I et innlegg i avisa Ny Tid skriver Ola Tunander under overskriften Norges ansvar for katastrofen i Middelhavet:
Norge har et direkte ansvar for flyktningkatastrofen i Middelhavet. NATOs bombekrig i 2011 ble ledet av USA, Storbritannia og Frankrike, men Danmark og Norge sto innledningsvis for en tredjedel av bombingen. Bombekrigen ødela Libya som statsmakt. Landet består i dag av lokale armeer, mafialiknende strukturer og islamistiske styrker, som alle forsøker å forsørge seg gjennom en massiv menneskehandel, der store mengder flyktninger sendes ut på synkende skip. Denne virksomheten hadde blitt bedrevet i over ti år, men den ble stoppet av Libyas daværende leder Muammar Gaddafi. Dette var en avgjørende årsak til krigen. Via en avtale med Italia i 2008, som i praksis trådte i kraft i 2009, hadde Gaddafi gått med på å stoppe menneskesmuglingen fra byer som Benghazi og Misrata, som ga smuglerne inntekter på titalls – om ikke hundretalls – millioner. Gaddafi tok fra dem denne rikdommen, og mobiliseringen mot ham kom kort tid etter.
Tunander er forskningsprofessor ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO).
Faste lesere av steigan.no vil kjenne igjen argumentasjonen til Tunander, slik som her i min artikkel fra 21. april 2015 under tittelen Norges ansvar for katastrofen i Middelhavet.
Tunander avslutter slik:
Norske massemedier diskuterer hva man skal gjøre med de tusenvis av mennesker som dør i Middelhavet – men vi diskuterer ikke det faktum at vi er direkte medskyldige i at de dør.
Eller som jeg spurte i artikkelen Tallet er ikke 10.000, det er 16 millioner:
Hvofor gjør dere ingenting for å stoppe disse krigene som gjør folk til flyktninger? Hvorfor støtter dere disse krigene som gjør folk til flyktninger? I
