Kommunistpartiets 1.mai-demonstrasjoner forbudt i Kharkiv og Kiev melder Solidarity with the Antifascist Resistance in Ukraine.
9. april 2015 vedtok Verkhovna Rada, Ukrainas parlament, å forby kommunistiske symboler og propaganda for kommunismen. Alle byer, gater, steder, plasser m.m. som er oppkalt etter kommunister skal skifte navn. Monumenter over kommunister, som ikke allerede er blitt ødelagt av fascistiske bøller, skal ødelegges.
Det hevdes at loven ennå ikke er ratifisert av presidenten. Men hvordan det nå måtte være, så praktiseres den allerede.
Lederen for byadministrasjonen i Kiev, Andrew Mohnik, som er medlem av fascistpartiet Svoboda, sier at hans politiske fløyt er klar for å slå ned på enhver som forsøker å reise kommunistpartiets banner «med en serie metoder som loven og grunnloven gir oss adgang til».
Hans partifelle, parlamentsmedlem Igor Miroshnichenko, som ledet angrepet på lederen for en ukrainsk TV-stasjon i 2014, sier at «ikke bare må handlingene til kommunistpartiet forbys, vi må hindre dem enhver tilstedeværelse i det offentlige rom».
Norske liberalere og reformister som ikke reagerer på dette, burde lese om igjen det diktet av Martin Niemöller som de sikkert har lest og hørt mange ganger:
- Først tok de kommunistene
- men jeg brydde meg ikke
- for jeg var ikke kommunist.
- Deretter tok de fagforeningsfolkene
- men jeg brydde meg ikke
- for jeg var ikke fagforeningsmann.
- Så tok de jødene
- men jeg brydde meg ikke
- for jeg var ikke jøde.
- Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.
