oss 100 kroner!
Mens USA slår på krigstrommer og pålegger NATO-landa en kraftig opprustning fortsetter Kina ufortrødent sin politikk med investeringer i strategiske utviklingsprosjekter. Rett før jul 2014 har statsminister Li Keqiang undertegnet en serie med avtaler med Balkan-landa som til sammen tegner bildet av et svært omfattende samarbeid.
Silkeveien til Sentral-Europa
Helt sentralt i denne planen står prosjektet for en ny høyhastighetsjernbane fra Pireus i Hellas via Skopje i Makedonia og Beograd i Serbia til Budapest i Ungarn, som jeg har meldt om tidligere. Det er all grunn til å tro at denne banen er tenkt videreført til Kinas største europeiske marked, Tyskland, sjøl om det foreløpig ikke står i klartekst. Som en del av dette skal havna i Pireus, som Kina har leid for 35 år, skal bygges ut til å bli Europas 5. største havn, som skal ta i mot kinesiske varer som kommer på skip gjennom Suez-kanalen. Dette er en av Kinas mange silkeveier som er under utvikling.
Møtene i Beograd klargjorde at det også skal bygges sidespor til denne jernbanen og motorveier som knytter samtlige land på Balkan til denne transportveien. Målet er blant annet innen få år å øke Kinas toveis-handel med regionen fra 4,9 milliarder dollar i 2013 til 60 milliarder dollar.
Industrisamarbeid og infrastruktur
Kina forpliktet seg til å investere 10 milliarder dollar i Balkan-landa. Det omfatter utvidelse av havna i Koper, Slovenia, motorveier i Albania, atomkraft og annen energiforsyning i flere land, Stanari varmekraftverk i Bosnia og Herzegovina, Mihajlo Pupin-brua i Beograd, Bar-Boljare motoveien i Montenegro og Budapest-Beograd-jernbanen. Det planlegges også investeringer i landbruket, både i Bosnia og i Bulgaria. Makedonia vil bli knyttet til den nye jernbanen. I Albania vil Kina investere i jernbaner og havner og oppmuntre kinesiske selskaper til å investere i sementfabrikker, gruver, industriparker og turisme. Sårene fra bruddet i 1977 er tydeligvis i ferd med å leges.
Dette er nokså sikkert det største overordnede investeringsprosjektet i denne regionen, en region som er plaget av økonomisk stagnasjon, arbeidsløshet og etniske konflikter. Mens EUs kasser for slike investeringer later til å være bunnskrapt kommer Kina inn fra sidelinja og tilbyr noe som godt kan kalles «en Marshall-plan for Balkan».
Og det er ingen grunn til å tro at det stopper der. Balkan-planen er en del av et større kinesisk investeringsprosjekt som skal omfatte samtlige av de såkalte CEE-landa, altså hele randsonen mellom Vest-Europa og det tidligere Sovjetunionen.
Også Polen og Baltikum
Li hadde også møter med lederne fra Latvia, Montenegro, Tsjekkia, Bosnia, Romania og Slovakia og undertegnet avtaler med dem. Det vil bli opprettet et investeringsfond for CEE-landa med et sekretariat i Polen. Hele prosjektet strekker seg altså fra Estland ved Finskebukta til Hellas ved Egeerhavet gjennom land som til dels er djupt nede i depresjon, eller som i det minste har en svak industriell basis. Det er også helt konkrete utviklingsplaner for Estland og Litauen.
Partene tar sikte på at antall studenter fra regionen som skal studere i Kina skal dobles på kort sikt.
Renminbi og kapitaleksport
President Xi Jinping har sagt at Kina vil slutte å bruke sin enorme valutabeholdning på å kjøpe amerikanske statsobligasjoner. Nå vil man i stedet bruke dollaroverskuddet til å investere i realverdier over hele verden. Avtalene som er inngått på Balkan legger opp til at kontraktene gjøres i yuan renminbi og ikke i dollar. Dette er enda et skritt i Kinas langsiktige strategi for å frigjøre seg fra dollarens grep og utvikle et alternativt internasjonalt valutasystem.
Også militært samarbeid
Det går ikke fram av pressemeldingene hvor mange land i CEE-sonen som har drøftet militært samarbeid med Kina, men det er klart at dette i hvert fall har stått på dagsordenen i møtene med Makedonia og Serbia.
Det er uhyre interessant å legge merke til den store forskjellen på USAs og Kinas strategi. USA har knapt noen ting å tilby i retning av investeringer, hvis det da ikke dreier seg om rene ressursran som i Ukraina, men desto mer å komme med når det gjelder regimeskifter og krigstrusler. Kina på sin side, konkurrerer på den måten USA i sin tid var overlegen på, nemlig gjennom investeringer og handel.
Les også:
Økonomisk krig med Kina? I så fall taper USA
