Økonomisk krig mot Kina? I så fall taper USA.

I august 2009 gjenomførte Pentagon sitt første økonomiske krigsspill. Krigsspill er en vanlig metode for å simulere militære konflikter. Det nye denne gangen var at det ikke var generaler og militærstrateger som gjennomførte krigsspillet. Det var økonomer, fondsforvaltere og bankfolk. Etter to intense dager var oppsummeringa klar: Kina vant, uten så mye som å trekke våpen!

Kina innhenter USA – og går forbi

I boka Sammenbruddet så jeg på den voldsomme forandringen av styrkeforholdene mellom stormaktene som har pågått de siste årene og som faktisk bare styrkes av den økonomiske krisa. Dette handler først og fremst om Kinas framvekst som en mulig ny supermakt i konkurranse med USA.

Her er noen klassiske eksempler som viser hvordan Kina rykker fram og forbi.

Verdens største økonomier

Det er flere måter å måle størrelsen på et lands økonomi på. En måte som er blitt svært utbredt er å se på bruttonasjonalprodukt basert på kjøpekraftsparitet, på godt norsk: hva man får for pengene. Målt på denne måten er Kina raskt på vei til å ta igjen USA som verdens største økonomi. I 2012 utgjorde USAs økonomi 19,4% av verdens BNP, mens Kinas utgjorde 14,8%. (Kilde: Wikipedia, 2014) I en rapport fra IMF hevdes det at Kina kan komme til å ta igjen USA allerede i 2016. (Jeg tror det er litt i overkant og holder på mitt tips om at det skjer i 2020.)

Bilproduksjon

Bilen har vært sjølve symbolet på den amerikanske økonomien, og USA har vært verdens bilfabrikk nummer én. Den tida er slutt. Nå er Kina verdens ubestridte ener innen bilproduksjon. Da jeg møtte borgermesteren i Shanghai i 1981 sa han at han drømte om at hver kineser skulle ha sin egen bil. For meg lød det mer som et mareritt enn som en drøm, men skulle Kina oppnå samme biltetthet som USA, ville antall kjøretøyer i verden måtte dobles. Kina produserer nå 22,9% av verdens kjøretøyer mot USAs 12,2%. I 2000 produserte Kina bare en femtedel av det Japan produserte, i 2012 produserte Kina det dobbelte av Japan. Her har maktskiftet skjedd fort. (Kilde Wikipedia, 2014)

Største havner

Som verdens største eksportnasjon trenger Kina å frakte varene til markedene i Vesten, og det foregår i første rekke med skip. Derfor har Kina bygd opp sine havner til å bli noen av verdens største og travleste. Den eneste europeiske havna som kan måle seg med de kinesiske havnene er Rotterdam. Men kineserne er leie av at deres skip må ligge og vente på kaiplass i den nederlandsk havna, så de har kjøpt havnerettighetene i den greske havnebyen Pireus for 35 år. Målet er å bygge ei havn der med større kapasitet enn Rotterdam. Av verdens ti største havner ligger sju stykker i Kina, ingen i USA. Wikipedia, 2014:

Kina satser også på havner andre steder, og det handler først og fremst om handel.

Havner der Kina har en viss eller en betydelig innflytelse

Høyhastighetstog

Et område der Kina satser mer enn noe annet land i verden er utbygging av et nett med høyhastighetstog. Her er ikke USA en gang med i konkurransen. Hvis vi regner med både de høyhastighetsbanene som er i drift og de som er under bygging, så ligger 64% av verdens høyhastighetsbaner i Kina (etter antall kilometer bane). (Wikipedia, 2014)

Jadekaninen har landet

Kina har et måneutforskingsprogram so er oppkalt etter den kinesiske månegudinnen Chang-e. 15.12.2013 landet romfartøyet Chang-e-3 på månen og plasserte ut det lille kjøretøyet Yutu, jadekaninen, etter månegudinnens kjæledegge. Dette var et nytt gjennombrudd for Kina i romforskningen, og indirekte også militærteknologisk.

Wu Weiren, leder av måneprogrammet, sier at Kina nå er teknisk sett klar for også å utforske Mars. Dette skjer samtidig som USA ikke har noe aktivt måneprogram og nå er avhengig av russisk hjelp for å bringe astronauter fram og tilbake til den internasjonale romstasjonen.

renminbi dollar

Valutakrigen

Den 6. september 2012 erklærte kinesiske myndigheter at fra nå av er alle våre banksystemer og handelssystemer klare for å gjøre all kinesisk handel med olje i renminbi og ikke i dollar.

Dagen etter erklærte russiske myndigheter at fra nå av vil de selge så mye olje Kina måtte trenge og at de ville inngå kontraktene i renminbi og ikke i dollar.

Krisa i Ukraina har fått USA til å true med å ramme den russiske rubelen. Og det er mulig for Vesten å svekke den russiske valutaen. Men hva er det sannsynlige mottrekket? Naturligvis at Russland gjør sitt ytterste for å frigjøre seg fra dollaren. Det kan gjøres ved at Russland dropper dollar som valuta i samhandel med andre land, slik som Kina, India, Sør-Afrika og Brasil, og enten bruker gull, rubel eller kinesiske yuan i stedet.

I mars 2014 undertegnet Angela Merkel og Kinas president Xi Jinping en avtale som gjør Frankfurt til internasjonalt senter for handel med renminbi.

Vestens økonomiske sanksjoner mot Russland vil altså bare sette ytterligere fart på en prosess som allerede er i gang, og slutten på den prosessen er at dollarens dager som internasjonal reservevaluta er slutt.

Kina har ikke bedt om en økonomisk krig med USA, men dersom strategene i Det hvite hus skulle sette i gang en slik krig, tyder alt på at det vil gå som en observatør til krigsspillet i 2009 sa: Kina vinner uten å løfte hendene.

 

 

 

  18 kommentarer til “Økonomisk krig mot Kina? I så fall taper USA.

  1. Hermann Nelson
    5. april 2014 klokka 17:24

    Hej Pål!
    Jag är litet imponerad av Merkels och Tysklands spel att knyta sig samman med Kina och att Tyskland kunnat hålla återhållsam reaktion under Krimkrisen. Till skillnad från de andra ockupationsmakterna från 1945 är USA (och fram till 2018 även UK, men de håller på att packa ihop sina pinaler nu) kvar i landet. Man kan inte komma ifrån att Tyskland inte helt kan handla efter egna tyglar så länge du har tiotusentals trupper stationerade i landet. Ironiskt nog är det SPD, de tyska socialdemokraterna, som både demonterade välfärden och inledde fördjupat samarbete med Ryssland under Gerhard Schröders tid, på 1970-talet fick de BRD att överge Hallsteindoktrinen. De borgerliga partierna CSU/CDU har däremot varit det klart amerikavänligaste och mer trivts i rollen som amerikansk vasall. Socialdemokraterna är på det viset det mest “nationalistiska” partiet. Jämför man med UK som även de har tusentals amerikanska trupper kvar i landet har hela det brittiska etablissemanget backat upp USA för att behålla litet men krympande inflytande i världspolitiken från imperiets dagar (Falklandskriget var nog bra på sitt sätt, det fick bort de argentinska generalerna som inte hade försvunnit så snabbt annars. Men man kan inte komma ifrån att varje falklandsöbo kostar den brittiska staten ett antal 10000-tal sterling pounds om året, 19h i flygtid från London. Men: 1982 hade britterna tillgång till hangarfartyg från andra världskrigets dagar som kunde klara av krigsföringen på andra sidan jordklotet, idag vore en liknande expedition omöjlig).

    Frågan är hur länge Tyskland kan sitta på dubbla stolar. Misstaget 1990 var att inte se till att alla ockupationsmakter drog sig ur 1994 (Frankrike och ex-USSR gjorde detta). Låt oss hoppas att en finanskris eller isolationistiska krafter i USA får landet att dra sig ur sina baser i Europa på ett oblodigt sätt. Mardrömmen vore ifall en snabb upplösningsprocess fick tiotusentals amerikanska välbeväpnade soldater strandsatta i Europa utan möjlighet att komma därifrån.

    • Pål Steigan
      5. april 2014 klokka 17:32

      Viktige poenger Hermann. Jeg har skrevet at Kina og Tyskland har økonomier som passer godt til hverandre, og det later til at også det tyske storborgerskapet synes det. Og alle Obamas luftige forslag om at EU skal satse på amerikansk gass til side (denne ekstragassen finnes ikke), så vet tyskerne svært godt at hele samfunnet deres ville gå i stå om den russiske gassen ikke kom. Det er rart med materielle realiteter. De har en tendens til å trumfe ideologisk tåkeprat.
      Jeg la akkurat nå inn denne lille artikkelen: https://steigan.no/2014/04/05/tyskland-nesten-sju-millioner-husstander-energifattige/

  2. jonni
    12. oktober 2014 klokka 03:27

    Disse høyhastighetstogene, de bygges med kinesisk teknologi, eller. Eller wait, var det kanskje tysk..? lol.

    • Pål Steigan
      12. oktober 2014 klokka 06:02

      And so? I Norge gjøres ikke det en gang.

      • HPF
        14. april 2016 klokka 15:13

        Det er lite overbevisende at de må gå utenfor landets grenser for å få bygd de høyhastighetstogene. Med tanke på den enorme befolkningen burde de greid å bygge den med egen know-how slik Frankrike og Japan har greid. Ja, de forsker mye men forskning for forskningens egen skyld har ingen verdi, den må omsettes til samfunnets nytte.

        Skal de gå forbi USA så må de flytte store deler av produksjonen oppover i verdiskapningskjeden. Low-end produksjon som paraplyer, T-skjorter, USB pinner etc holder ikke for ved et gitt kostnadsnivå vil de møte konkurranse fra land med enda lavere kostnader (eks. India, Vietnam). Det holder ikke å produsere for Apple, kopiere andre eller bare inngå allianser med tanke på teknologioverføring. De må være innovative, skape markeder og utvikle produktene selv og det har de ikke greid.

  3. Ola Henriksen
    18. desember 2014 klokka 22:17

    Kina kan se ut til å gjennomskue vestens økonomiske system & svindel; der pengevekst har samme verdi som materiell vekst. ( til bakmennenes fortjeneste.) Kina har vært i Opiumskriger med vesten tidligere, skjønner bløffen, og kjøper nå opp vestens teknologi og bedrifter som” ikke er lønnsomme”. Det kan se ut som om Kina ser at det er tilgjengelige arbeidskrefter, teknikk/teknologi og energi/råstoff, – og samfunnsplanlegging som er et samfunns virkelige gull.
    Om man kaster alt av dagens penger/gull i havet vil et samfunn fortsatt ha de skapte verdiene, og arbeidskrefter igjen på land til å skape stadig ny velstand.
    Må alle gode krefter hjelpe oss, så de som styrer dagens verdens-valuta og penge/rente-spill ikke får tilsneket seg kontroll over Kina.

  4. Sverre Munthe
    13. april 2016 klokka 13:11

    Det er i hvert fall 2 punkter du ikke kommer inn på.

    Kinas marked ligger i vesten, et økonomisk angrep på, eller en nedgang i Vestens, økonomi vil slå voldsomt tilbake på Kinas egen økonomi. Det holder ikke å si at Brasil, Russland, India, Sør Afrika m.fl. vil importere så mye at det ikke blir noe problem for Kina. Av de nevnte landene er det vel kun Brasil som aktivt forsøker å bekjempe fattigdom og kun Russland som er et virkelig alternativ?

    Kinas investeringer ligger vel hovedsakelig i Vesten? Et økonomisk angrep på Vesten vil redusere verdien av disse investeringene dramatisk, og derfor være et rent selvmord.

    Derimot har Kina, om jeg ikke tar helt feil, verdens største resurser av “Rare Earth minerals” (husker ikke hva det heter på norsk) og kan derved drive en ren utpressing av Vestens muligheter til å produsere mange høyteknologiske produkter. Men igjen er dette noe som kan slå tilbake mot Kina selv.

    Jeg hører mange av mine amerikanske venner klage over økonomien, noe jeg synes er latterlig fordi det er de selv som er de skyldige i dette. Jeg pleier å si “Om dere ønsker en bedre økonomi må dere kjøpe amerikanskproduserte varer! Kanskje de vil koste 20% mer, men er ikke det en investering som er verd å gjøre? Og vil ikke kvaliteten på disse varene gjøre det billigere på lang sikt?” Så, så lenge vestens innbyggere har økonomisk kapasitet til å kjøpe varer, spesielt slike som de ikke trenger, og ikke bryr seg om at kinesiskproduserte varer stort sett bygger på prinsippet “Bruk og kast”, vil Kinas økonomi blomstre. Ergo tror jeg en økonomisk krigføring er noe kun Vesten vil tjene på. Å påstå at jeg vet bedre enn USA’s beste økonomiske strateger er drøyt, men jeg undrer meg på hvorledes de tenkte i det krigsspillet.

Legg inn en kommentar