Venstresida og den nye tjenerklassen

18

– Vi har fått en helt ny tjenerklasse i Norge. Folk som får beskjed om at de ikke har rett til noen ting. De skal bukke og takke, og være glad for at de i det hele tatt er her, sier Georg Schjerven Hansen til Dagbladet.

Framveksten av den «nyliberale» økonomien fra 1990-tallet har ikke bare ført til at de rikeste er blitt enormt mye rikere. De fattige er også blitt fattigere, og det har vokst fram et nytt tjenerskap av lavtlønte, ofte innvandrere, som har få rettigheter og stort sett må ta det som byr seg på arbeidsmarkedet.

Mikael Nyberg har beskrevet hvordan dette nye arbeidsmarkedet har skapt et nytt tjenerskap, som vi må kanskje hundre år tilbake for å se maken til i Norden:

CAROLA LEMNE, vd för Svenskt Näringsliv, minns i en stort uppslagen intervju i Dagens Nyheters helgmagasin sin barndom. De hade ett hembiträde från Thailand: ”hon kunde krypa på knäna och servera och se ut som en drottning under tiden”

Norsk oljeøkonomi har ført til en periode med høye lønninger, ikke bare for næringslivstoppene, men også for toppene i organisasjonslivet og tankesmiene.

I en kronikk i Klassekampen tok skribenten Sandra Lillebø opp tendensen til at høyprofilerte ledere på «venstresida» kjøper seg vaskehjelp og andre tjenester i hjemmet.

Jeg husker veldig godt den dagen det gikk opp for meg at mange av dem som ga seg ut for å være på mitt lag, ikke lignet på meg i det hele tatt. Jeg var ganske voksen, og på besøk hos en venninne. Vi snakket om felles bekjente, som i likhet med oss jobbet i kultursektoren. Vi snakket om stipendene deres, om de spennende oppdragene, om utenlandsoppholdene, om mødrene deres som hadde gått av med tidligpensjon for å passe barnebarna og dermed sørget for sine barns selvrealisering. På den tiden var jeg selv dobbeltarbeidende alenemor med tilnærmet ingen avlastning, men med desto flere urealiserte prosjekter i skrivebordsskuffen.

Etter hvert som samtalen skred frem, og jeg innså hvor vanlig det var blant oss på venstresida å være så privilegert, tok jeg til tårene.

Men det var da Lillebø satte navn på fenomenet at temperaturen i diskusjonen økte mange hakk:

I lørdagens utgave av Klassekampen bet jeg meg merke i to tekster. Den ene var Åse Brandvolds reportasje om de tre tankesmielederne Cathrine Sandnes, Marte Gerhardsen og Kristin Clemet, som alle bruker vaskehjelp for å få hverdagen til å gå opp. Senere har det – til min overraskelse – blitt tydelig at mange har tolket denne artikkelen til utelukkende å handle om kjønn.

Da jeg for min del åpnet avisa lørdag morgen, så jeg en sak som først og fremst dreide seg om hvor utbredt og akseptert det har blitt i deler av middelklassen å kjøpe tjenester til hjemmet, og hvilke virkninger utbredelsen av disse tjenestene har, særlig for dem som utfører dem.

Naturligvis ble Lillebøs artikkel tolket moralistisk, og ikke sosialt, slik er jo norsk debattkultur. Men hvis vi ser på tankesmia Agenda, så tjener de tre topplederne til sammen nesten 4 millioner kroner (ink. sosiale utgifter), og disse lønningene sluker hele tilskuddet fra Landsorganisasjonen: Marte Gerhardsen har en lønn på 1,3 millioner kroner, nestleder Kaia Storvik og stabssjef Marte Ramborg 890.000.

(I denne sammenhengen er Cathrine Sandnes i tankesmia Manifest, nesten atypisk med sin lønn på 580.000 kroner.)

Kristin Clemet i tankesmia Civita, har en lønn på 2 millioner. Ser vi på toppene i bistandsorganisasjonene, så er de svært godt betalt for sin altrusime og sin nestekjærlighet. Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. Lønn: 1 195 000 kr. Åsne Havnelid, generalsekretær i Norges Røde Kors. Lønn: 1 083 000 kr. Nita Kapoor, direktør Fredskorpset. Lønn: 1 082 000 kr. Svein Grønnern, generalsekretær i SOS-barnebyer. Lønn: 1 031 000 kr. Liv Tørres, generalsekretær Norsk Folkehjelp. Lønn: 909 000 kr.

Grensa for å tilhøre de 1% rikeste i Norge, når det gjelder lønnsinntekt, er på 1,6 millioner, skriver Aftenposten, så disse topplederne har ikke helt klart å rykke inn der. Men de er like under, la oss si blant de 1,5% rikeste. Klassemessig sett betyr det at de tilhører det vi må kalle borgerskapet i Norge. De fleste av dem har ikke kapitalinntekt, men de har et mektig nettverk, som kan være vel så viktig for å fortsette klassereisa opp og fram.

Dette sosiale sjiktet har råd til å kjøpe seg tjenester fra den nye tjenerklassen, særlig nå som «en polakk» eller ei «thai-dame» er blitt så billige.

Gjennom det siste tiåret er de «frivillige organisasjonen» blitt en slags ytre etat for statsapparatet. Disse organisasjonene er blitt store, både i antall ansatte og i form av den kapitalen de forvalter.

Her hjemme har landets største og mest profilerte hjelpeorganisasjoner i samme periode lagt seg opp en formue på totalt 3,7 milliarder kroner, ifølge regnskapene for 2012.

Av de 3,7 milliardene som Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge hadde ved utgangen av 2012, var rundt en milliard kroner kontanter. Resten – 2,7 milliarder – var plassert i aksjefond og forskjellige rentepapirer.

Disse seks organisasjonene har i alt 800 ansatte, som er omtrent 20% av hva departementene har. De er altså ikke lenger frivillige organisasjoner i ordets egentlige betydning. De er profesjonelle byråkratier, som forvalter en del av statens inntekter, og som kan gjøre det så lenge de har statens gunst. Etter omsetning tilhører disse organisasjonene de aller største bedriftene i Norge.

KampanjeStøtt oss

18 KOMMENTARER

  1. Det er jo greit at du har skiftet fokus på det som var poenget da Klassekampen begynte denne kampanjen – for da var at det er noe mistenkelig og flaut ved å kjøpe hjelp til storrengjøring av huset/leiligheten – hvis du er kvinne. Mennene ble ikke hengt ut, bare kvinnene.
    For meg er betalt vasekhjelp en naturlig del av utviklingen – hvilket jeg prøvde å få inn et innlegg om, som Mjaugedal ikke forsto – han skjønte ikke hva jeg mente. Jeg legger det inn her og regner med at bloggens lesere lettere forstår at mitt poeng er at dette er en naturlig del av utviklingen, og derfor ikke noe å hyle opp om -. vel og merke hvis en er sikker på at vaskerne har skikkelig arbeidsforhold.

    Betaling for husvask
    For 100 år siden hadde alle middelklassefamilier i Norge hushjelp. Jeg sier ALLE, fordi det var det som markerte skillet mellom arbeiderklasse og middelklasse – det kommer tydelig fram i noen av Sigrid Undsets bøker. Så den gang var det en klassemarkering.
    Jeg forstår at dette henger ekstremt sterkt igjen.
    Men så begynte driftige mennesker å starte bedrifter som gradvis gjorde dette unødvendig. Men bakte ikke heime lenger, man fikk vaskemidler og redskaper (f eks støvsuger og vaskemaskin) som gjorde at vaskingen ble mye enklere, man gikk mer og mer og kjøpte mat i butikkene – mat som ble mer og mer lettvint å lage til. Man fikk dagheim og parktanter, slik at også mor kunne gå ut i – i alle fall en begrenset jobb – istedenfor enten å ha hushjelp eller passe barna sjøl hele tiden. I tillegg bygget man hus og leiligheter av materialer – og på nye måter – som gjorde at det ble lettere å holde dem i orden etc.
    Og de fleste middelklassekvinner klarte på et vis å samordne deltidsjobb med husarbeidet, som hun normalt var ansvarlig for.
    Da kvinnebevegelsen begynte å bli sterkere, fikk vi forventninger om lik utdanning og rett til å jobbe fulltid for både kvinne og mann som delte en heim.
    Biler kom inn i bildet, og det ble nesten automatisk mannens område. I begynnelsen var det kanskje vanskelig å finne ut av en bil, men det ble snart noe mange menn syntes var gøy – så det tok sin tid før vask og vedlikehold av biler helt ble overført til verksteder.
    I dag er vel de fleste biler det – bortsett fra de som har problemer med å betale den høye prisen.
    Slik jeg ser det, er dette akkurat det samme som skjer i forhold til vaskehjelp heime (det er ingen ryddehjelp, som Bals antyder – man rydder før vaskerne kommer). De som bor i heimen prioriterer – mener de det er viktigere å gjøre en annen jobb enn å vaske og mekke bil, betaler de et firma for å gjøre det – hvis de har råd.
    Klasseproblem? Vel, mye kan vel plasseres under det banneret. For meg blir det feil ensidig å bruke et sånt begrep når det gjelder akkurat slitet med storvask av heimen – for det er stort sett det det går på.
    Så kan man sjølsagt kjempe for mer stabile og høyere lønnete arbeidsplasser for vaskerne, på samme måte som for andre lavtlønnete – men jeg ser det som en helt annen hylle.

    • Ein kan vel ikkje allemenngjera dette, at alle familiar skal kunne ha vaskehjelp? Vasking er eit tungt abeide. Kanhende blir mange trygda av dei som vaskar. Og staten (oljefondet) må moglegvis ta mykje av reikninga?

      Reint psykologisk ser ein i denne saka kor vanskleg det er å skape eit klasselaust samfunn. Dei fleste med utdaning vil koma seg inn i middelklassa . Eller endå høgare. Truleg ligg dette djupt i dei fleste personar. Dei fleste sosialistland hadde ei overklasse dei og.

      https://sv.wikipedia.org/wiki/Gorki_Leninskije

    • Men middelklassen var en svært liten del av befolkningen. Idag har Norge verdens største middelklasse per innbygger. Men poenget er vel at idag er venstresiden egentlig høyre light; handler varer fra barnearbeidere og okkupert land uten å stusse

  2. Jeg har arbeidet og betalt min skatt i 50 år. AP og LO lovte folk at om de bare støttet deres politikk, skulle man ikke trenge å bekymre seg for pensjonen! Nå er jeg 67 og pensjonist, men får utbetalt kr 10500 pr mnd, ETTER SKATT, dette blir kr 126000 pr år som jeg har å leve av, det dekker så vidt husleie men mat eller klær osv trenger man visst ikke som pensjonist. Dette kaller jeg SVINDEL fra AP og LO De skulle stått til ansvar for denne storsvindelen!! Selv bevilger politikerene seg skyhøye lønninger og pensjoner! Svindel og bedrag alt sammen!

    • Dersom dette er hva du har utbetalt uten andre trekk enn skatten, er jeg temmelig sikker på at du har krav på supplerende ytelse fra NAV, samt bostøtte fra Husbanken. Det finnes også en nærmest ukjent ordning for skattereduksjon/ -fritak for folk med en permanent lav inntektssituasjon. Be om å få snakke med en økonomisk rådgiver på NAV for å få dine rettigheter avklart og oppfylt.

      Ellers har du rett i at det kan ses som en svindel. Men dette er bare en oppvarmingsøvelse. Alle offentlige pensjons- og velferdsordninger vil bli kraftig redusert eller fjernet i årene som kommer, og den offentlige armoden vil bare øke.

  3. Ja, det er bra at du får dette frem i lyset, Pål. Godt jobbet!

    Som du vet har dette vært en kjepphest for meg også i noen år. Jeg har påpekt at den såkalte venstresiden (antirasistene og resten av PK’erne, osv.) egentlig er en velstående overklasse som vil ha fri innvandring nettopp for å knuse den norske arbeiderklassen, for å ødelegge velferdsstaten og få ned arbeiderlønningene — siden de selv, altså PK’erne, vil ha mye å tjene på det, rent økonomisk. At de sår splid i befolkningen og bereder grunnen for store europeiske borgerkriger, er en bonus for denne dekadente overklassen som flotter seg med privatsjåfører, butlere og personlige tjenere.

    Hvis Bjørnar Moxnes har tid til å løfte blikket fra aksjeporteføljen sin et øyeblikk, kan det hende han også får lest innlegget ditt. Men han må vel bruke tiden sin på spa-cruise mens au pairene og resten av tjenerskapet tar hånd om herregården og kunstsamlingen.

  4. Klassemessig sett betyr det at de tilhører det vi må kalle borgerskapet i Norge. De fleste av dem har ikke kapitalinntekt, men de har et mektig nettverk, som kan være vel så viktig for å fortsette klassereisa opp og fram.

    At disse ikke har kapitalinntekt er, vil jeg påstå, i beste fall en «sannhet» med store modifikasjoner. Kommer man et visst stykke over gjennomsnittlig inntekt så begynner man ihvertfall å få en helt annen mulighet for akkumulering av kapital fordi man har passert grensen for å dekke nødvendige livsutgifter til «mat, hus og varme». I hvilken grad man så begynner å akkumulere kapital, og dermed erverve kapitalinntekter, kommer selvsagt i stor grad både an på hvilke prioriteringer man gjør og hvilken sosial bakgrunn man har. Men det kan vel knapt være mye tvil om at en tendens til økende lojalitet ovenfor den kapitaleiende klassen også henger sammen med en tilsvarende økende mulighet for selv å akkumulere kapital.

  5. Du må nok belage deg på det,Skog,at det aller første «offer» for masseinnvandringen blir pensjonister,eldretjenester og arbeiderlønninger. Alt tyder på at det blir mye verre for disse under politisk korrekt globalisme. En kan lure på hvor lenge det er mulig å opprettholde mytene om «venstresida» som i ett og alt er identisk med globalistenes planer. Det er en gåte at dette kan fortsette.

    • Det som er morsomt, eller hva ma skal si, er at denne humanistiske lønnsadelen har objektive interesser av å importere billig arbeidskraft, slik at de kan kjøpe flere av tjenestene deres. Og, surprise, surpise, de samme folkene har definisjonsmakt til å kunne stemple enhver som er imot deres «frie flyt»-politikk som «rasist». Mens de sjøl kan framstå som de edleste mennesker i verden. Det er vel en slags Kinderegg-løsning?

      • Enig. Likevel; hvordan kan vi løse problemet med at progressive, revolusjonære sosialister og anti-imperialister med en internasjonalistisk orientering, som påpeker de sosiale forhold som følger av migrasjonen og samtidig hevder retten til asyl for forfulgte og særlig utsatte mennesker (åpenbart ikke absolutt alle som er ute og vandrer), skal kunne klarer å skille seg fra «verdikonservative» (les: reaksjonære), arbeiderfiendtlige og mykfascistiske politiske strømninger?

        Hadde vært nyttig å kunne ha en oppklarende debatt om dette med tanke på hvordan vi kan påvirke den politiske linja innad og utad i Rødt, for det er for jævlig at vi ender opp med en sjåvinistisk polarisering av befolkningen framfor et solidarisk, internasjonalistisk («proletarer i alle land..») og anti-imperialistisk alternativ.

        Det er så mange offensive ting vi kunne gjort/krevd som parti, men så risikerer man å bli sett på som dogmatisk(?) fordi man er offensiv og kjører ei linje. Hva må gjøres, Steigan?

  6. Kan me eigentleg i lengda ha ein økonomi med ei mengde tildels dårleg betala tenesteytande arbeide? Kva er dei personlege og offentleg kostnadene med dette? Truleg overser mange at jobbar i tenestenæringar ofte er tunge jobbar, som skaper mange trygda. Og mange sjukemeldingar.

    Arbeidsmiljø og helseplager
    Renholdere er en av yrkesgruppene med mest yrkesrelaterte plager2. Det dreier seg om:

    Arbeidsrelatert sykefravær, fysisk utmattelse, dårlig fysisk arbeidsevne.
    Plager fra nakke og skuldre, rygg, armer og bena, hudplager og psykiske plager (angst-rastløshet)
    Relativt lav jobbtilfredshet
    Overhyppighet av uføretrygd blant renholdere på norske helseforetak(5,8% blant renholdere hvert år mot 1,8% for helseforetakene totalt)3

    http://amv.legehandboka.no

  7. «Lønnsborgerskap» er et nesten like tåpelig begrep som «lønnsadel». Kall det lavere øvre middelklasse (eller kanskje sågar filleborgerskap 😉 Begrepene gir hverken tradisjonell eller marxistisk mening.

    Klassetilhørighet (faktisk, ikke følt), i tradisjonell forstand, er ikke noe som endrer seg med utdannelse, karriere og økonomisk status; man fødes inn i en samfunnsklasse, som man sosialiseres av i formative år. Det er ikke noe selvmotsigende med en arbeiderklassemilliardær eller en en fattig baron som arbeider i pølsebod; de tilhører fortsatt hver sin klasse.

    Heller ikke Lenin var, for øvrig, fremmed for det tradisjonelle klassebegrepet: «Ikke døm et menneske etter hvilket yrke han har, men etter hvilket yrke hans far hadde. Dette er den røde terror!»

  8. Jeg er komplet uenig med Daniel Kalland her som hevder at klassetilhørighet ikke er noe som endres med utdanning, karriere og økonomisk status ….. Selvfølgelig endres det. Hva skjer med oss arbeidsfolk som må forholde seg til ordrer og regler? Svar: – Vi har ingen mulighet til handlefrihet og initiativ. De som har styringsrett over oss, og som tar oss å bruke, og gjør oss roboter. Men jeg forstår at dette er vanskelig for fok som er «født i arbeiderklassen» å akseptere. Likevel vil det være vanskelig å bygge allianser med folk som bruker oss, og det er vell dette Sandra Lillebø snakker om.

    • Det eneste som, for min skarve forstand, er forståelig i din kommentar til meg, er at du hevder deg komplett uenig med meg.

      I gjengs marxistisk teori finnes to basale klasser: Overklassen, som består av det kapitalkontrollerende borgerskapet (fabrikkeiere, aksjeprofitører), og underklassen, som består hovedsakelig av lønnsarbeidere, for eksempel servitører, byråkrater, prostituerte og professorer. (Videre kan man selvfølgelig underoppdele disse to klassene i småborgerskap, filleproletariat osv.)

      Siden den økonomiske kontroll over produksjonsmidlene går i arv (og mesallianser skys), er den sosiale mobilitet mellom klassene tilnærmet null.

      Såkalt sosioøkonomisk status (f.eks. operasjonalisert som år utdannelse multiplisert med årsinntekt) gir bare en løs indikasjon på klassetilhørighet, og alle de medfølgende Bordieuianske kjennetegnene, og viser seg ofte svært misvisende, særlig når det gjelder tradisjonell klasseidentitet fremfor funksjonell, marxistisk analyse. Såkalt «klassereise» burde heller omtales «klasseturisme».

  9. «Venstresida og den nye tjenerklassen»

    Det er så kjekt her i Norge med at jobber og jobbstatus er tydelig fargekodet så alle straks kan skjønne hvor folk hører til imed jobboppgavene og hvordan utøverne skal behandles. Alt som trengs er å se seg rundt.

    Prinsippet er enkelt: Dess mørkere hud, dess lavere status og lønn. – Lett å følge. Også så praktisk, da.

    Dette er kun en praktisk ordning – for alle vet jo at i Norge er alle heldigvis like og rike, egentlig, bare de gidder.

    Klart det er en norsk menneskerett å ha hushjelp. – Å vaske etter seg og andre er tungt arbeid, så det egner seg best til utkilding. «[B]etalt vasekhjelp [er] en naturlig del av utviklingen».

    «I have nothing against coloreds. I think every household should have one».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.