Med Arbeiderpartiet for TISA, TTIP, opprustning og NATO

0
Uansett utenriksminister har Norge et nært forhold til oljediktaturet Saudi Arabia

Avisa Klassekampen jubler etter landsmøtet i Arbeiderpartiet:

Kommentatorar både i Dagsavisen, VG og Klassekampen har peika på at Støre har flytta Ap til venstre, paradoksalt fordi fleire på venstresida frykta at vestkantmannen ville dra partiet andre vegen.

Det er godt man ikke har høye forventninger, for da kan man glede seg over så lite. Jeg anbefaler leserne å ta en titt på for eksempel det internasjonale vedtaket.

Uansett  utenriksminister har Norge et nært forhold til oljediktaturet Saudi Arabia
Uansett utenriksminister har Norge et nært forhold til oljediktaturet Saudi Arabia

Det er der alt sammen. Støtten til NATO:

NATO er ankerfestet for norsk sikkerhetspolitikk innenfor den overordnede rammen av FN.

Å stå sammen med NATO-allierte og våre nordiske naboland er av sentral betydning for norsk sikkerhet.

Dette sies samtidig med at NATO er involvert i en serie kriger og driver aggressive militærøvelser rettet mot Russland.

Opprustning:

Arbeiderpartiet vil styrke innsatsen for å ivareta våre allianseforpliktelser etter Wales-toppmøtet. Et endret sikkerhetspolitisk bilde nødvendiggjør økt satsing på forsvar.

Arbeiderpartiet har vært helt sentralt i å de facto nedlegge landforsvaret i Norge og gjøre om militærapparatet til en innsatsstyrke som settes inn i de krigene USA beordrer oss til å delta i. NATO har vedtatt opprustning og mer penger til militærapparatet. Arbeiderpartiet gjør NATOs linje til sin.

Full støtte til det høyreekstreme regimet i Ukraina:

Arbeiderpartiet tar sterk avstand fra Russlands brudd på folkeretten og krenkelse av Ukrainas suverenitet, og mener Russlands politikk om interessesfære i Baltikum og andre deler av Europa er foruroligende.

Arbeiderpartiet har ingen kritikk av det USA-støttede kuppet i Kiev i februar 2014, ingen kritikk av Kiev-regimets bombing av sine landsmenn i øst, ingen kritikk av at man nå har forbudt kommunismen og kommunistiske symboler og gjort det straffbart å kritisere folkemordere i ukrainsk historie. I følge Arbeiderpartiet skyldes alle problemene Russland og partiet vil gjøre slik Vesten gjør.

Støtte til flyktninger, men ingen slutt på krigene de flykter fra.

Arbeiderpartiet var helt i spissen for å bombe og ødelegge Libya. Arbeiderpartiet støtter USAs og oljediktaturenes krig mot regjeringa i Syria. Arbeiderpartiet støtter Saudi Arabias krig mot Jemen. Det er disse krigene som skaper flyktningestrømmene. Arbeiderpartiet sier ingenting om å trekke støtten til denne krigspolitikken som har drevet millioner av mennesker på flukt, men forventer å bli regnet som «venstre» fordi de vil ta imot noen flere av de flyktningene som denne politikken har skapt.

Borgerkrigen i Syria har ført til massive humanitære lidelser og millioner er på flukt. Dette er en konflikt som kun kan løses politisk, hvor verdenssamfunnet gjennom FN må spille en sentral rolle.

Det umiddelbare målet må være å få ned voldsbruken. Her har Norge en viktig rolle å spille som en stor humanitær aktør, og gjennom sin støtte til fred og forsoning.

«Få ned voldsbruken»? Ikke slutte å sende våpen og forsyninger til jihadistene, da, slik våre allierte gjør, og slik Norge støtter?

Full støtte til EØS og TISA …

Rundt 75 % av vår handel er med EU-landene, og EØS-avtalen sikrer like konkurransevilkår for norsk industri i det indre marked. Arbeiderpartiet holder fast ved at EØS utgjør vår plattform for samarbeid med EU. …

Sammen med fagbevegelsen må vi slå ring rundt etablerte arbeidstaker-rettigheter og fullt ut benytte det handlingsrommet EØS-avtalen gir.

Arbeiderpartiet legger stor vekt på TISA-avtalens betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting.

Riktignok tilføyer landsmøtet tilsynelatende noen forbehold til sin støtte til TISA:

Arbeiderpartiet krever at markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning og sosiale velferdstjenester ikke åpnes fra norsk side for utenlandske tilbydere under TISA.

Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå.

Men poenget med TISA er jo nettopp å feie til side nasjonale reguleringer. Med TISA vil multinasjonale selskaper ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regulering som gjelder tjenesten de selger. TISA-forpliktelsene vil trenge inn i forhold som tradisjonelt har vært definert som innenrikspolitikk: hvordan et samfunn vil utforme helse- og sosialtjenestene sine, utdanningsvesenet, kulturpolitikken og miljø- og ressurspolitikken. 

… og TTIP

Betingelsene for norsk eksportnæring vil være et viktig hensyn i Arbeiderpartiets vurdering av TTIP. Samtidig vil ikke Arbeiderpartiet kunne støtte en handelsavtale som undergraver hardt tilkjempede rettigheter og standarder.

Norsk eksportnæring går inn for TTIP, så dermed er den saken klar. At Arbeiderpartiet ikke skulle støtte en handelsavtale som undergraver «hardt tilkjempede rettigheter og standarder» er bare svada. Det gjør partiet allerede gjennom EØS.

Det sies at «når Fanden blir sulten, spiser han fluer», men hvis dette er det som skal til for at ei samla presse med Klassekampen i spissen ramler over hverandre i hyllesten til Arbeiderpartiets «skritt mot venstre», står det sannelig skrøpelig til.

 

Forrige artikkelRegionalrådet i Ivano-Frankivsk forbyr alle opposisjonspartier
Neste artikkelMordbølge mot opposisjonen i Ukraina
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).