Big business i svensk flyktningeindustri

0

Sverige har som kjent sagt ja til å ta imot 100.000 flyktninger i 2015. Hvor mye dette kommer til å koste i form av boliger, skoler, barnehager, helsevesen, sosialtilskudd og infrastruktur er det ingen som vet. Det eneste som er opplagt er at det kommer til å sprenge alle eksisterende budsjetter.

Dette skaper et klondyke for flykningeprofittørene. For som alt annet i det tidligere sosialdemokratiske foregangslandet Sverige, skal dette løses privat. Svensk presse forteller om hva slags profitter det er snakk om. GöteborgTidningen skriver om selskapet Caremore Migration AB (bare smak på navnet!):

Den här enrumslägenheten hyr Mölndals kommun åt ensamkommande flyktingungdomar av företaget Caremore Migration AB. Hyran: 68 850 kronor per månad.

Och det är skattebetalarna som står för notan.

– Jag tycker det är okej att göra en marknadsmässig vinst, säger mångmiljonären och Caremores ägare Rickard Weber, 50.

68.850 kroner i måneden for en ettroms! Husleie på 826.000 i året, og alt sammen betales av skattebetalerne. Expressen skriver:

Migrationsverkets ställföreträdande generaldirektör Mikael Ribbenvik säger att de privata företagens miljonvinster på lägenheter till ensamkommande barn- och ungdomar är «horribla».

Han menar dock att Migrationsverket inte kan göra något åt ersättningsnivåerna eftersom besluten tas av politikerna.

– Vi känner samma vanmakt som alla skattebetalare, säger Mikael Ribbenvik.

For å gi leserne et bilde på hva denne husleia er viser Expressen til den 400 kvadratmeter store herregården Villa Beylon i Ulriksdal i Solna som ble bygd for prinsesse Madeleine, og som nå leies ut for for ca. 42.000 kr i måneden.

Selskapet Caremore skriver om sine idealer på sin hjemmeside:

«Vi bryr oss mer! Vi gör det lilla extra. Vi ställer upp. Vi är engagerade. Vi gör alltid vårt bästa. Vi visar respekt och ödmjukhet.»

«Ydmykhet» er ordet, ydmykhet til 41.000 kroner per kvadratmeter per år. I følge svensk foretaksinformasjon driver Rickard Weber tre selskaper i nærliggende bransje, henholdsvis Caremore, Feelmore og Letmore!

Denne kostnadsgaloppen kommer naturligvis til å knekke svensk stats- og kommuneøkonomi, og dermed også det som måtte være igjen av det svenske velferdssamfunnet, men noen profittører kommer til å bli sinnssvakt rike på sin respekt og ydmykhet.

Eller som den italienske mafiatiltalte Salvatore Buzzi sa til sin kollega: «Vi tjener mer på immigranter enn på narkotika!»

 

Forrige artikkelUSAs gudskompleks
Neste artikkelNervøse kapitalister
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).