Når kommer krakket?

7

«Når kommer krakket?» spurte en av mine lesere her om dagen. «Du må skrive om det.» Hadde jeg visst det sikkert, kunne jeg ha finansiert en revolusjonær bevegelse gjennom å spekulere på børsen, som Friedrich Engels sa. En ting er sikkert: Krakket kommer. En annen ting er høyst sannsynlig: Det kommer i oktober. Det usikre er: hvilket år?

bank run 1929 krakk

Krakket kommer

Jeg møtte tilfeldigvis Trygve Hegnar på en tilstelning for et par måneder siden. Og jeg tenkte at her har vi et orakel. Så jeg spurte som min leser: Når kommer krakket, Hegnar? Og han svarte: Det kommer ikke noe krakk! Økonomien er kjernesunn.

Jeg er glad for at jeg ikke bruker Hegnar som finansrådgiver. For det første kommer det alltid et krakk, og for det andre er økonomien alt annet enn kjernesunn.

Den kapitalistiske økonomien utvikler seg i sykler. Hvis den har vært gjennom en lavkonjunktur kommer det en periode med stadig økende økonomisk aktivitet. Investeringene øker, arbeidsløsheten faller og børsene når stadig nye rekorder. Men en dag sprekker det, slik det gjorde i 1929 eller i 2008. Krakket kommer og børsene faller som steiner. Investeringene faller, økonomien trekker seg sammen og arbeidsløsheten øker. Sådan er kapitalismen. Man trenger ikke å være spåmann eller marxist for å slå fast dette. Det er nok å se på statistikken:

konjunktursvingninger norge

Grafen viser høy- og lavkonjukturer i Norge før 2008. Som en kan se har det vært ca. en ordentlig lavkonjunktur hvert tiår etter annen verdenskrig. Krakket i 2008 med lavkonjunktur i 2009–2010 kom derfor litt tidlig i forhold til trend. Så krakket kommer, vær du trygg.

Forrige krakk kom i 2008, den såkalte finanskrisa, og det var et av de aller styggeste:

verdens industriproduksjon

Grafen viser at krakket i 2008 var langt alvorligere enn «dot-com»-krakket i 2001. Og sjøl om industriproduksjonen raskt gikk opp igjen, har lavkonjunkturen fortsatt. Den måles gjerne i hvor lang tid det tar før produksjonen igjen når opp på det nivået den hadde før krakket. Denne gangen har det tatt lengre tid enn under krisa på 1930-tallet.

Krakket kommer i oktober

Av en eller annen grunn pleier krakkene å komme i oktober. Det skjedde i 1929, 1987 og 2008 bare for å nevne noen av de store. Det kan hende det kommer av at i oktober ser selskapene om de vil klare årets mål eller ei. Ser de at de ikke vil klare det, forsøker de antakelig å sikre seg, og så er kjøret i gang.

Mens dette skrives har vi en slik oktoberkorreksjon. Børsene faller over hele verden. Det betyr ikke nødvendigvis at dette er begynnelsen til et nytt krakk. Men milliarder av dollar er i hvert fall forduftet de siste ukene.

oktober børser

Grafene viser fra venstre den amerikanske DOW-indeksen, den tyske DAX og den britiske FTSE. Men om ikke den virkelige økonomien har gått noe særlig opp siden 2008, så har børsene gått til himmels. Fallet de siste ukene er foreløpig bare en dump i veien på en kurve som bare har gått oppover.

Og det er det andre punktet der Hegnar tar feil. Økonomien er alt annet enn sunn. Både The Federal Reserve i USA og Den europeiske sentralbanken har holdt på med det de kaller kvantitative lettelser for å prøve å sparke økonomien i gang igjen. Det betyr i praksis at de har «trykt penger», eller i virkeligheten økt den digitale pengemengden. Teorien deres sier at dersom finansinstitusjonene får mer tilgjengelig kreditt vil de før eller siden låne ut til produksjon, og så vil oppgangen komme. Det er bare det at det er aksjemarkedet som har slukt disse monopolpengene. Og eierne har brukt dem til å øke sin profitt og sine personlige formuer. Oppgangen har ikke kommet. Storbritannia er det eneste av de store europeiske landa som har hatt en slags vekst, og der har arbeiderklassen opplevd det største fallet i reallønn som noen gang er registrert siden statistikken ble opprettet i 1862 (eller omtrent da Karl Marx begynte å skrive Kapitalen)! Etter finanskrisa har 93% av all inntektsøkning i USA gått til de 1% rikesteMen det var de superrike, de 0,01% som forsynte seg med 37% av dette igjen.

«Det er annerledes denne gangen»

Foran et krakk pleier kapitalens ideologer å si at krakk, det var før det, «det er annerledes denne gangen». Før dot-com-krakket i 2000 het det at «nå har vi den nye økonomien, så det er annerledes denne gangen». Liknende ting ble sagt under den ville spekulasjonsbølgen i 2007. Men krakkene kom nå da. Og det samme sies nå.

Og kanskje er det litt annerledes denne gangen, men på en annen måte enn de mener. Jeg ser et par ting som er annerledes:

  • Sentralbankene har brukt våpenet sitt med å trykke penger uten at det har ført til oppgang. Det er lite som tyder på at mer av det samme vil hjelpe.
  • Bankrentene er satt ned til nesten null – uten at det har ført til flere investeringer. Lavere kan de ikke settes.
  • I 2007 var de «framvoksende økonomiene», Kina, India, Brasil med flere i god form, og hadde stor vekst. Det har de ikke nå. De har tvert om raskt fallende vekst og sine egne bobler å slite med.
  • Under press fra USA har EU og en del andre land vedtatt sanksjoner mot Russland. De har allerede ført til markant nedgang i eksporten og fall i produksjonen. Ikke noe marked står klart for å ta over.
  • Gjelda og underskuddene er verre enn i 2007.

Og naturligvis: Det er gått sju år siden finanskrisa startet i 2007. Vi skulle nå etter vanlige skjemaer ha vært midt oppe i en høykonjunktur med rakst økende produksjon og fallende arbeidsløshet. I stedet ser vi at det europeiske kontinentet er fanget i en langvarig depresjon. Det er mulig at sentralbankene kan få økonomien til å hangle gjennom til neste oktober før krakket kommer for alvor. Men alle priser er nå så manipulerte at knapt noen aner hvor de vil legge seg når musikken slutter å spille.

Alt dette gjør at når krakket først kommer, så tyder alt på at det blir ei enda verre krise enn den i 2008. Det eneste som kanskje kan få fart på sakene igjen er opprustning til en ny storkrig. Den saken har jo Jens Stoltenberg fått i oppgave å jobbe med.

 

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. Det finns ju andra cykler också, som har med storskaliga teknikskiften att göra. Som när ånga, elektricitet, bensinmotor slog igenom och orsakade jättelika ökningar av produktivkrafterna. ‘Datorrevolutionen’ är den senaste, men frågan är om den kanske fungerar annorlunda än tidigare teknikskiften. Produktivkrafterna fortsätter att öka men drar inte med sig resten av ekonomin på det sättet som exempelvis fordonsindustrin gjorde tidigare. En del ekonomer resonerar nu om en långvarig stagnation. Kapitalisterna investerar inte i produktion längre (åtminstone inte i de gamla industriländerna). De spekulerar.

    Från 1870-talet och ungefär 20 år framåt var det långvarig stagnation i kapitalismen. Undrar om reallönesänkningarna för engelska arbetare på 1860-talet kan ha orsakat detta genom att minska den köpkraft som krävs för att hålla systemet igång?

    • Tror du er inne på noe viktig i første delen av innlegget ditt.
      Ser ut som om Chineserne er klar over forholdene. De investerer tungt på kjernekraft, og har over tyve stk topp moderne anlegg under bygging.
      Vesten, derimot går motsatt vei, på mange måter «tilbake i tiden», med satsing på vindmøller og beskatning av CO2. Samtidig beholder man kjernekraftanlegg som er gått ut på dato, og som representerer en betydelig miljøfare.

  2. Ikke første gang Hegnar bommer på det som skjer i verden. Før nedturen i 2008, brukte han begrepet «Krakkamerater» om seriøse økonomer som satte fingeren på det som senere gikk galt.
    Når det gjelder dagens situasjon er jeg enig i din analyse. Krakket kommer.

    Selv tror jeg, vi vil få se klare tegn allerede i 2014. Årsaken til dette er all propagandaen vi blir foret med, at alt går nå bedre. Nedgangen i USA er over, børsen stiger, arbeidsløsheten synker, og folk har begynt å bruke penger på hus og biler igjen. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle. I følge John Williams side: «Shadow Government Statistics», http://www.shadowstats.com , der han beregner arbeidsløsheten i USA, i henhold til tidligere praksis, er den ikke 5,8%, som er det offisielle tallet, men nærmere 25%. At børsen stiger, er fordi man gjør store summer tilgjengelig til nær 0% rente. At «folk kjøper biler», er fordi man inkluderer biler produsert, ikke solgt. Hvis de som kjøper hus er vanlige boligsøkere, hvordan har det seg at bankene sier opp tusener av ansatte i utlånsavdelingene sine? I Europa ser det heller ikke særlig bra ut. Og i resten av verden er dollaren under press, fordi den i større og større grad blir erstattet av avtaler, der man ikke lenger benytter dollaren som «reservevaluta» for å handle varer og tjenester landene imellom.

    Så hvorledes skal myndighetene, som selv er rekordsterkt forgjeldet, komme seg ut av denne situasjonen?
    Det finnes ikke lenger noen vei ut, så de også vet at krakket kommer. Det samme gjelder Makteliten som styrer fra kulissene.
    Vi må da anta at de finner en løsning, der de søker plassere skylden hos andre enn dem.
    I denne prosessen vil propaganda være et viktig middel. Tar man utgangspunkt i dagens propaganda, ser det ut som man forbereder befolkningen på følgende alternativer: Krig i Midtøsten, Ebola, Cyberattack, ISIS-terror i USA/Europa.
    Skylden skal legges på Syria/Iran.

    Litt overasket over at Hegnar ikke innser dette.

  3. Så vidt jeg har forstått har USA fått med seg Saudi Arabia i kampen mot Russland. Russisk økonomi er i stor grad basert på olje. Ved at Saudi Arabia etter Obamas ønske har økt produksjonen kraftig, har oljeprisene godt ned. Det taper Russland store penger på. konsekvensen for Norge er at en så lav oljepris også veldig brått gjør flere norske felt ulønnsomme. Det betyr at tusenvis av norske arbeidsplasser innen vedlikehold, supply og logistikk er i fare. Fra et miljø/klimamessig synspunkt er ikke dette bare negativt. Memn får å redde norske jobber burde en slik overgang til å la mer av oljen bli liggende skje mer gradvis enn ra en måned til den neste.

    Det er også et spørsmål om hvor lenge USA selv kan klare en slik oljekrig. Synkende oljepris gjør flere amerikanske skifergassprosjekter ulønnsomme. Og det var jo gjennom å forgifte grunnvannet gjennom skivergassutvinning USA skulle gjøre seg uavhengig av olje fra Midt-Østen. En langvarig oljekrig USA/SAudi mot Russland kan derfor tvinge Obama til å sende flere tropper til Irak/Syria. Kan dessuten EU klare seg uten olje og gass fra Russland når tyske kullgruver og norske oljefelt blir ulønnsomme pga lav energipris?

    Nå som USA ikke lenger eksporterer kjøtt til Russland, har amerikanske bønder fått problemer. Russland har derimot inngått en importavtale med Brasil om kjøtt derfra. Usa vil heller ikke selge teknologi til Russland, men Russland styrker nå avtalene med Israel og India. Israel var i mange år i nært samarbeid med apartheid Sør-Afrika. Det samarbeidet sa Mandela nei til. Deretter ble Tyrkia Israels beste venn helt til Israel drepte tyrkere på båtene til Gaza. Putin skryter av Israel som et russisk-talende land siden 1/4 av befolkningen kommer fra Russland og Russland er hakk i hæl på USA i antall turister til Israel. Både Golda Meir og Ben Gurion kunne russisk og glemte aldri at Sovjet var tidlig ute med å godta staten Israel og større staten med våpen fra østblokken som Ben Gurion mente var viktig for at Israel overlevde de første årene. Israel har heller aldri i FN stemt mot Putins overtakelse av Krim. Putin har derfor bedt Israel ble med i det frihandelsområdet for tidligere sovjetsoldater han jobber for. Siden USA har sendt Israel noen av sine beste rakettsystemer, er Obama redd for teknologilekkasje.

    Israel legger vekt på at både Israel og handelspartnerne Russland, India og Kina har et felles muislimproblem. De nye rakettene som India har satt opp i Kashmir rettet mot Pakistan, er selvsagt lagd i Israel. India hjelper også Israel med å skyte opp satelitter. Russland og India inngikk for noen år siden en avtale om å bygge et nytt jagerfly for Russland skulle ta seg av mekanikken og India det digitale. Hvis Israel blir med på dette samarbeidet vil nok et israelsk-russisk-indisk jagerfly bli både bedre og billigere enn hva norske forasvaret har kjøpt.

    Men for å komme tilbake til mitt hovedpoeng. Det virker som om USA og EU tror at vesten fremdeles er verdens økonomiske navle og at en boikott av Russland lett kan vinnes. Spørsmålet er om Russland likevel kan klare seg ved å handle mer med Brasil, Israel, India, Kina, Korea o.s.v. Kanskje vil boikotten slå tilbake på USA og EU?
    Kursene på vestens børser er alt på vei ned grunnet kombinasjonen eurokrise/lave oljepriser/boikott. Vil en Høyre/Frp regjering klare å fikse en slik krise?

  4. I likhet med Trygve Hegnar har heller ikke jeg tro på noe børskrakk i tradisjonell forstand. ‘Det er penger nok’ i det finansielle system til å holde det gående. Lenge. Men jeg er ikke enig i at ‘verdens økonomi går så dårlig’. Det er en illusjon som skapes for å berolige verdens mange arbeidsledige. Den går så bra som vi kan forvente oss. Det som er feil er ‘inntektsfordelingen’. Både globalt og i hvert enkelt land. Når det er de facto 50 millioner arbeidsløse i EU – er det komplett umulig å få til en økonomisk vekst stor nok til å akkumulere alle disse inn i arbeidsmarkedet. – Samtidig ‘lager stadig færre mennesker mere og mer produkter’. Arbeidstiden må kortes slik at de jobbene som finnes kan deles på flere. Dette er nødt til å komme!

    • Børskrakk kommer alltid, med 7–10 års mellomrom. Å hevde noe annet er å hevde at kapitalismen plutselig har funnet på noe helt nytt som aldri har eksistert før. Den store pengemengden i den finansielle systemet er i seg sjøl en del av problemet. Dette er gjeld. Det er fiat-money uten kontakt med den materielle produksjonsvirksomheten. Altså er det en boble. Nå er det ikke bare jeg som mener dette. Det mener også Claudio Borio i Bank of International Settlements. http://deutsche-wirtschafts-nachrichten.de/2014/10/21/maechtigste-bank-der-welt-warnt-zum-dritten-mal-vor-einem-crash/
      Du sier at «det går så bra som vi kan forvente oss». Hvis man bare har lave nok forventinger, så er jo dette et sjølinnlysende utsagn. Men faktum er at Europa er inne in et triple-dip-recession på et punkt i konjunktursyklen da det etter alle solemarker skulle ha vært vekst og full aktivitet (6-7 år etter krakket). Det som skjer er jo ikke at arbeidstida forkortes, men at stadig flere jobber tvungen deltid til lavere lønn.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.