Polen: – Vi betaler ikke en penny for Hellas

4

Den berømte EU-solidariteten har heller dårlige dager. Det har Hellas fått oppleve til overmål der landet er blitt redusert til tysk koloni. Og solidariteten fortsetter å smuldre opp. Den polske statsministeren, Ewa Kopacz, sa på en pressekonferanse 21. juli 2015 at hennes regjering er krystallklar på at det ikke er snakk om å bruke polske skattebetaleres penger på å hjelpe Hellas, eller eurosonen.

Hvis det viser seg at Hellas er insolvent, og det må ytes et lån, så må landene innenfor eurosonen betale tilbake de 200 millionene euro som vi har bidratt med Dette betyr at vi ikke vil bruke en penny.

Det er litt av en solidaritetserklæring fra det landet som for eksempel har fått milliardoverføringer fra Norge av de såkalte EØS-midlene. I følge opplysninger fra den norske ambassaden i Warszawa har Polen mottatt 9 milliarder kroner i EØS-støtte fra Norge:
Polen er største mottaker av EØS-midler med en tildeling på 1,136 mrd Euro (omlag 9,2 milliarder kroner) siden 2004.  I nåværerende finansieringsperiode fordeles 578,1 mill Euro (om lag 4,7 mrd kroner) på 17 tematiske programmer i Polen. EØS-midlene (Norway Grants og EEA Grants) utgjør en viktig del av de bilaterale forbindelsene mellom Norge og Polen.
I følge nettsidene til Den europeiske union mottok Polen 16,2 milliarder euro fra EU i 2013, og bidro med 3,8 milliarder euro til EUs budsjetter, altså et nettotilskudd på 12,4 milliarder euro. I tillegg har polske arbeidstakere fått en unik adgang til EUs indre arbeidsmarked, noe som har lettet på arbeidsløsheten i Polen og ført penger tilbake til polsk økonomi fra arbeid i utlandet. Så Polen lever høyt på overføringer fra Norge og EU, men å bidra med så mye som en penny for å støtte Hellas? No nie!
KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. Polen er i dag å betrakte som en amerikansk stat. De logrer bare obama åpner kjeften og er pådrivere for NATOs aggressive retorikk ovenfor russerne. Landet går så det suser og det viser også utviklingen av valutaen det siste året.

      • Har ikke lest den og det vil nok ta sin tid. Takk skal du ha!

        Den starter forøvrig ved å nevne TTIP. Her kom den norske regjeringen med et utspill i dag.»Regjeringen velger å åpne for bilaterale innvesteringsavtaler» Kunne man høre på nrk radio. Det betyr at regjeringen ved sitt høringsutspill ønsker å komme en evventuell avtaleforhandling i forkjøpet. Da kan man si at «-dette allerede er vedtatt i Stortinget», såvidt jeg forstår og det blir enklere å bare tilslutte seg EUs avtaletekst. Dette gjelder at utenlandske firmaer kan saksøke den norske stat for milliardbeløp uten at saken kan forfølges i det norske rettssystemet. Legger ved en forklarende link her. http://www.attac.no/stopp-ttip/

        • Høringsbrevet, ganske riktig sendt ut rett før sommeren med frist midt i august for å minimalisere interessen og finlesingen, gjelder vel så vidt jeg forstår regjeringens plan om å åpne for sk. BIT-avtaler; et fenomen som akkurat som TTIP bidrar til mindre nasjonal kontroll over bl.a. arbeidsvilkårsfastsettelser og i verste fall kan føre til nevnte milliardsøksmål, men er vel forsåvidt ikke en del av den pågående snikinnføringen av TTIP som sådan, det bare er mye samme elendigheten … Mens TTIP er den konkrete avtalen mellom EU og USA, dreier denne høringen seg om at det også ønskes å åpne for lignende maktforskyvning gjennom egne BIT-avtaler som skal kunne inngås mellom Kongeriket Norge og andre nasjoner, som da i prinsippet godt kan ligge utenfor TTIP-avtalens gyldighetsområder. Det kan da også forsåvidt bli sånn at det er norske gigantselskaper som saksøker utviklingsland for milliarder, og det er jo ikke så kjekt det heller. Her er høringen:

          https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—modell-for-investeringsavtaler/id2411615/

          Det skal i rettferdighetens navn sies at det faktisk er tatt litt høyde for slike scenarier i notatet. Her er et eksempel:

          ARTIKKEL [11]

          FORBUD MOT SENKEDE STANDARDER

          1. Partene erkjenner at det er uakseptabelt å stimulere investeringer ved å lempe på innenlandske helse-, menneskerettighets-, sikkerhets- eller miljøtiltak eller grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Følgelig bør en part ikke se bort fra eller på annen måte fravike, eller tilby seg å se bort fra eller på annen måte fravike, slike tiltak som en oppmuntring til etablering, oppkjøp, utvidelse eller bibehold av en investering foretatt av en investor.

          2. Dersom en part anser at den annen part har tilbudt en slik oppmuntring, kan den be om konsultasjoner etter artikkel [Felleskomiteen].

          https://www.regjeringen.no/contentassets/e47326b61f424d4c9c3d470896492623/utkast-til-modellavtale-uoffisiell-norsk-oversettelse.pdf

          Vi får nå se. Hele poenget med avtalene er å gi de store selskapene/ korporasjonene mer makt til å lage reglene sjøl, så det her kan fort være formell kakepynt.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.