Sverigedemokraterna nest største parti Sverige?

0

En meningsmåling fra norske Sentio som er utført for den svenske tabloiden Nyheter i dag sier at dersom det hadde vært valg nå ville Sverigedemokraterna (SD) fått 23,3% av stemmene og vært Sveriges nest største parti, bare 0,8% bak Socialdemokraterna. Målingen ble publisert 23. juli 2015.

Nå må det føyes til at Sentio bruker en målemetode som det hefter en del problemer med, men likevel ville det være naivt å ikke ta tendensen i målinga på alvor. SD, som i 2002 fikk 1,4% av stemmene og så seint som i 2010 5,7%, puster nå de to store partiene i nakken.

Per Gudmundson stiller på lederplass i Svenska Dagbladet spørsmålet om hva som er årsaken til denne sensasjonelle framgangen for SD, og han viser til en artikkel i siste nummer av Statsvetenskaplig tidskrift (2/2015) der Karl Loxbo, dosent i statsvitenskap ved Linnéuniversitet i Växjö, analyserer valgresultatet i 2014. Loxbo skriver om den såkalte Decemberöverenskommelsen, der en sjupartiallianse i Sverige lagde en allianse som skulle ha til hensikt å hindre SD i å få politisk innflytelse i Sverige:

… denna strategi är direkt kontraproduktiv för att motverka SD:s tillväxt. Samtidigt som kritiken av invandringspolitiken är utbredd, visar nämligen resultaten i denna artikel att väljare som uppfattar minskad konflikt mellan etablerade partier blir mer sannolika SD-väljare. Annorlunda uttryckt är det troligt att de andra riksdagspartierna, genom Decemberöverenskommelsen, har bäddat för ytterligare framgångar för SD i framtiden.

Den siste meningsmålinga viser vel at Loxbo har sitt på det tørre her. Jeg vil også minne om min artikkel Om Sverige, eliten og ekstremhøyre, der jeg skriver at desemberavtalen «gjør SD til eneste opposisjonsparti» i Sverige.

Jan Myrdal skriver Om fascismens väg til makten

Med den nuvarande officiella franska oförmågan blir det mer troligt att Marine Le Pen kan bli Frankrikes president och om vår nuvarande vänsterpolitik – inga fascister på våra gator – når framgång kan den nog pressa upp Sverigedemokraterna från 13 till 25% i nästa val.

Myrdal fikk mye kjeft for denne artikkelen i Sverige, men så langt har han altså fått rett.

Avisa Proletären har en analyse i artikkelen Inte konstigt att SD växer, der det heter:

Sverigedemokraterna fortsätter sin raketfärd i opinionsstödet. Enligt Statistiska Centralbyråns senaste mätning vinner de stöd främst bland arbetare och kan även kamma hem växande opinionssiffror bland människor med utländsk bakgrund.

Inget konstigt i det. Till skillnad från vad finansminister Magdalena Andersson hävdar så beror SD:s tillväxt inte på att det rasistiska giftet sprider sig. Givetvis finns det rasister, men dessa är än så länge försvinnande få. SD växer utifrån verkliga problem i det svenska samhället. Problem som drabbar arbetarklassen och inte minst arbetare med utländsk bakgrund hårdast och som det politiska etablissemanget inte vill lösa.

Men samtidig som SD vokser på de sosiale problemene i Sverige, så er SD helt på linje med de andre partiene når det gjelder nedskjæringspolitikken.

Det enda som skiljer SD från övriga partier är att de är motståndare till den nuvarande invandringspolitiken. SD säger att i ett Sverige med massarbetslöshet, bostadsbrist och mindre resurser till gemensam välfärd så har vi inte råd att ta hit ännu fler människor. Det är ett argument som går hem, men samtidigt ett argument som bygger på att vi måste acceptera den klassorättvisa politiken.

Det Proletären ikke gir noe svar på er hvorfor venstresida, eller for den del avisas eier Kommunistiska Partiet, ikke klarer å fange opp misnøyen i arbeiderklassen mot nedskjæringspolitikken.

Forrige artikkelHva skjer i Malmø?
Neste artikkelSanksjonene mot Russland skaper industrikrise i Italia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).