Kinas «Marshallhjelp» til Balkan

7

Mens USA slår på krigstrommer og pålegger NATO-landa en kraftig opprustning fortsetter Kina ufortrødent sin politikk med investeringer i strategiske utviklingsprosjekter. Rett før jul 2014 har statsminister Li Keqiang undertegnet en serie med avtaler med Balkan-landa som til sammen tegner bildet av et svært omfattende samarbeid.

kina balkan

Silkeveien til Sentral-Europa

Helt sentralt i denne planen står prosjektet for en ny høyhastighetsjernbane fra Pireus i Hellas via Skopje i Makedonia og Beograd i Serbia til Budapest i Ungarn, som jeg har meldt om tidligere. Det er all grunn til å tro at denne banen er tenkt videreført til Kinas største europeiske marked, Tyskland, sjøl om det foreløpig ikke står i klartekst. Som en del av dette skal havna i Pireus, som Kina har leid for 35 år, skal bygges ut til å bli Europas 5. største havn, som skal ta i mot kinesiske varer som kommer på skip gjennom Suez-kanalen. Dette er en av Kinas mange silkeveier som er under utvikling.

havna pireus
Havna i Pireus i Hellas

Møtene i Beograd klargjorde at det også skal bygges sidespor til denne jernbanen og motorveier som knytter samtlige land på Balkan til denne transportveien. Målet er blant annet innen få år å øke Kinas toveis-handel med regionen fra 4,9 milliarder dollar i 2013 til 60 milliarder dollar.

Industrisamarbeid og infrastruktur

Kina forpliktet seg til å investere 10 milliarder dollar i Balkan-landa. Det omfatter utvidelse av havna i Koper, Slovenia, motorveier i Albania, atomkraft og annen energiforsyning i flere land, Stanari varmekraftverk i Bosnia og Herzegovina, Mihajlo Pupin-brua i Beograd, Bar-Boljare motoveien i Montenegro og Budapest-Beograd-jernbanen. Det planlegges også investeringer i landbruket, både i Bosnia og i Bulgaria. Makedonia vil bli knyttet til den nye jernbanen. I Albania vil Kina investere i jernbaner og havner og oppmuntre kinesiske selskaper til å investere i sementfabrikker, gruver, industriparker og turisme. Sårene fra bruddet i 1977 er tydeligvis i ferd med å leges.

Dette er nokså sikkert det største overordnede investeringsprosjektet i denne regionen, en region som er plaget av økonomisk stagnasjon, arbeidsløshet og etniske konflikter. Mens EUs kasser for slike investeringer later til å være bunnskrapt kommer Kina inn fra sidelinja og tilbyr noe som godt kan kalles «en Marshall-plan for Balkan».

Og det er ingen grunn til å tro at det stopper der. Balkan-planen er en del av et større kinesisk investeringsprosjekt som skal omfatte samtlige av de såkalte CEE-landa, altså hele randsonen mellom Vest-Europa og det tidligere Sovjetunionen.

Også Polen og Baltikum

Li hadde også møter med lederne fra Latvia, Montenegro, Tsjekkia, Bosnia, Romania og Slovakia og undertegnet avtaler med dem. Det vil bli opprettet et investeringsfond for CEE-landa med et sekretariat i Polen. Hele prosjektet strekker seg altså fra Estland ved Finskebukta til Hellas ved Egeerhavet gjennom land som til dels er djupt nede i depresjon, eller som i det minste har en svak industriell basis. Det er også helt konkrete utviklingsplaner for Estland og Litauen.

Partene tar sikte på at antall studenter fra regionen som skal studere i Kina skal dobles på kort sikt.

Renminbi og kapitaleksport

President Xi Jinping har sagt at Kina vil slutte å bruke sin enorme valutabeholdning på å kjøpe amerikanske statsobligasjoner. Nå vil man i stedet bruke dollaroverskuddet til å investere i realverdier over hele verden. Avtalene som er inngått på Balkan legger opp til at kontraktene gjøres i yuan renminbi og ikke i dollar. Dette er enda et skritt i Kinas langsiktige strategi for å frigjøre seg fra dollarens grep og utvikle et alternativt internasjonalt valutasystem.

Også militært samarbeid

Det går ikke fram av pressemeldingene hvor mange land i CEE-sonen som har drøftet militært samarbeid med Kina, men det er klart at dette i hvert fall har stått på dagsordenen i møtene med Makedonia og Serbia.

Det er uhyre interessant å legge merke til den store forskjellen på USAs og Kinas strategi. USA har knapt noen ting å tilby i retning av investeringer, hvis det da ikke dreier seg om rene ressursran som i Ukraina, men desto mer å komme med når det gjelder regimeskifter og krigstrusler. Kina på sin side, konkurrerer på den måten USA i sin tid var overlegen på, nemlig gjennom investeringer og handel.

 

Les også:

Kina tar over

Økonomisk krig med Kina? I så fall taper USA

 

 

 

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. Du virker nesten begeistret over dette, men Kina er jo en kapitalistisk stormakt som utplyndrer planeten — og dét er du vel angivelig ingen tilhenger av. Det spørs hvor bærekraftig Kinas ekspansjon er i lengden.

    Kina brukte forøvrig 6,6 milliarder tonn sement i perioden 2011-2013.

    Til sammenligning: USA brukte 4,5 milliarder tonn sement i perioden 1901-2000.

    Det setter ting i perspektiv.
    Det er ikke til å undres over at det utryddes 200 biologiske arter hver dag.

    http://www.gatesnotes.com/About-Bill-Gates/Concrete-in-China

  2. «amerikanske statsobligasjoner» er nok ikke noen god investering ja… Og om man har ubegrenset fiat valuta så hvorfor ikke investere:)

    Film tips om Japans økonomiske selvmord men kanskje vi om litt;)

    «Making extensive use of archival footage and TV appearances of Richard Werner from the time, the viewer is guided to a new understanding of what makes the world tick. And discovers that what happened in Japan almost 25 years ago is again repeating itself in Europe. To understand how, why and by whom, watch this film.»

    Princes of the Yen: Central Banks and the Transformation of the Economy

    https://www.youtube.com/watch?v=p5Ac7ap_MAY

    • Den kinesiske garantien gjorde at rubel steg fra 78 mot dollar til 54,5 mot dollar. Dermed tapte spekulantene og USA og Russland/Kina tok et skritt videre mot det nye internasjonale valutasystemet. Kina har nå sagt klart fra at ingen får lov å slå Russland konkurs. Dette er en kraftig maktdemonstrasjon, uten synlig dramatikk.

  3. […] Rett før jul 2014 har statsminister Li Keqiang undertegnet en serie med avtaler med Balkan-landa s… Helt sentralt i denne planen står prosjektet for en ny høyhastighetsjernbane fra Pireus i Hellas via Skopje i Makedonia og Beograd i Serbia til Budapest i Ungarn. Det er all grunn til å tro at denne banen er tenkt videreført til Kinas største europeiske marked, Tyskland, sjøl om det foreløpig ikke står i klartekst. Som en del av dette skal havna i Pireus, som Kina har leid for 35 år, skal bygges ut til å bli Europas 5. største havn, som skal ta i mot kinesiske varer som kommer på skip gjennom Suez-kanalen. […]

  4. Kina`s inntok på Balkan startet på midten av 2000 – tallet og konkrete forhandlinger startet i 2009. Den kinesiske utviklingsbanken skulle gi langsiktige lån og da få profitt tilbake. Spesielt ble det fra 2010 og mellom 2014 investert store lån til serbiske firma i den serbiske identitet, Republika Srpska . Dette i kraftstasjoner og innen gruvedrift. Legger ved en artikkel som viser at de kinesiske investeringer og lån til regionen kan være like kyniske som alle andres, amerikanske og russiske. I denne artikkelen står det klart at kineserne ikke har fulgt opp sine forpliktelser og ikke verken betalt skatt eller det som var dem pålagt i avtaler. http://24sata.info/vijesti/ekonomija/291715-kinezi-pobjegli-i-ostavili-dugove-republika-srpska-bi-mogla-biti-sprzena-u-te-stanari.html
    Kineserne investerer i skitten energi på Balkan i den tro at Balkan godtar det meste for å holde på sine arbeidsplasser noe de vitterlig ikke godtar for enhver pris. Foruten deltagelse i energisektoren har også kineserne kjøpt seg opp innen jordbruket i dette tilfelle jordbrukssamvirke og gårdsdrift. https://agrobiz.vecernji.hr/agrovijesti/kinezi-preuzimaju-farmland-najvecu-farmu-krava-u-republici-srpskoj-za-24-milijuna-eura-4280
    På Føderasjonssiden i Bosnia og Hercegovina har også Kina investert og gitt lån i energisektoren til kraftutbygging. De ser også her et potensiale til store avkastninger de neste 20 år. http://balkans.aljazeera.net/vijesti/najveca-investicija-u-bih-kina-ulaze-700-miliona-eura-u-te-tuzla

    Kinas “Marshallhjelp” til Balkan” ? Nei, dette er investeringer i håp om å plasseringer av dollar tilbake med renter de neste 20-25 år så dette kan i alle fall ikke kalles noen hjelp. Russland gjennom sine oljeselskap investerte stort i balkanske oljeselskap. I dag ser en at Russland kynisk bruker disse investeringer i sitt brikkespill på Balkan. Russiske selskap har spesielt investert i raffineri og annen oljebasert industri og gjennom sine investeringer bygd opp en rik herskerklasse i den serbiske identitet i Bosnia. http://www.dw.com/hr/rusi-utajili-milijune-maraka-u-bih/a-19472197
    For Russlands og dets oljeselskap er det viktig for markeder at RS knytter seg mer mot Serbia. Noe som også er Putins strategi for Republika Srpska. Et langsiktig mål om et stor Serbia som de ikke fikk til på 90 – tallet gjennom angrepskriger mot de forhenværende republikker i ex Jugoslavia. Nå skal investeringer og lån brukes som et middel for å fortsette denne målsettingen. Derfor brukes leder i den serbiske identiteten i Bosnia, Milorad Dodik som er en stor Putin venn til å presse politisk på med oppløsning av Bosnia og innlemmelse av den serbiske identitet inn i Serbia og da skape Stor SERBIA. Denne Dodik med mange i det serbiske lederskap har millioner av dollar på bok i skatteparadis. Den serbiske identitet i Bosnia er tuftet på Dayton avtalen fra 29.11.95. Identiteten skulle da utgjøre 49% av Bosnia. Utvilsomt er Republika Srpska tuftet og et resultat av det største folkemord i Europa etter den andre verdenskrig.

    Nå blir altså investeringer blir brukt som våpen i en betent region. I bunn ligger det håp om avkastninger og politisk kontroll over området. I Afrika under kolonitiden var det ikke viktig for kolonieierne at det poppet opp korrupte ledere bare de var samarbeidsvillige . Dog heller ikke her for verken kinesere eller russere. Balkan er i ferd med å bli stor maktenes nye kolonier.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.