Ble faren for en verdenskrig plutselig litt mindre?

26

Vladimir Putins sjakktrekk i Syria med å ta Barack Obama på ordet og gå militært inn i «alliansen mot terrorismen» har allerede ført til dramatiske endringer av den strategiske situasjonen i hele regionen. (Se Putins tale i FN her.) Og man kan jo i det minste håpe at den kan føre til at Syria som stat kan reddes og at intervensjonskrigen kan ta slutt. Dette gjenstår å se.

At USA og NATO uttrykker sin misnøye over å være overlistet, er ingen bombe (!). Jens Stoltenberg, som jo ble generalsekretær i NATO fordi han gikk i spissen for å bombe Libya, «uttrykker bekymring» for at de russiske angrepene ikke rammer ISIL, påstår han. (Kanskje de rammer hans venner i al-Qaida?) Men som Der Spiegel sier, så har Vesten seg sjøl å takke for at denne situasjonen har oppstått.

putin obama fn

Vesten, med USA i spissen og med oljediktaturene og Tyrkia som operatører, har ført en fire år lang intervensjonskrig mot FNs medlemsland Syria. Denne krigen er ulovlig, den bryter mot FNs grunnprinsipper og den har ført til en vanvittig ødeleggelse av Syria, som før krigen var et ganske velfungerende land. Man har væpnet, finansiert, trent og bidratt til å skape jihadistgrupper som fører en brutal krig for å ødelegge Syria. Man kan ikke unnskylde seg med at den syriske armeen har svart brutalt. Intervensjonskrigen er ikke skapt av Syria. Den er USAs og Vestens skaperverk. Det er «vår» skyld at millioner av syrere er drevet på flukt og at hundretusener er drept eller lemlestet. Og det handler ikke om demokrati, men om olje og gass, som vanlig.

USA har ikke hatt til hensikt å knekke Den islamske staten, men å bruke den som skremsel og destabiliserende kraft for å tvinge Bashar al-Assad i kne. Når så Russland tar USA på ordet, det ordet som naturlligvis var en bløff, så har ikke Obama stort annet å gjøre enn å ta Putin i handa og skåle med ham.

Jeg vil ikke forskuttere noen garanti for hva den russiske støtten til Syria vil føre til. FN-landet Syria har bedt om hjelp. Det har landet rett til. Russland har sagt seg villig til å gi den hjelpen, og gjør det. Det er også i henhold til FNs prinsipper. Men krig er alltid en elendighet. Folk dør, og det blir store ødeleggelser. Det ville hjelpe betydelig om Vesten og deres allierte innstiller den ulovlige støtten til jihadistene i Syria og kutter deres våpenforsyninger og deres smuglervirksomhet av olje, som holder krigsmaskineriet deres i gang.

Men på tross av all verbal fordømmelse av IS fra vestlig side, så virker det som om vår allierte Saudi Arabia ikke har tenkt å gi seg.

Saudi Arabias utenriksminister Adel al-Jubeir har erklært at enten må Bashar al-Assad gå av, eller også vil Syria bli møtt med militær aksjon.

Dette er en dristig uttalelse. For det første er den et klart brudd mot FN-charteret. Saudi Arabia er ikke i noen legal posisjon til å komme med en slik erklæring. Noe sånt kunne bare i ytterste fall hjemles i Sikkerhetsrådet, og det blilr det ikke. For det andre har Russlands støtte til Syria gjort det klart at en slik militær aksjon ikke bare ville møte den syriske armeen, men ikke minst Russlands militærmaskin.

På tross av disse krigerske uttalelsene fra det hodekappende regimet i Riyadh, vil jeg driste meg til å si at kanskje har faren for en verdenskrig blitt litt mindre på grunn av den nye strategiske situasjonen.

Krigspartiet i USA, med neocons i State Department i spissen, har lenge drevet fram en krigspolitikk som flere ganger har balansert på kanten av en storkrig. Første gang det var en slik akutt fare var i sugust 2013 da det sto om dager før et fullskala vestlig angrep på Syria. Krigshisserne tapte i en votering i det britiske Underhuset og ble parkert av Russland. Russland rykket marinestyrker opp mot Syrias kyst, og gjorde det dermed klart at en krig mot Syria ville møte Russland. Og Putin åpnet en bakdør for Obama og Kerry ved å ta initiativet til en internasjonal aksjon for å fjerne Syrias kjemiske våpen. (Les Hva hendte på veien til Damaskus?)

styrkeoppbygging syria
Den sjømilitære situasjonen i Middelhavet august 2013

Det USA-ledete statskuppet i Kiev 22. februar 2014 og krigen mot Donbass har flere ganger brakt USA og Russland svært nær en konfrontasjon. De aggressive NATO-øvelsene mot Russland som vi har sett i 2014 og 2015, og som Norge er aktivt med på, representerer i seg sjøl en fare for et krigsutbrudd, om ikke annet så fordi marginene for en feilvurdering er blitt så små. Den økonomiske krigføringa mot Russland kommer i samme klasse. Økonomisk krig er krig, bare så det er klart. Blodige kriger har startet på mindre grunnlag enn dette. Demoniseringa av Russland og Putin og manipuleringa av vestlig opinion til å tro at man her står overfor «den nye Hitler», er en psykologisk kampanje med sikte på å forberede opinionen på krig. Kombinasjonen av det nazi-infiltrerte regimet i Ukraina og jihadistkrigen i Syria øker faren ytterligere.

Nato muppet show
NATO-toppene med Jens Stoltenberg i spissen sang «We Are the World»

Derfor er det grunn til å trekke pusten litt etter Obamas håndtrykk med Putin. Krigspartiet har tapt på kort sikt. USA er foreløpig utspilt i denne delen av Midtøsten, og kan ikke gjøre stort uten kostnader som landet ikke er rede til å ta. Dette er bra. Det stiller dommedagsklokka et minutt tilbake. Den geopolitiske situasjonen har endret seg. Mange kommentatorer har slått fast at USAs mulighet til å opptre som verdenshersker er betydelig redusert. Vi står overfor en multipolær verden der ikke bare Russland, men også Kina, Iran og flere vil ha en rolle å spille.

Men det betyr ikke at krigspartiet har gitt opp. Krigspolitikken er riktignok galskap, men det er et system i galskapen, som Shakespeare ville ha sagt. USAs politikk med kontinuerlig global krigføring er et forsøk på å berge det amerikanske imperiet, som nå utfordres på mange kanter. USA taper den økonomiske og industrielle konkurransen med Kina og har først og fremst verdens største militærapparat å falle tilbake på for å kontrollere råvarer, ressurser, energi og strategiske posisjoner. Derfor er det all grunn til å trappe opp kampen mot krigen.

Men etter alt å dømme har den nye strategiske situasjonen i Midtøsten gjort lunta litt lengre. Vi har fått en galgenfrist. Men den må brukes med vett. Faren for storkrig er fortsatt meget stor, og fredsbevegelsen og den antiimperialistiske bevegelsen har kanskje aldri vært så svak som akkurat nå.

KampanjeStøtt oss

26 KOMMENTARER

  1. Ser at Gail Tverberg skrev en artikkel allerede i 2013 om hvordan olje- og gass ligger under for Syria-konflikten.

    – Oil and Gas Limits Underlie Syria’s Conflict: http://ourfiniteworld.com/2013/09/09/oil-and-gas-limits-underly-syrias-conflict/

    Men klimaendringer spiller også en stor rolle for flyktningekrisa:

    – Syria’s Climate-Fueled Conflict, In One Stunning Comic Strip

    Mange mennesker ble først tvunget til å flykte fra landsbygda inn til byene under den alvorlige tørken i Syria mellom 2006-11. Disse flykter nå videre.

    • Det som skjer er oppsiktsvekkende. Bulgaria nekter Russland å fly forskyninger til Syria i bulgarsk luftrom. Men NATO-landet Hellas og kolonien Irak tillater dette. Franske fly kjemper på Assads side. Og Kina sender fartøyer til Middelhavet.

      USA har investert svært mye i Irak. Jeg vil tro at det at Irak nå samarbeider med Russland oppleves som ytterst forsmedelig. Irakerne synes ikke å være takknemlige for at USA styret Saddam. Og etter irakiske politikeres oppfatning senere støttet IS.

      Jeg lurer på om ukrainerne er takknemlige? Eller angrer de på at de tok en konflikt med Russland som de ikke kunne vinne?

      For øvrig skriver Steigen at Putin demoniseres for i neste setning å omtale regimet i Ukraina som «nazi-infiltrerert.» Det er ikke helt usant. Men det er nok ikke mange nazister i Ukraina heller. I Kiev trenger ikke synagogene politibeskyttelse. I Oslo er det jernring rundt synagogen og tungt bevæpnet politi utenfor…
      Dette samsvarer dårlig med ideen om at nazistene har tatt makten. Tvert i mot så skal mange av lederne i Ukraina være jøder. Blant annet Poroshenko selv.

  2. Det var en bra artikkel Pål, jeg deler ditt syn om at faren for en verdensomspennende konflikt er blitt noe mindre nå ja. USA og NATO er spilt ut over sidelinjen, og det hjelper ikke å komme med halvsannheter om faren for bombing av sivile som Jens gjør. Jens er heller ikke troverdig lengre etter Libya fadesen sin!
    Nå blir det interessant å se hva NATO kommer til å gjøre for å møte Putins utfordring i Syria. Men jeg frykter at det vil koke ned til flere «mislykkede» våpen overføringer der våpnene igjen vil havne i de «gale» hender som det nylig skjedde med al-Nusra. Mulig det var ISIL som skulle hatt dem når alt kommer til alt!?! Hva vet jeg, men det jeg vet er at USA og NATO, med Jens i spissen, nå utfører et så dårlig lederskap at det går på troverdigheten løs! Når kommer «Norge ut av NATO!» igjen opp på AUF sin dagsorden!?! Tiden er moden!

  3. Når to imperialistmakter finner ut at de skal dele kaka mellom seg virker kanskje faren for verdenskrig litt fjernere, men det er ikke over med dette. De kommer til å sloss om hver smule. Nå flyr altså russiske og amerikanske fly på skarpe oppdrag i samme område over Syria. Dette lover ikke godt.

  4. Vesten, Israel, Tyrkia og araberlandene er bekymret fordi de russiske angrepene ikke rammer Assad eller andre fredelige krefter. USA m/venner har brukt noen hundretalls milliarder dollar på å bygge opp IS, og de er bekymret for hva som kan skje med hjertebarnet hvis Russland bomber det. Israel/USA gir seg ikke før de har jevnet Syria med jorden og drevet millioner på flukt. Det er store penger å tjene på å ødelegge land, bygge dem opp igjen og, på sikt, la israelske nybyggere bosette seg på syrisk jord.

    Jeg ser at propagandakrigen mot Russland er blitt heftig intensivert de siste dagene. Norske medier prøver iherdig å overgå hverandre i Putin-demonisering og servil logring for Obamas terrorregime.

    • Frekkheten har ingen grenser. Umiddelbart etter de første russiske flytoktene begynner the Usual Suspects jaggu å beskylde russerne for ikke å slåss troverdig nok mot IS (de US-allierte som US ikke vedkjenner seg, og sier at de slåss mot mens de egentlig støtter dem), men at de (russerne) benytter anledningen til å ta ut andre, sk. «moderate opprørere mot Assad-regimet» (de US-allierte som US vedkjenner seg, men som er rekruttskolen til IS). «De bommer med vilje», skrikes det opp om. Snakk om å snu verden fullstendig på hodet. Det er jo det US har gjort hele tiden siden de og tyrkerne begynte å gå offisielt inn militært, og derfor det var umulig å gjøre annet enn å la russerne (og kineserne i støtterolle) overta bekjempelsen av IS. Deres egne resultater var lite å skrive hjem til FN om. «Det blir stygt», sies det også om russernes krigsinnsats i Syria. «De har jo så dårlige våpen i forhold til våre». Ja jøss. Amerikansk krigføring er et vakkert syn, i grunnen. Når de sitter i så til de grader skjøre glasshus og er så umåtelig breiale i kjeften at det blir helt over the top, skjønner jeg at det må være en test. De sjekker om folket er tilstrekkelig medisinert. Hvis de kan si sånt og komme unna med det er alt greit.

      • USA ,og Norge som allierte, bryr seg lite i om blodet flyter i Syria. Og om folk fra ødelagt land og familier sendes på flukt.
        Det er makt over midtøsten ( og Nord-Afrika, etter at Kina avslørte for verden at Afrika ikke er hjelpetrengende , men enn gullgruve) det dreier seg om.
        Og det handler ikke om folk i Ukraina heller, men om militære festninger. Dette er geopolitikk for å knuse Russland ( og Kina) og det økonomiske BRICS- samarbeidet.
        At vår regjering, uansett farge, danser frekt med USA i dette spillet, er en ekkel tragedie.
        Og at de etterpå overgår hverandre, og prøver å hanke stemmer ved å «hjelpe» de som er drevet på flukt, og FÅR stemmer for dette, overgår alt noen norske politikere og dets stemmekveg har drevet med.

        ««Vesten reagerer kraftig på gårsdagens bombetokt, der russerne hevder å ha gjennomført 20 angrep mot IS. Flere amerikanske medier melder onsdag at minst ett av flyangrepene rammet et område med CIA-TRENTE Assad-opprørere.

        http://www.dagbladet.no/2015/10/01/nyheter/utenriks/syria/krig_og_konflikter/bashar_al-assad/41309792/

      • Det er mye som skurrer her. En ting er at det er viktig for Kerry å påpeke at Russland er like dårlig som USA mht treffsikkerhet overfor folk som fakstisk svelger dette. Men dette ser mer ut som en patetisk idotpropaganda for å opprettholde krigsindustrien ved å holde på effekten av en «kald krig» gjennom mobilisering for å holde skiftnøklene i gang. Vi har investert mye i Russland gjennom Vimpelcom og trykkerier eid av A-media, med Wallstreet som medinvestor. Selv om USA ser ut som svarteper i denne omgang bør man vel holde temaet åpent om at både Russland og USA er avhengig av andres død og deres fulle brønner for fortsatt å holde på den fossile økonomien som er i ferd med å kollapse. Funksjonene til sikkerhetsrådet og deres medlemsland er jo defekt, og en konsekvens for aktørene i kjølvannet av Libyaskandalen er neppe sannsynlig i overskuelig fremtid, foruten flere terroranslag man kan forvente etter dette.

        • John A, russeren er nok ikke på settet bare for å være grei med andre, nei.

          Og Ola, du sier US og Norge bryr seg lite om at blodet flyter. Jeg vet ikke … jeg tror de synes det er litt tøft. Jeg mener det var rompa på Jens jeg så da han bøyde seg ned for å slikke litt blod av et barnelik i Tripoli for noen få år siden. Etter at våre piloter hadde fått fin trening der nede og sånn.

  5. «Mange kommentatorer har slått fast at USAs mulighet til å opptre som verdenshersker er betydelig redusert. Vi står overfor en multipolær verden der ikke bare Russland, men også Kina, Iran og flere vil ha en rolle å spille.»

    Nåja. USA står fortsatt for ca halvparten av verdens samlede militærutgifter. De bruker mer penger på «forsvar» enn de 7 nest største militærmaktene på lista — til sammen. Minst 55 % av det amerikanske statsbudsjettet går til krigføring. For å sette det i perspektiv: Mindre enn 1 % går til landbruk.

    Også kan man jo spørre seg hvordan det har seg at en slik supermakt, som bruker milliarder av dollar på krig HVER DAG, ikke «klarer» å utslette IS. Man kan saktens spørre seg hvordan det har seg at IS bare blir sterkere og sterkere for hver dag som går. At de ekspanderer og annekterer stadig nye områder.

    Hvordan kan det ha seg, tro?

    Hver dag bruker USA penger tilsvarende 85 millioner kroner på å finansiere IS.
    IS er simpelthen et underbruk av Pentagon/CIA/Mossad, som også får betydelig støtte fra andre vestlige land, fra Tyrkia og araberlandene. «Rebels» og «fredelige opprørere» kalles IS når amerikanske tjenestemenn selv snakker om hvor mye penger terroristene får.

    Vi kommer til å se IS vokse kraftig i tiden fremover, i takt med at USA, Israel og andre land mangedobler sin støtte.

  6. Jeg tror deler av USAs elite er glad for at Russland gjør denne skitne jobben. Men om de lykkes med jobbe, vet jeg ikke. Se på Trump, han er verdt å lytte til. Han sier det veldig mange politikere tenker, men ikke sier rett ut.

  7. Det går an å se det den andre veien også: faren for verdenskrig ble akkurat litt større.

    Atommakten Russland kjemper nå direkte mot styrker som blir finansiert og hvisket i øret av USA.

    USA liker ikke å tape. Å bli kalt «taper» er vel den verste fornærmelsen man kan bruke i amerikansk språkbruk. Landet har en tendens til å doble innsatsen i stedet for å ta et lite nederlag. De islamistiske leiesoldatene i Syria er verdifulle aktiva for CIA og kan brukes andre steder også. Samtidig kan man lære Russland en lekse. Tenketankene i Washington jobber vel på overtid for øyeblikket for å finne hva de anser som et dristig mottrekk. Og jeg tror landet «er rede til å ta» omkostningene.Galgenfristen er kortere enn vi tror.

    • Det går an å se det sånn, men jeg ser at også amerikanske kilder mener at Obama er blitt utmanøvrert av Putin. Det ville være sjølmord for USA å gå inn nå. Jeg tror ikke Joint Chiefs of Staff vil anbefale et sånt eventyr. Jeg tror, men kan naturligvis ikke være sikker, at dette har gitt oss en galgenfrist. Den bør i så fall utnyttes.

        • Det er med bekymring man ser en tidligere presidentkkandidat som går inn for atomkrig og tror han kan vinne den. Hadde jeg ikke ant noen ting om ham ville jeg trodd det var en ny svensk politiker som søkte jobb i Goldman Sachs.
          At Tyrkerne heller ikke bomber IS hører vi lite om fra amerikansk hold. De må være veldig glade i disse muslimske fraksjonene?
          Kan det ha noe med penger å gjøre?

        • I dag fikk vi det bekreftet via NTB. Amerikanerne dropper våpen, sannsynligvis stingers, hos de»moderate» opprørerne som russerne bomber. Det er vel Nusra Fronten såvidt jeg fikk med meg.

  8. To viktige poenger her.:
    Det handler om å bevare Syria som en stat.
    Antikrigsopinionen er laber.
    Det siste er meget viktig.Fordi mange som missliker disse intervensjoner -missliker Assad like mye.Det verserer tanker om en ny-oppdeling av Syria,til en slags klan- eller beduin stat.Servert fra representanter for «anti-krigsbevegelsen,»som ellers har fornuftige tanker.
    Det er her man som antiimperialist må stå imot.Man kan ikke alliere seg med krefter,som fører ann i en propaganda som i bunn og grunn er New World Order orientert.Dette er de gode hjelperes front,som vil underordne «farlige krigerstater» den økonomiske tvang fra de humane kapitalistenes sentra,i Davos og andre sentra.
    Det er de samme NGO-er ,som nå vil benytte muligheten til å ødelegge de europeiske (velferds)stater med høyst mulig,og minst mulig kontrollert -migrasjon.
    Man må altså fastholde gjeldende mellomstatlig lovgivning og -regelverk.Og ikke under noen omstendighet underlegge anti-krigsaksjoner disse «velkomstkomiteter,» som ønsker EU – og FN komiteters styring over selvstendige nasjoner.
    Vi lever ikke i en global landsby.Ikke har den normale velger noe ønske om at det skal bli slik heller,for andre enn de som alt bor i en lokal sådan.Skal det bli mulig,må den ligge i en Stat.

  9. Det vi ser nå, er det at den gamle maktbalansen (terrorbalansen) fra den kalde krigen nå blir reetablert ved at Russland, Kina og Iran danner en motblokk til NATO og de vestlige land. Og hvor budskapet er at enten må verden velge storkrig eller så må verden velge fred. Småkriger er ikke lenger mulig, alle småkriger vil heretter bli eskalert opp til å bli store internasjonale konflikter hvis USA ikke roer seg.

    • Jeg tror vel mesteparten av de store trekkene i dette er forutsett, også fra US’ side. Den overordnede ambisjonen om verdensherredømme – én verden – ligger fast, og prisen spiller derfor ingen rolle. The winner takes it all, er logikken. En av de sterkeste aktørene er det våpen-industrielle kompleks, og de har tenkt å være blant dem som skal tjene best på veien til dette verdensherredømmet. De vil ha krig. Det eneste som ser ut til å være moderat hellig når det gjelder hva, hvem og hvor mange som kan og bør ødelegges og drepes, er amerikansk og israelsk hjemmeterritorium, pluss visse styrtrike gulfstater. Vern av disse ser fortsatt ut til å være prioritert. De britiske øyer blir ofte glemt og undervurdert som politisk og strategisk kraftsentrum i vår tid, men det er nok også fortsatt folk i toppen som har en soft spot for øyriket og gjerne ser at det overlever som beboelig område for eliten også i neste fase.
      At denne blokken har de aller største tenkelige ambisjoner for et historisk imperium uten sidestykke er det liten tvil om.

      Hva med de to andre store, historisk og kulturelt egne blokkene; Russland og Kina, med sine respektive interessesfærer og omkringliggende herligheter? Hvor stormannsgale er de i sammenligning? Hvor langt ville de dradd strikken dersom noen av dem så sitt snitt til det?

      Russeren har som utgangspunkt problemer med i det hele tatt å bli tatt alvorlig som likeverdig, enn si som supermakt å regne med av US, og virker å ha mer enn nok med å balansere på stram politisk line på hjemmebane. Verdensherredømme er egentlig ikke en del av den russiske selvforståelsen så vidt jeg kan begripe, og det er mer sånne små jafs av geografiske nærområder med historisk og strategisk signifikans som Krim vi kan vente oss om noe.

      Kina tror jeg nok helt klart er stort nok og har de rette historiske røttene til å tilskrives en overordnet ambisjon om en dag å herske over hele kloden, men kineseren har også i så fall en annen klokke enn vi bruker. Kinerseren er, i motsetning til amerikaneren, svært tålmodig, og ser ting i tusenårsperspektiver. Kineseren legger stein på stein, og den evnen og viljen til å kontrollere egen befolkning vi nå skremmes av at US og resten av vestens ledere legger for dagen i en ny og for oss nesten ukjent grad, er noe Kina har lange tradisjoner for og som ligger i deres grunnvoller som imperium. Det jobbes flittig og med stoisk ro mens US går amok som en full og sjalu sjømann.

      For å gjennomføre den vestlige elitens ambisjon er det nødvendig og implesitt å tukte egen befolkning og få middelklassen ned på et økonomisk minimum, så her skal det slåss både på alle andre kontinenter og mot sosiale opprør av borgerkrigsdimensjoner på hjemmemarkedet. Konflikter langs etniske skiller vil komme godt med.

      Dersom vi for et øyeblikk prøver utsikten fra forsvarssjefens ståsted slik han la den frem for Titten-Tei i går, og godtar de underliggende premissene om at det fremdeles er russisk invasjon eller bombing vi egentlig har forsvaret for å forhindre, og videre tar ham på ordet om at uten betydelige påplussinger i hundremilliardersklassen kan vi bare legge ned forsvaret, blir det temmelig opplagt at vi må ut av NATO fort som svint. Som et befolkningsmessig lilleputtland uten egen forsvarsevne er vi tryggest når alle kan se at vi er harmløse og med all egeninteresse av status som nøytrale ifht. supermaktenes spill seg i mellom. Som alliert av verdens mest upopulære bølle og lagringsplass og base for deres våpen, er vi vanskeligere å overse som bombemål, og vi er fremdeles like uten evne til forsvar av landet, da alle forestillinger om usårbarhet gjennom NATO-medlemskap er en ren illusjon. Ingen kommer hit for å hindre tap av ett eneste norsk liv. Hvis noen kommer, er det for å sikre sine egne interesser på vår bekostning. Akkurat som sist kan man si, bortsett fra at russeren også var innom – uten å kødde til noe som helst her eller flytte en eneste grensestein, egentlig.

      Realiteten er at forsvaret nå satser på sine ytterligheter snarere enn på sine kjerneoppgaver, som burde være å forsvare Norges territorium mot fiendlige makter. Ytterlighetene er terror og angrepskriger i andre land, derfor f.eks. vårt pålagte innkjøp av F-35, samt militarisering av ordensmakten som vil bli brukt mot egen befolkning.

  10. Jeg vil heller si; som en forlengelse av den siste ( og antagelig også den første) verdenskrigen de satte i gang.

    *Når dette pr-jippoet i idag,i 2015, i det hele tatt går,kommer det av at det norske folk er massivt hjernevasket og elitene overhodet ikke tør skrive et sant ord om hva som har vært USAs sentrale krigsstrategi helt fra 1950 årene av. *

    http://www.derimot.no/blog/komisk-krigspropaganda

  11. «Dessuten var den «anti-syriske cocktailen» (forfatters betegnelse på USA, Israel, Tyrkia, Saudi-Arabia mfl. felles anstrengelse for å knekke den syriske regjeringen, overs.) allerede falt fra hverandre og hver av partene prøve å redde sine egne godbiter ut av glørne i kampen for å overleve …
    …..Putin forstår mentaliteten i USA svært godt. Han vet at lederne i USA er bøller og han vet hvordan slike skal håndteres.  «
    http://www.derimot.no/blog/hva-kan-usa-gj%C3%B8re

    • Dette er en krig bestående av også to stormakter USA og Russland som har hvert sitt syn og sine mål. Har stor tro på hva Aftonbladet skriver i dag. Russland fikk panikk da deres baser var i ferd med å bli truet. Derfor bomber de opprørerne som står på terskelen til flybaser og flåte basen.

      Offensiven, som ägde rum i provinsen Hama, riktade sig mot rebellalliansen Erövringsarmén där bland andra al-Qaida-anslutna Nusrafronten ingår. Rebellerna har försökt ta Hama-provinsen för att skaffa sig positioner för att angripa Latakia, där Ryssland har sin flygbas.
      Stora delar av Syrien har intagits av Islamiska staten (IS) sedan inbördeskriget inleddes 2011, men de områden som anfölls på onsdagen hålls av andra rebeller – en del av dem understödda av USA, vilket styrker anklagelserna om att Rysslands verkliga syfte är att bistå regeringssidan.

      En kan gjerne om en vil skylde på USA og skrive side opp og ned og trekke den ene parten ned, men her er INGEN av dem uskyldige.
      USA la grunnlaget for det de gjør i dag. Bomber IS som var resultatet av Irak krigen. Russland samarbeider med en krigsforbryter for å holde på sine baser som Sovjet og Russland har hatt i 40 år. Kampen mot IS er mindre viktig for Russland. USA er derimot anti Assad fordi han ikke kan representere det amerikanerne mener med et legitimt «demokrati» slik som de har innsatt i Afganistan og i Irak.
      For Russerne spiller ikke demokrati noen rolle fordi dette vil undergrave deres eget non-demokrati i Russland. Derfor var de også imot den arabiske våren 2011- 2013. Russland har tross alt lagt ned veto flere ganger i FN for å lage en koalisjon som kunne stoppe krigshandlingene i Syria. Ikke la dere forlede å tro at Russland har edlere mål enn andre i konflikten tvert imot. For meg er det et større paradoks å gå til krig for å redde en diktator.

  12. «USA er derimot anti Assad fordi han ikke kan representere det amerikanerne mener med et legitimt «demokrati» slik som de har innsatt i Afganistan og i Irak.»

    Og du mener ( også) at Assad er krigsforbryter fordi han slåss tilbake da hans legitime regjering ble angrepet av «opprørsbevegelser» som ble tilbudt demokratisk valg, – men som valgte amerikanske våpen?

    Ja?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.