hvorfor ikke endre den istedet for den gode offentlige AFPen?

Pkt 2.3.5 Dårlig pensjonsordning for yngre årskull

Argumentene er her at offentlig AFP er dårlig (noe som er helt feil) og at det er noe vanskeligere å kompensere for økt levealdersjustering for de med dagens OfTP enn i privat sektor. Dette er sant, men skyldes langt på vei valg som ble gjort av staten i 2010 mot fagbevegelsens vilje.

Jeg holder på med en større artikkel som utdyper det jeg skriver her. Lenke vil bli lagt ut når den er klar. I mellomtiden anbefaler jeg Stein Stugu sin rapport: Offentlig tjenestepensjon: En solidarisk pensjon og hans artikkel i Manifest tidsskrift, mitt foredrag om saken og for de spesielt interesserte: Siste versjon av min pensjonskalkulator som har med det nye forslaget til OfTP

Gunnar Rutle følge svært godt med på alt som har med pensjon å gjøre. Følg hans blogg her.

KampanjeStøtt oss

2 KOMMENTARER

  1. Gunnar, du skriver at avtalen bryter med de vi ble enige om i 2009, på hvilken måte?
    Så noen andre korte betraktninger:
    Vi vet (dessverre) at det gjenstod mange uløste problemer etter 2009, både for de som er født i intervallet 1954 til 1958, samordningen er ikke løst. Det ble ikke skissert noen løsning. Hva skjer med de som er født i intervallet 1959 til 1962. Det er ikke løst. I avtalen fra 2009 er det ikke beskrevet noen løsning. Det samme gjelder for de som er født i 1963 og seinere. Dessverre kan vi si – men i 2007 ble det et forlik i Stortinget, unntatt SV og Frp, som sa at prinsippene for ny folketrygd skulle legges til grunn for ny offentlig tjenestepensjon. Det som skjedde i 2009 var at vi skjøv mange problemer utover i tid. Det er et problem i dag at yngre generasjoner får et amrkert fall i ytelsene ved samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon om de tar ut Afp.
    Årsaken til problemet er levealdersjusteringen og den utformingen den fikk. Håpet er at yngre generasjoner nå ser hva som faktisk skjer. Det er våre barn og barnebarn som må betale prisen – og vi må gjøre noen med offentlig tjenestepensjon uansett.
    Den blir ikke veldig solidarisk med rammene som gjelder i dag.

  2. Vil staten spare noko særleg på den nye ordninga? Dersom ikkje, så er det vel heller ikkje noko poeng? Ein har høg arbeidsløyse. Kan då staten eigentleg spare på at folk står lengre i jobb? Vistnok må skatt på løn opp til 55% om nokre år sa Holmøy i Ssb på dagsnytt atten. Elles vil ein tøme oljefondet. Politisk er nok det umogleg med så høg skatt. Truleg må staten difor spara på fleire område. Også på pensjonane. Det som trengs er ein politikk som er solidarisk med dei med tunge jobbar og dårlege pensjonar. Og også ein politikk der staten faktisk sparer.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.