I Sør- og Mellom-Europa går arbeidstakere i demonstrasjonstog og kaster stein og brannbomber når politikerne vil svekke pensjonene deres. Dette er land med langt svakere statsfinanser enn Norge, der behovet for kutt i pensjonsordninger for store grupper er mye mer akutt enn i Norge.
– I en rekke land har det vist seg vanskelig å kutte i kostbare pensjonsrettigheter, sier Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.
Hvorfor gikk det da så greit å få dramatiske pensjonskutt gjennom i Norge?
Det er Bård Amundsen som skriver dette på Forskning.no Han fortsetter:
Ap-ledelsen med Jens Stoltenberg i spissen var den sterkeste bidragsyteren, og LO og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene var den sentrale motstanderen, konstaterer forskerne nå i ettertid.
– I 2005 har Norge en borgerlig Bondevik-regjering. Da er Arbeiderpartiet i opposisjon og lykkes i å få LO med på et kompromiss om de viktigste prinsippene i reformen. Det gjelder ikke minst den såkalte levealdersjusteringen, som innebærer at nivået på alderspensjonen vil bli redusert i takt med økt levealder, forteller West Pedersen.
– Men for å få til dette kompromisset måtte Ap-ledelsen gå med på at AFP-ordningen videreføres og at de statsansattes gunstige pensjonsordninger får stå urørte.
Så Arbeiderpartiet klarte å spille ut LO og det store flertallet av sine egne velgere. Forskning.no bekrefter dermed det Arne Byrkjeflot og LO i Trondheim sa allerede i 2007, da de fagorganiserte streiket mot denne politikken under parolen Stans pensjonistranet!
Les også Byrkjeflots artikkel om dette i tidsskriftet Rødt!
