Går EUs flyktningefordeling i vasken?

0

På forslag fra EU-presidnet Jean-Claude Juncker har EU med flertallsvedtak bestemt at 160.000 flyktninger skal fordeles til medlemslanda etter en kvote. Vedtaket skapte sinne og bitterhet innad i unionen fordi flere land setter seg imot den.

Nå melder Der Spiegel at hele planen kan komme til å gå i vasken. Fram til 19.10.2015 hadde man lykkes med å fordele 19 mennesker – til Sverige.

Og EU oppdager en annen ting: Det er åpne grenser innad i EU. Det er litt rart at dette skal komme som en overraskelse, siden dette er et hovedprinsipp i unionen. Men det må være overraskende likevel, for hva gjør flyktningene når de blir fordelt til et land de ikke vil være i? Jo, de drar videre på egen hånd, skriver Der Spiegel.

Migrantene vil ikke til Estland. De vil til Tyskland eller Skandinavia. Og ikke noe kvotevedtak i EU kan hindre dem i å dra dit de vil.

Og kaoset fortsetter. Merkel bønnfaller Tyrkias Erdogan om å ta flyktningene tilbake, og lover ham rikelig med pengestøtte for å gjøre det.

Men Erdogan sier at da må han få minst tre milliarder euro og støtte fra EU i krigen mot PKK. Dessuten krever han åpen innreise for tyrkere til EU. (Noe som helt opplagt vil føre til et stort marked for falske tyrkiske pass.)

Og Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu sier at Tyrkia «ikke ønsker å bli noen konsentrasjonsleir.»

Sjefen for den tyske politifagforeninga, Rainer Wendt, sier at det tyske politiet ikke har kontroll over situasjonen, og forlanger gjeninnføring av grensekontroll og bygging av et gjerde langs den tyske grensa, slik Ungarn har gjort:

Vår indre orden står i fare. Vi står foran sosial uro. Noen må dra i nødbremsen, og det kan bare være Angela Merkel.

Et flertall av parlamentarikerne i Merkels eget parti, CDU, ønsker at Tyskland skal bygge et slikt grensegjerde, skriver The Independent.

På grensa mot Kroatia oppsto det dramatiske scener da slovensk politi stoppet flyktningene med vold. Situasjonen har gjort forholdet mellom de to landa svært kjølig, og Slovenia har lagt inn klage mot Kroatia i EU for manglende solidaritet.

I Dresden i Tyskland var det store demonstrasjoner for og mot flyktningepolitikken. Det sto mellom hat og hjerte, skriver Süddeutsche Zeitung. Pegida er på gatene igjen med 15.000 til 20.000 demonstranter, og ble møtt med en stor motdemonstrasjon. Stemninga var spent og hatefull, i følge meldingene i Der Spiegel.

I Köln lyktes en høyreekstremist nesten i å drepe den fremste kandidaten til valget til overborgermester i byen, men Henriette Reker overlevde knivstikkinga og ble valgt mens hun lå i kunstig koma.

Det er trygt å si at ingen annen sak har ført til så stor splittelse innad i EU som nettopp flyktningepolitikken, ikke engang de økonomiske nedskjæringene. I virkeligheten er nå både Schengen- og Dublin-avtalene suspendert, uten at noe nytt er satt i steden.

Forrige artikkelUD vil ikke ha noen uavhengig granskning av sjukehusbombinga i Afghanistan
Neste artikkelNATO-fronten mot Russland slår sprekker
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).