Krisa blir verre – men #Occupy-bevegelsen blir sterkere

0

Bilprodusentene merker nå den økonomiske krisa til fulle. Finanskrisa i 2008 førte til et umiddelbart fall i bilsalget. I Spania er bilproduksjonen halvert siden toppåret i 2007, fra 1,6 millioner biler til 800 000. Bilproduksjonen i Italia er redusert med 25 % fra 2,3 millioner til 1,75 millioner. I 2011 har omsetninga tatt seg litt opp. Produsentene hadde så smått begynt å håpe på en liten vekst i 2012. Men nå er de i ferd med å gi opp, skriver Financial Times.

Både Peugeot Citroën, Renault, General Motors og Ford har nå bestemt seg for å stenge fabrikkene enkelte dager for å holde lagrene nede. De frykter alle at markedet kommer til å krympe i 2012.

General Motors har bestemt seg for å stenge anleggene til Opel-Vauxhall i Spania 60 dager i 2012, og ha stengt 20 dager i 2011 på fabrikken i Eisenach i Tyskland.

Også andre sektorer merker krisa. Nederlandske Philips kutter 4500 jobber for å holde profitten oppe. I følge MarketWatch er forventningene til vekst neste seks måneder de laveste siden februar 2009, altså kort tid etter Lehman Brothers-konkursen.

Den britiske finansministeren George Osborne sier at denne krisa blir mye verre enn han hadde trodd, og britisk økonomi gikk i full stillstand i oktober 2011.

Les Michael Roberts’ utmerkete blogg om dette.

Den økonomiske krisa vi er inne i er allerede større enn den krisa som startet med krakket på New York-børsen i oktober 1929, og nå ser det ut som den vil forsterke seg ytterligere.

Les mer om dette i Sammenbruddet.

#Occupy-bevegelsen reiser kravet om makta i samfunnet (Economist)

Ingen tillit til politikerne eller systemet

#Occupy-bevegelsen oppnådde å utløse demonstrasjoner og aksjoner i 1500 byer over hele kloden 15. oktober 2011. Den aller største av dem fant sted i Roma. Dette er den første verdensomspennende aksjonsdagen av denne typen, og den viser at folk ikke lenger finner seg i at multimilliardærene og deres lojale politikere ødelegger framtida og ødelegger kloden.

#Occupy-bevegelsen retter seg mot kapitalismen slik den arter seg i dag, og den reiser spørsmålet om en helt annen type samfunn – uten utbytting og uten økologisk ødeleggelse. Den retter seg mot de rikeste og mektigste kapitalistene – den ene prosenten som suger til seg det meste av verdens overskudd.

Grafen viser at den rikeste 1% i USA i 1980 hadde 9,1% av all inntekt og i 2007 sikret seg 23,5%.

I Sammenbruddet varsler jeg at slike bevegelser må komme. Det var aksjonene på Tahrir-plassen i Kairo som startet det hele, og som har inspirert folk over hele verden. Det er også noe helt nytt. Det er en friskhet og et perspektiv over aksjonene som kan sammenliknes med revolusjonene i Europa i 1848 og Pariskommunen i 1871.

Siden denne krisa bare vil bli verre og bare vil avdekke at dagens økonomi og politikk er totalt ute av stand til å tilfredsstille folks behov, vil bevegelsen måtte utvikle seg både i dybden og i bredden. Foreløpig handler det om nærmest en symbolsk okkupasjon. Men når arbeidsløsheten blir verre, infrastrukturen bryter sammen og det blir spørsmål om å overleve, vil det bli snakk om virkelig okkupasjon – av fabrikker, av bydeler og hele byer. #Occupy er direkte demokrati i praksis, og peker ut en retning for en ny måte å organisere samfunnet på. Her har den noe viktig felles med Pariskommunen.

I Sammenbruddet prøver jeg å vise hvordan sosialistisk og kommunistisk tenkning må frigjøre seg fra dogmer og ta opp i seg de nye tankegangene som vokser ut av bevegelser av denne typen. Til sammen peker de i retning av det jeg har kalt Kommunisme 5.0.

Multimilliardærene skremt av protestene

De rikeste av de rike, som er sjølve målskiva for protestene, har fått med seg dette, og påstår at de forstår protestene, skriver Financial Times. «Jeg skjønner både noe av angsten og raseriet,» sa John Stumpf, toppsjef i Wells Fargo. «Arbeidsløsheten er altfor høy, og folk lider, vi har fått med oss det,» sa han da han presenterte selskapet rekordfortjenste. Jeff Immelt, sjef for General Electric, sa også at han forsto raseriet bak #Occupy-bevegelsen.

En gallup i New York sier at 73% av de spurte sympatiserer med #Occupy-bevegelsens kritikk av finanskapitalen. Andre undersøkelser viser at bevegelsen har større støtte blant amerikanerne enn Tea Party-bevegelsen.

Working America, som er den seksjonen av AFL-CIO som organiserer arbeidere fra arbeidsplasser uten avtale, har fått omtrent 25,000 nye medlemme bare sist uke, stort sett takket være de høyst synlige protestene. Dette forteller Karen Nussbaum, daglig leder av Working America.

Oppdatering: Generalstreik i Hellas

Hundretusener av grekere gikk 19. oktober 2011 til 48 timers generalstreik mot regjeringas nedskjæringspolitikk og mot EUs politikk overfor Hellas.

Grekerne går til opprør mot nedskjæringene
Forrige artikkelProvokatørene i Roma
Neste artikkelDet kommende sammenbruddet i norsk oljeproduksjon
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).