Krig som forretning: Spekulanten Soros advarer mot fred i Ukraina

0
Geroge Soros er fast inventar på møtene i milliardærklubben World Economic Forum.

Krig som forretning: Spekulanten Soros advarer mot fred i Ukraina

George Soros som er en av verdens rikeste menn har investert tungt i regimeskifte i Ukraina gjennom støtte til Maidan, og tydeligvis også gjennom å spekulere enda tyngre i en økende konflikt. I en kronikk i New York Review of Books går han til et voldsomt angrep på Vladimir Putin, og samtidig advarer han mot at Putin og Petro Porosjenko skal komme til en fredlig løsning av konflikten i Ukraina etter parlamentsvalget. Soros forlanger at EU og Det internasjonale pengefondet skal bla opp 20 milliarder dollar umiddelbart – med løfte om mer.

Deutsche Wirtschafts Nachrichten (DWN) analyserer bra hva dette handler om.

Soros, som roser seg selv for sin støtte til den anti-russiske bevegelsen i Ukraina, med millioner til   «politiske aktiviteter, støtte til håpefulle unge mennesker og lignende», har satset på at Ukraina kommer helt inn i USAs innflytelsessfære. Han har stolt på at han får en «bailout» for sine spekulasjoner, som han antakelig har investert i obligasjoner. Han har veddet sånn for senere å være i stand til å investere i råvarer og industriaksjer i Ukraina.

Men dersom det blir en avspenning mellom Ukraina og Russland, skriver DWN, så er det sannsynlig at det også blir en gjeldsreduksjon. Og blir det en gjeldsreduksjon, så taper spekulantene 50% av det de har investert. «Genau da liegt des Pudels Kern», som vi sier på norsk. Soros har spekulert i råtne ukrainske papirer i sikker forvissning om at kavalleriet til IMF og EU vil komme å redde ham. Men nå risikerer han å gå på en stjernesmell.

Derfor denne desperate appellen til IMF og EU om å pøse milliarder inn i Ukraina for å holde konflikten gående. Men, skriver DWN, disse institusjonene har tydeligvis gjort det klart for spekulantene at de må være med på å bære byrdene, fordi Ukraina er et fat uten bunn, og vil uansett koste vestlige skattebetalere enorme summer.

Observatører sier til DWN, ikke uten en viss Schadenfreude, at det hadde vært morsomt om det for en gangs skyld var spekulantene som fikk svi.

 

Forrige artikkelRoma: Èn million mennesker i demonstrasjon mot den økonomiske politikken
Neste artikkelFabelen om «sivilsamfunnet»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).