oss 150 kroner!
Jemens “blokade-for-blokade”-strategi
Saudi-Arabia blir nå blokkert av Jemen som gjengjeldelse for den vedvarende blokaden av Jemen, som har pågått i nesten tolv år. Ansarallah (Guds tjenere) i den jemenittiske hovedstaden Sanaa advarer om at Saudi-Arabias blokade og militære opptrapping ville bli møtt med ytterligere gjengjeldelse i tråd med strategien om «blokade mot blokade, eskalering for eskalering». Mandag bombet saudiske jagerfly den internasjonale flyplassen i Sanaa og Jemen svarte med et symbolsk angrep og innførte marineblokade mot saudiarabiske skip i Rødehavet.
Saudi-Arabia har lagt flere rørledninger fra oljefeltene i øst tvers over ørkenen til Yanbu og andre terminaler ved Rødehavet i vest. Det er denne flommen som Houthi-bevegelsen i Jemen nå truer med å stanse ved å angripe to saudiske oljetankere. Riyadh trappet opp ved å sende jagerfly mot havnebyen Hodeidah lenger sør i Rødehavet. Det er her det meste av nødhjelpen til de houthi-kontrollerte delen av Jemen blir skipet inn. Igjen kom det et resolutt svar med ballistiske missilere, krysserraketter og droner som Ansarallah ser ut til å ha et anseelig arsenal av. Målet var oljeanlegg i Yanbu og Jizan.
Nå står konflikten og vipper. Vil Saudi-Arabia trappe opp? Vil USA gå inn på Riyadhs side? Signalene fra Iran er at Den islamske republikken ikke vil ha en fortsettelse av krigen mellom Saudi-Arabia og Jemen fra 2015 som endte i en løs våpenhvile i forbindelse med “våpenhvilen” i Gaza i oktober 2025. Uttalelsene fra Teheran og Sanaa peker i stedet mot at Motstandsaksen heller vil skru til det økonomiske våpenet ved å ramme oljeleveransene til asiatiske land og legge press på økonomien i Vesten ved å drive opp kostnadene og la bølgene skylle inn over global shipping. Det er en langsiktig strategi.
Oman er inne som mekler. Muscat oppfordrer til nedskalering og fornyet innsats for å puste nytt liv i fredsprosessen i Jemen.
Sikter på Saudi Aramco
Lørdag fyrte Jemen av kryssermissiler og droner mot oljeinstallasjonene til det statlige saudiske energiselskapet Saudi Aramco i Jizan og Yanbu. Selskapet er den økonomiske dynamoen i kongedømmets økonomi ved siden av gevinstene på landets mange direkte og finansielle utenlandsinvesteringer.
Angrepene ble ledsaget av nye advarsler fra Sanaa om at Ansarallah vil angripe nye mål på den lista de offentliggjorde etter Saudi-Arabias innledende angrep på den internasjonale flyplassen i Jemens hovedstad.
Gjengjeldelsen kom som svar på det saudiske flyangrepet mot havnebyen Hodeidah hvor Jemen får inn det meste av sin nødhjelp, og mot Kamaran-øya og mot andre mål i den vestre delen av Jemen som vender ut mot Rødehavet. Gjengjeldelsen er direkte svar på Saudi-Arabias «åpenbare og kriminelle aggresjon», ifølge Ansarallahs militære talsperson, brigadergeneral Yahya Saree. Ansarallah er høyst direkte i sin framtoning.
Ifølge Saree var den første operasjonen rettet mot det sensitive Aramco-anlegget i Jizan i det sørvestre hjørnet av Saudi-Arabia ut mot Rødehavet.
Aramco er et av verdens største selskaper, med en markedsverdi på over 1,7 billioner dollar og en årlig inntekt på 480 milliarder dollar. Oljegiganten kontrollerer 12 prosent av den globale oljeproduksjonen med en kapasitet på mer enn 12 millioner fat per dag. Jizan-regionen er kongedømmets frukthage og har vært åsted for flere av de største megaprosjektene innen infrastruktur til kronprins Muhammed bin Salman. Saudi Aramco ferdigstilte i 2018 et raffineri på 400 000 fat om dagen med tilhørende terminalfasiliteter ved Rødehavet nær byen. Ansarallahs ballistiske missiler og droner har derfor et stort nedslagsfelt i Jizan.
Det andre tunge angrepet med ballistiske missiler, krysserraketter og droner ble rettet mot Yanbu i Medina-provinsen ved Rødehavet.
Industrisenteret består av tre oljeraffinerier, petrokjemiske fabrikker og Yanbu International City, med to havner, Yanbu Commercial Port og King Fahd Industrial Port.
Tre store oljerørledninger krysser ørkenen fra oljefeltene i den østre delen av Saudi-Arabia mot Persiagolfen. De blir i dag brukt til å omgå forstoppelsen i Hormuzstredet som følge av USAs og Israels krig mot Iran. Den 1200 kilometer lange Petroline drives av Aramco og går fra Abqaiq til Yanbu.
Yanbu går minst 2500 år tilbake i tid som et viktig handelsted og knutepunkt på tvers av Rødehavet på ruta mellom Egypt og Jemen. Sharm Yanbu, eller Charmuthas i historiske kilder, halvøya nord for Yanbu, er nevnt av den greske historikeren Diodorus Siculus (av Sicilia) i det første århundre før vår tidsregning. Den gir Yanbu en naturlig havn beskyttet på begge sider av relativt uberørte korallrev.
Øye for øye i 21. århundre
Beligggenheten gir derimot ingen beskyttelse mot Jemens gjengjeldelsesangrep. Det viser opptakene på sosiale medier av feite, svarte røyksøyler fra brannene på raffineriet i Jizan som NASAs (National Aeronautics and Space Administration) satellittovervåkingssystem FIRMS/VIIRS har lagt ut.
Dette var andre runde i utvekslinga av angrep siden det saudiske flyangrepet på flyplassen i Sanaa for å hindre et iransk fly fra å lande med Ansarallahs delegasjon. Den hadde deltatt i begravelsen til Irans øverste åndelige leder siden 1989, den nær 87 år gamle ayatollah Ali Hosseini Khamenei som ble drept av en rakett under Israels første angrepsbølge 28. februar.
Jemens angrep lørdag minner om angrepene på Aramcos anlegg i Abqaiq og Khurais 14. september 2019 og var trolig ment som det. Droneangrepene på Abqaia og Khurais påførte anlegget store skader som gikk med redusert kapasitet i lang tid.
Det er et annet aspekt ved angrepet i 2019: USA gikk på vingene for å bombe mål i Iran som ble tillagt ansvaret, men president Donald Trump, i sin første presidentperiode, kalte flyene tilbake med uforrettet sak.
Hvordan vil Trump-administrasjonen nå reagere om krigen mellom Saudi-Arabia og Jemen blusser opp igjen og blir utvidet, gitt den regionale situasjonen som USAs og Israels krig(er) har skapt? Trump advarte houthiene torsdag, i kjente ordelag, om at hvis de angrep skip igjen, ville USA påføre både dem og Iran «alvorlig militær straff», meldte BBC.
Når USAs utenriksminister Marco Rubio hevder at houthiene «tilsynelatende har blitt lurt inn i dette» av Iran, avslører han sin komplette inkompetanse om regionen.
Ansarallahs reaksjon kom nærmest automatisk og programmert, umiddelbart etter de saudiske angrepene fredag mot havnebyen Hodeidah, Karaman-øya og andre mål i Vest-Jemen over natta, et klart brudd på Jemens suverenitet, raste Saree på sitt sedvanlige stramme militære vis iført lys khaki-uniform og røde beret av litt annet kaliber enn bergenske buekorps.
Hodeidah er Jemens fjerde største by, men rangerer høyere med hensyn til betydning for landet siden Houthi-bevegelsen ikke har kontroll med landets historisk viktigste havneby, Aden. Byen er nevnt i islamske krøniker i 1454/55 og fikk sin vekst på 1520-tallet da det tyrkiske osmanske riket la under seg den jemenittiske regionen Tihamah, kystslettene fra Akaba-bukta der Egypt, Israel og Jordan møtes til Bab al-Mandab, stredet mellom Rødehavet og Adenbukta.
– Houthiene og saudierne har dessverre ikke klart å holde våpenhvilen ved like. Og det har gått sørover ganske raskt. Og det har åpenbart ført til dette, denne blokaden som ble annonsert, sa Michael Stephens, senior associate fellow ved Royal United Services Institute (Rusi) for Defence and Security Studies, til Al Jazeera.
Havnebyen Hodeidah er en avgjørende livline for de delene av Jemen som er under Houthi-kontroll. Byens havn håndterer hoveddelen av kommersiell og humanitær import til det Houthi-kontrollerte Nord-Jemen. Lasteskip og andre fartøy har regelmessig ankommet havna i houthi-kontrollerte Hodeidah, inkludert de siste ukene, med levering av mat, drivstoff og andre varer, ifølge skipsfartsdata.
Karaman er den største jemenittiske øya i Rødehavet, på størrelse med Vega på Helgelandskysten (110 km2) og Flakstadøya i Lofoten (108 km2). Den ligger strategisk til i sørenden av Rødehavet. Sørenden av øya, Ras al-Yaman, utgjør den sørøstligste spissen av den arabiske halvøya mot Rødehavet. Den er sparsommelig befolket, med bare 2200 innbyggere. Innbyggerne har opp gjennom historia vært vitne til mange harde slag om Aden under ulike koloniseringer.
Saree hevder at jemenittiske fly gikk på vingene og tvang de saudiske jagerflyene til å avbryte sine operasjoner, melder jemenittisk presse.
– Den siste aggresjonen demonstrerer Saudi-Arabias besluttsomhet om å fortsette blokaden av Jemen og krenke vår suverenitet, fastholdt Saree. – Vi vil ikke nøle med å utvide våre operasjoner og eskalere våre handlinger basert på utviklinga i de kommende timene og dagene, innafor likninga av “blokade for blokade” og “eskalering for eskalering”.
Marineblokaden av saudiske skip i Rødehavet ligger fast. Alt indikerer at det henger mer i lufta, men at Ansarallah lar Riyadh diktere tempoet i konflikten ut fra utviklinga i krigen mellom USA og Iran, vel to uker etter at Trump bryskt brøyt den allerede perforerte våpenhvilen.
På tolvte året
Konflikten har et annet utspring enn bare krigen mot Iran, der Houthi-bevegelsen som blir ledet av Ansarallah (“Guds tilhengere”), inngår i den såkalte Motstandsaksen i allianse med Den islamske republikken i Teheran.
Houthiene, som har sitt sterkeste feste i den nordvestre Sadaa-provinsen på grensa til Saudi-Arabia, tilhører den sjiamuslimske vekkelsen Zaydi (az-Zaydiyya) og er såkalte “Femmere” mens de irakiske og iranske sjiaene er “Tolvere”.
Ansarallah ser ikke den saudiske opptrappinga som en brå vending som følge av krigen mot Iran og skjærmyslene i Hormuzstredet. De ser den farlige eskaleringa som forlengelse av blokaden mot Saudi-Arabia anla mot Jemen i mars 2015 i forbindelse med den militære intervensjonen, Operation Decisive Storm (Operasjon Avgjørende storm/ Amaliyyat Aṣifat al-Ḥazm) og deretter Operation Restoring Hope (Operasjom Gjenopprette håpet/ for å få Abdrrabbuh Mansour Hadi innsatt som president.
Blokaden skulle vært opphevet i forbindelse med våpenhvilene, den første i 2022 og den andre, mindre formelt, i forbindelse med den angivelige våpenhvilen i Gaza 10.-11. oktober i fjor. Ansarallah anklager Riyadh for bevisst å ha gått etter sivil infrastruktur for å prøve å kompensere for militære og politiske feil. Det skal være årsaken til at de har lagt seg på strategien med «blokade for blokade, havner for havner, eskalering for eskalering» fordi effekten blir større under truslene av økt opptrapping i krigen mot Iran.
Saudi-Arabia må bære konsekvensene, lyder det forenklede forelegget fra Sanaa ifølge den pan-arabiske satellittkanalen Al-Mayadeen (“Torget”/”Plassen”) som kom på lufta fra Beirut i 2012 og sender fra Kairo, Tunis og Teheran.
Jemen har gjentatte ganger krevd at Saudi-Arabia opphever blokaden som er inne i sitt tolvte år i stedet for militær opptrapping ved å forsøke å stenge flyplassen i Sana og stenge luftrommet for fly som ikke har autorisasjon fra Riyadh, refser Muhammed Abdul Salam, lederen av Jemens forhandlingsdelegasjon.
«Enhver aggresjon mot Jemen ikke vil passere uten en respons, og det saudiske regimet må bære konsekvensene av sine kriminelle handlinger,» maner Abdul Salam.
Han er houthienes talsmann, med operativ adresse Muscat i Oman, og har spilt en nøkkelrolle i forvaltninga av houthienes interne og eksterne finansieringsnettverk og med å tilrettelegge for å sikre leveranser av våpen og annen støtte fra blant annet Russland. Det inkluderer flere reiser til Moskva, melder finansdepartementet i Washington (5. mars 2025). Han er underlagt amerikanske sanksjoner.
Etter første runde med angrep og gjengjeldelse framholdt Ansarallah at deres respons hadde vært restriktiv. Etter den andre runden er tonen skarpere.
– Den jemenittiske responsen på saudiarabisk eskalering vil bli betydelig, forsikrer Nasser al-Amer, lederen for Jemens nyhetsbyrå Saba, overfor Al-Mayadeen.
– Det er umulig å tvinge det jemenittiske folket til å overgi seg, og den saudiske sida må oppheve blokaden.
Bølger for skipstrafikken
Spenninga rundt Rødehavet øker i og med at begge sider signaliserer at ytterligere eskalering er sannsynlig, men slett ikke gitt.
Ringvirkningene av spenninga på den arabiske halvøya skyller inn over dekk på global shipping som går gjennom Bab al-Mandab.
Bab el-Mandeb-stredet er et viktig knutepunkt for skipsfart. Mellom Jemen i nordøst og Djibouti og Eritrea på Afrikas Horn i sørvest er sundet bare 29 kilometer på det smaleste, noe som begrenser trafikken til to kanaler for innkommende og utgående skip som bruker Suezkanalen.
Rundt tolv prosent av verdenshandelen, inkludert en firedel av den globale kontainertrafikken, går gjennom smule farvann utafor Djibouti og den strategisk viktige havnebyen Assab.
I 2024 passerte omtrent 4,1 milliarder fat råolje og raffinerte petroleumsprodukter gjennom sundet, omtrent fem prosent av den globale totalen. Siden Hormuzstredet effektivt er stengt, kan det å stenge også blokkere 25 prosent av verdens olje- og gassforsyning.
De totale petroleumsvolumene som gikk gjennom Bab al-Mandeb var 7,4 millioner fat per dag i juni, eller omtrent sju prosent av den globale oljeproduksjonen, ifølge skipssporingsdata Kpler og Signal Ocean. Mot 4,2 millioner fat per dag i fjor.
Forsendelsene fra Yanbu var i gjennomsnitt på fire millioner fat per dag de siste ukene, opp fra rundt 973.000 fat per dag året før, ifølge Reuters.
Militærbasestaten Djibouti
Djibouti er base for USAs Camp Lemonnier som huser United States Naval Expeditionary Base i nærheten av Djiboutis internasjonale flyplass Ambouli, og hovedkvarter for Combines Joint Task Force – Horn of Africa (CJTF-HOA) under USAs Africa Command (AFRICOM). CJTF-HOA overvåker området mellom Jemen og Somalia..
Djibouti er dessuten havn for Kinas eneste faste utenlandske base. Forsyningsbasen til Folkets frigjøringshærs marine (PLAN) ligger ved Balbala, en forstad sør for Djibouti by, vest for elva Ambouli (som betyr “blinking” etter fyrtårnet i nærheten).
Militært sett er Djibouti mest kjent som base for den franske Fremmedlegionen, nå Les forces françaises stationnées à Djibouti (FFDj) som ble stasjonert umiddelbart etter Djiboutis uavhengighet 27. juni 1977 under mottoet “Midnimo, Sinnaan, Nabad” og “Inkittiino, Qeedala, Wagari” (“Enhet, likhet, fred”) på lokalspråkene somali (ca. 60 prosent av befolkninga) og afar (ca. 35 prosent).
Marineblokade
Houthiene angrep to saudiske oljetankere i Rødehavet onsdag for å ha brutt marineblokaden. Den ble innført som svar på det innledende saudiske angrepet mandag. Saudiske statsmedier sa at tankskipet “Encelia” ble truffet i Rødehavet, noe som resulterte i brann om bord, meldte BBC torsdag. Jemens talsmann Saree hevder at de også traff tankskipet “Leyla” med missiler og droner og la de vil «fortsette sine marineoperasjoner mot den saudiske fienden».
Den saudiledede koalisjonen som kjemper i Jemen, hevder at havna i Hodeidah ikke ble truffet, men «legitime militære mål» som «var knyttet til trusler mot kommersielle fartøy i Rødehavet», melder AP.
En rekke andre oljetankskip i Rødehavet og Adenbukta har endret kurs siden Jemen kunngjorde «maritim embargo mot Saudi-Arabia» på mandag, rapporterer BBC. Ifølge Saree dreide det seg da om omtrent ti skip som trakk seg tilbake og returnerte.
Blokaden og tankangrepene har potensial til å utvide krigen mellom USA, Israel og Iran, og til å forstyrre globale energiforsyninger og maritim handel ytterligere, konstaterer BBC. De siste månedene har Saudi-Arabia sine øst/vest-oljerørledninger til å øke eksporten via Rødehavet.
Oljeprisene økte kraftig etter den siste utviklinga, til over hundre dollar fatet for første gang sida mai. Det kan vedvare om konflikten i Rødehavet utvikler seg. Houthi-bevegelsen senket fire skip da Jemen begynte å angripe handelsskip som kunne forbindes til Israel etter starten på Gaza-krigen i oktober 2023, og stanset trafikken gjennom Bab al-Mandab-stredet til et rekordlavt nivå fordi rederier sluttet å bruke Suez-kanalen og i stedet omdirigerte skipene sine rundt det sørlige Afrika. Trafikken er ennå ikke tilbake til det normale.
I 2024 eksporterte Saudi-Arabia råolje for 187 milliarder dollar, ifølge Observatory of Economic Complexity (OEC). I løpet av det året importerte Kina 25,6 prosent av råolja, Sør-Korea 15,8 prosent, Japan 15,4 prosent og India 10,5 prosent. Det store importvolumet gjør at raffineriene i Kina og India er avhengige av stabile saudiske leveranser som alle går gjennom Bab al-Mandeb.
Før krigen mot Iran lå gjennomsnittet på Brent-råolje på rundt 70 dollar fatet. Etter konfliktens utbrudd nådde prisene en topp på 126 dollar. De høye oljeprisene, selv om de dykker ned under 100 dollar, gir inflasjonspress i vestlige og asiatiske økonomier og vil føre til flere problemer når det gjelder å tømme oljereservene i økonomier som allerede har slitt på grunn av den lange blokaden av Hormuzstredet.
Sett fra Teheran
Iran har offentlig uttalt at både Libanon og Gaza må være en del av en fredsavtale med USA, men det er åpenbart at Teheran vil balansere den militære aktiviteten innen Motstandsfronten på de ulike frontene. Nærmest i det stille er nå nesten alle amerikanske militære anlegg i Erbil (kurdisk: Hewler) ødelagt under krigen.
Instruksene om avmålt tilbakeholdenhet gjelder også Ansarallah som har vist strategisk kløkt siden Houthi-bevegelsen engasjerte seg mot Israels folkemorderiske krig i Gaza ved å sende ballistiske missiler og droner inn over Israel på en måte som har skremt Israels væpnede styrker (IDF), det militære etterretningsdirektoratet (Agaf ha-Modi’in eller Aman) og Mossad. Angrepene førte til at Israel måtte stenge havna i Eilat innerst i Akababukta, tvers overfor Akaba, Jordans eneste inn- og utskipningshavn.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi oppfordret lørdag i et intervju med iransk presse til «diplomati og dialog» mellom Jemen og Saudi-Arabia og mellom Houthi-bevegelsen og andre jemenittiske parter for å løse Jemen-konflikten uten «militære konfrontasjoner».
Konflikten bør ikke sees gjennom Irans perspektiv, men som et langvarig regionalt spørsmål som involverer Jemen, Saudi-Arabia og andre naboland, framholdt han.
– Iran er klar til å spille en konstruktiv rolle hvis dialogen starter mellom Jemen og Saudi-Arabia.
– Det er ikke behov for ytterligere militær konfrontasjon, slo Araghchi fast og indikerte dermed at Teheran vil holde tilbake ut fra en tilsynelatende antakelse om at det er en langsiktig, lavintensiv uro i regionen som plager “satanstaten” USA under president Trump mest.
Oman som har meklet mellom USA og Iran, uttaler at Muscat jobber med å gjenoppta samtalene mellom houthiene og Saudi-Arabia i fredsprosessen som FN støtter. I en uttalelse sa Omans utenriksdepartement at Muscat overvåket utviklingen i Rødehavet nøye og oppfordret alle sider til å unngå ytterligere eskalering eller handlinger som kan true regional stabilitet og navigasjonsfrihet, melder Al-Mayadeen.
Talsmann Mohammed Abdul Salam understrekte fredag at houthiene ikke blokkerer Bab al-Mandeb.
– Den kunngjorte jemenittiske posisjonen … er begrenset til en marineblokade som kun retter seg mot den saudiske sida som svar på beleiringa av Jemen og dens nektelse av å akseptere enhver rettferdig tilnærming til en løsning som garanterer det jemenittiske folkets sikkerhet, suverenitet og uavhengighet, skrev Abdul Salam i et innlegg på sosiale medier.
Ansarallahs marineblokade mot saudiarabere er å tvinge Riyadh til å oppheve embargoen mot havnene og flyplassene som kontrolleres av houthiene. Flere minner om hvor effektivt houthiene stengte tilgangen til Rødehavet. Det tvang USA til å inngå en avtale i mai 2025 med mekling fra Oman.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
