Mediene ønsker å glemme massakren i Odessa

0
2. mai 2014. Fagforeningenes hus i Odessa brenner.

Er det mulig for nazistisk pøbel å myrde mer enn 50 mennesker i en europeisk storby og slippe unna med det? Ett år etter massakren i Odessa er det klart at svaret er JA! 2. mai 2014 satte nazistiske pøpler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble mer enn femti mennesker drept av nazipøblene den dagen – noen kilder sier over 100. Både EU og USA «forlangte granskning» av massakren, men absolutt ingenting har skjedd, og morderne går fortsatt fri. Ett år etter myrderiene i Odessa er vestlige medier stort sett tause om det som skjedde.

2. mai 2014. Fagforeningenes hus i Odessa brenner.
2. mai 2014. Fagforeningenes hus i Odessa brenner.

Et planlagt massemord

De første kaotiske timene etter at brannen startet, var det motstridende meldinger om hva som hadde skjedd og hvem som sto bak. Men røyken lettet fort. Det tok svært kort tid før hovedlinjene i hendelsen ble klarlagt. Det var nazistiske bøller som sto bak. Lederne var knyttet til Høyresektoren og det fascistiske regjeringspartiet Svoboda. (Svoboda ledes av Oleh Tyahnybok, som har blitt aktivt støttet av USAs viseutenriksminister og posert på bilder med henne.) Det er også klarlagt at krefter i politiet og brannvesenet var involvert. Brannvesenet rykket ikke ut da de skulle og politiet hjalp morderne. Folk fra den fascistiske Høyresektoren brukte provokasjoner for å utløse massakren. Noen av dem tok på seg de prorussiske Sankt Georg-båndene og skjøt mot fotballhooligans for å få dem til å angripe anti-Maidan-folkene. Og noen drepte eller mishandlet folk som prøvde å flykte fra brannen. Video og foto som ble tatt på stedet umiddelbart etter massakren viser at svært mange av ofrene bare hadde brannskader i ansiktene. Andre ofre var tydeligvis skutt, stukket i hjel eller til og med, slik det skjedde med en gravid kvinne, garottert, kvalt med en metalltråd.

Ingen uavhengig granskning

Både EU-kommisjonen og USA «forlangte granskning» av massakren, men noen slik granskning har ikke skjedd. EUs daværende utenrikssjef Catherine Ashton sa:

– Det som faktisk ledet til dette tragiske tapet av så mange menneskeliv, må bli klarlagt i en uavhengig etterforskning. De som er ansvarlig for disse forbrytelsene, må stilles for retten.

Men verken EU eller Europarådet med sin humanistiske sjef Thorbjørn Jagland har gjort noe som helst for å komme til bunns i denne forbrytelsen.

Vesten har prøvd å glemme det hele, og i Ukraina sitter lederne for Høyresektoren og Svoboda, to fascistiske partier som deltok i myrderiene, ikke i fengsel, men i regjering og generalstab. Derfor har det blitt ødelagt bevis, og de fascistiske kraftene har fått lov å manipulere fakta, slik at det skal framstå som om det var anti-Maidan-aktivistene sjøl som var ansvarlige for sin egen død. The Guardian velger å markere ettårsdagen for massakren med å skrive at «det var heorisme og grusomhet på begge sider».

Men det var utvilsomt anti-Maidan-folkene som ble drept, ikke pro-Madidan-fascistee. Denne «balanserte» oppsummeringa faller derfor på sin egen urimelighet. Det ble begått drap, men ingen er dømt. Fascistene skrøt av at de «grillet coloradobiller» (coloradobiller er det fascistiske kallenavnet på de russisktalende).

«Mördarna hyllas för massakern»

Svenske Aftonbladet skiller seg ut blant vestlige medier når de på årsdagen for massakren skriver:

Mördarna hyllas för massakern” – Ett år efter dådet i Odessa: Ultrahögerns attack mot Fackföreningarnas hus är fortfarande ett öppet sår.

I dag är det ett år sedan massakern i Odessa, då minst 48 människor dödades när Fackföreningarnas hus sattes i brand av ukrainska nationalister. Före mordbranden hade anhängare och motståndare till de nya makthavarna drabbat samman, varefter runt tusen högerextremister gick till attack mot ett protestläger som byggts av oppositionella på torget framför Fackföreningarnas hus. Folk flydde då in i huset, varpå byggnaden sattes i brand. En del blev också mördade när de försökte fly ut ur den brinnande byggnaden av nationalisterna som vaktade utanför, medan polisen stod och såg på.

Många av dem som överlevde blev sedan gripna av polisen, medan angriparna gick fria.

Aftonbladet siterer redaktøren for den regimekritiske avisa Timer i Odessa, Jurij Tkatjev, som sier:

– Till och med president Petro Porosjenko har hyllat händelserna den 2 maj som en seger över ”separatismen” i Odessa, och många anhängare av Euromajdan beskriver öppet massakern som något bra, medan de flesta Odessabor ser det som en fruktansvärd tragedi.

(Det ser nå ut som om nettstedet til avisa Timer er blokkert.) Anders Romelsjö på nettstede jinge.se gjengir Aftonbladets artikkel, men skriver at han ellers ikke har lykkes å finne noen svenske medier som omtaler massakren ett år etter. (Her hyller en ukrainsk parlamentariker fra regjeringskoalisjonen morderne fra 2. mai.)

Norske medier og politikere tause

Jeg har ikke lykkes å finne noen norske medier som omtaler massakren i forbindelse med årsdagen. Klassekampen, Dagbladet, Aftenposten, NRK og Dagsavisen er tause. Den såkalte venstresida er taus. Denne tausheten er en fortsettelse av den fortielsen av de fascistiske forbrytelse som har rådd grunnen i norske medier og blant norske politikere, også de store flertallet av dem som sier at de er anti-fascistiske. Det er som det står i Aftonbladet: så lenge denne fortielsen får råde grunnen, så «uppmuntrar man till att dessa förbrytelser ska fortsätta».

 

Les også:

Hvor var du under nazi-massakren i Odessa?

Euromaidan-aktivister forsvarer drapene i Odessa

 

Forrige artikkelEnhetsfrontsangen – Einheitsfrontlied
Neste artikkelHvordan klarte Stoltenberg å kutte norske pensjoner?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).